Dyr og folk

Bakgårdskatt

Bakgårdskatt er historien om hvordan noen få, driftige ildsjeler, fikk løst utfordringen med store kolonier med hjemløse katter i Trondheim på 1980-tallet. I dag består arbeidet i hovedsak av å rykke ut til katter som er skadd eller drept i trafikken, og omplassering av katt.

Alle foto: Jørgen Kvam

Bakgårdskatt er en ideell organisasjon som holder til i Trondheim. Bak den omfattende driften er det i dag kun to ildsjeler – Bente Johanne Værnes og Vibeke Tolnes Olsen. Når Dyr og Folk tar kontakt og ber om et intervju, ønsker de at vi skal fokusere på kattene – og ikke menneskene som står bak driften i dag.

Inger Marna Beskeland

En person man likevel ikke kommer utenom, er avdøde Inger Marna Beskeland. Inger Marna Beskelands utrettelige arbeid for hjemløse katter, er godt kjent blant de som har jobbet aktivt med dyrevern i Trondheim.

Beskeland bodde i flere år i Oslo, og ble der kjent med de som etablerte Foreningen for omplassering av dyr. Da hun kom tilbake til Trondheim, så hun at det ikke var noen aktive organisasjoner i Trondheim som hjalp hjemløse katter, hunder, fugler og andre smådyr. Beskeland etablerte derfor F.O.D i Trondheim i 1981. Fra foreningen ble etablert og fram til 2005, ledet Beskeland FOD. Hun jobbet også svært aktivt i organisasjonen.

I 2005 trakk hun seg som leder, og i 2007 trakk hun seg helt ut av FOD i Trondheim.

Les også: En katt med tre bein

Bakgårdskatt tar form

– Bakgårdskatt startet med at Inger Marna på midten av 1980-tallet leste om to eldre søstre, søstrene Torgersen, som matet hjemløse katter i Midtbyen. På nettene, etter full jobb, og mye arbeid i F.O.D Trondheim, dro Inger Marna til Midtbyen og hjalp til med mating av katter i ulike kattekolonier i Kjøpmannsgata, på Domkirkegården, ved Waisenhuset og på Sluppen. Inger Marna ønsket å fange inn kattene og kastrere dem, slik at det ble slutt på ynglingen, men dette ønsket ikke søstrene Torgersen. Da den ene søsteren etterhvert døde, og den andre ble innlagt på sykehjem, startet Inger Marna med innfanging av kattene. Ingen av kattene var menneskevante. Dette var katter som i generasjoner hadde levd som hjemløse. Inger Marna innså at det ville bli svært kostbart å få kattene helsesjekket, kastrert, vaksinert og markbehandlet. Hun startet derfor Bakgårdskatt som et prosjekt i 1988, under organisasjonen F.O.D Trondheim. Prosjekt Bakgårdskatt hadde eget regnskap. Etterhvert som folk donerte penger, ble kattene fanget inn og helsesjekket, kastrert, vaksinert og markbehandlet. Ingen av kattene var menneskevante, og kun en av kattene ble derfor omplassert. Den fikk leve livet som «fjøskatt» på Skatval, forteller Bente og Vibeke.

Da de eierløse midtbykattene ble kastrert, stoppet ynglingen, og problemet med store kattekolonier i området ble løst. Men utfordringene med eierløse katter var slett ikke over.

Les også: Kastrering av katt

Arbeidet videreføres

– Bakgårdskatt fortsatte som et prosjekt, ettersom Inger Marna så behovet for å ivareta de redde kattene FOD ikke tok inn. Dette var kattene som ikke var menneskevante fra fødselen av, de «ville bakgårdskattene». Hun hadde disse kattene i fosterhjem hjemme hos seg selv. I perioden 1988 – 2007 driftet Inger Marna Bakgårdskatt og F.O.D parallelt, før hun i 2007 trakk seg ut av FOD, og viet all sin tid til Bakgårdskatt, nå som en egen omplasseringsorganisasjon. Inger Marna var aktiv i Bakgårdskatt frem til høsten 2014. I november 2015 døde Inger Marna, men hennes arbeid for kattene videreføres av oss to som samarbeidet med henne i flere tiår, sier Bente og Vibeke.

Les også: Søte kattunger

 Omplasserer eierløse katter

– Hva slags arbeid gjør Bakgårdskatt?

– Bakgårdskatt tar ansvar for, og omplasserer eierløse katter som blir meldt inn til oss, primært fra Trondheim og omegn. Hvis vi ikke finner eier gjennom etterlysning, omplasserer vi kattene til nye, gode hjem. Alle kattene blir helsesjekket, kastrert, vaksinert, id-merket og gitt markkur før de omplasseres. I tillegg tar vi ansvar for påkjørte katter, og jobber med holdningsskapende arbeid ut fra Lov om Dyrevelferd. Dette er oppgaver som tar mye av vår tid. Så lenge katteeiere ikke tar ansvar for å kastrere og id-merke kattene sine, vil behovet for organisasjoner som oss fortsatt være påkrevet, sier Bente og Vibeke.

Les også: Vi mistet hunden vår da vi var på ferie i Spania – slik fant vi henne igjen

Tar hånd om katter som er drept eller skadd i trafikken

Bakgårdskatt tar seg også av trafikkskadde og trafikkdrepte katter.

– Helt siden midten av 1980 tallet, har politiet i Trondheim tatt kontakt med oss når de har fåttmelding om katter som er påkjørt og skadet, eller død. Er katten skadet, henter vi den og tar den med til veterinær for behandling. Er den ikke chippet, passer vi på den til den er frisk. Dersom vi ikke finner eieren, blir katten omplassert til nytt hjem, sier Bente og Vibeke.

Etter iherdig innsats, har Bakgårdskatt etablert et samarbeid med Mesta, Trondheim By-drift,Sveviaog NCC om trafikkdrepte katter. Dette innebærer at politiet ringer Vegtrafikksentralen når de får melding om påkjørte katter. Vegtrafikksentralen ringer entreprenør som har ansvar for gjeldende veistrekning, som igjen gir Bakgårdskatt beskjed når katten er hentet inn. Dersom katten ikke er chippet, blir den fotografert og eier blir etterlyst via Facebook og på nettsiden www.dyrebar.no. Er katten chippet, kontaktes eier direkte. Bakgårdskatt oppbevarer døde katter på frys, slik at eier skal få mulighet til å begrave eller separatkremere den.

 Kun basert på frivillighet og donasjoner

– Hvor mange er dere i organisasjonen?

– Bakgårdskatt er en frivillig organisasjon som ikke mottar noen form for offentlig økonomisk støtte. Vi er to personer som deler det daglige arbeidet. Alt vårt arbeid med kattene, veterinærbesøk, innsamling av penger til drift, regnskap, skriving av Bakgårdsposten to ganger i året, og oppdatering av hjemmeside og Facebook utføres gratis på vår fritid, sier Bente og Vibeke.

– Vi jobber intenst med å skaffe penger til veterinærbehandling, medisiner, mat og sand til kattene. Dette gjør vi blant annet gjennom salg av støttemedlemskap, fjernadopsjon av traumatiserte katter som ikke kan omplasseres, julemarked, loddsalg, verving av grasrotgivere og så videre. Vi oppfordrer katteelskere til å gi donasjoner, minnegaver og arv. I tillegg jobber vi aktivt med å skaffe fosterhjem og adoptivhjem til kattene våre, sier Bente og Vibeke.

– Har dere behov for flere aktive medlemmer?

Vi har ingen medlemmer. Vi har støttemedlemmer, som bidrar med 250 kroner per år i støttemedlemskap, og har absolutt behov for mange flere støttemedlemmer, sier Bente og Vibeke.

Les også: Hva kan du gjøre hvis du har mistet kjæledyret ditt 

Få trafikkdrepte katter i 2018

– Hvor ofte rykker dere ut til katter som er skadet i trafikken?

– Det er svært ulikt hvor ofte vi rykker ut til trafikkskadde katter. Politiet ringer oss straks de får melding om katter som er påkjørt og skadet, og vi rykker straks ut. Vi må alltid være to personer når vi skal fange inn skadet katt, ettersom katten gjerne har slept seg vekk fra skadestedet for å finne en gjemmeplass. En skadet katt er både redd og smertepåvirket, derfor er det ikke alltid like lett å få den i transportbur. Noen ganger er dessverre katten død før vi rekker frem. Ettersom vi har avtale med entreprenører om at de henter inn de trafikkdrepte kattene, legger dem i en av våre frysere, og gir oss beskjed, slipper vi nå å rykke ut når det meldes om trafikkdrepte katter. Dette var noe vi måtte gjøre selv inntil vi klarte å inngå avtale med entreprenørene i 2013. Dette samarbeidet fungerer bra, sier Bente og Vibeke.

2018 har vært et år med uvanlig få innbragte trafikkdrepte katter.

– Vi har hittil i år fått inn 37 døde katter. Enkelte år kan det komme inn opp til 120 trafikkdrepte katter, i tillegg til de som er skadet. Når det har stått på som verst, har vi vært ute hver dag i løpet av en uke og hentet inn døde katter, sier Bente og Vibeke.

De fleste katter som blir påkjørt, dør

– Hvor stor andel av kattene dere rykker ut til er døde, eller dør siden av skadene, og hvor ofte har kattene skader som de overlever med?

– De fleste kattene som blir påkjørt, omtrent 98 prosent, blir dessverre drept umiddelbart av sammenstøtet. Av de kattene som overlever, har bilen nesten uten unntak truffet katten i bakkroppen. Dette medfører som oftest store bruddskader i rygg, bekken, eller bein. De fleste av disse kattene må, av dyrevelferdsmessige årsaker, avlives straks de er undersøkt av veterinær. Noen få har skader som lar seg operere. Disse kan bli friske, etter en periode med rekonvalesens. En gang opplevde vi en katt som var uskadd etter påkjørsel. Den var kun forslått og fortumlet, sier Bente og Vibeke.

 Krevende å finne eier når katten ikke er chippet

– Hvordan er arbeidet med å finne eiere til katter som er skadd eller drept i trafikken?

– Dersom katten er chippet, tar vi umiddelbart kontakt med eier på telefon. Hvis chippen ikke er registrert, eller eier har byttet telefonnummer og eventuelt har flyttet, driver vi detektivarbeid for å komme i kontakt med eier. Hvis katten ikke er chippet, tar vi bilder av katten, enten den er død eller skadet, og legger den ut på siden www.dyrebar.no og på vår egen Facebook-side – Bakgårdskatt trafikkdrepte katter i Trondheim og omegn. Har vi fått inn en påkjørt skadet katt, som veterinær vurderer kan opereres, går vi fra dør til dør med bilde av katten i nabolaget der den ble påkjørt, i håp om å finne eier, sier Bente og Vibeke.

www.dyrebar.no er en landsomfattende side om dyr som er savnet eller funnet.

 – Hva skjer dersom dere ikke finner eieren til en katt som er skadd?

– Hvis vi ikke finner eier, vil vi i samråd med veterinær avgjøre hva som blir kattens videre skjebne. Hvis veterinæren mener at operasjon er dyrevelferdsmessig riktig, tar vi kostnadene, og pleier katten inntil den kan omplasseres. Dersom utgiftene blir store, ber vi noen ganger om donasjoner via vår facebookside, og håper på å få hjelp til å dekke kostnadene, sier Bente og Vibeke.

Bakgårdskatt poengterer at alle ansvarlige katteeiere bør kastrere, og chippe kattene sine. I tillegg bør kattene vaksineres og helsesjekkes hvert år, og de bør få fire til seks markkurer hvert år.

Vær også klar over at katter opprinnelig kommer fra middelhavslandene og Afrika, og de bør derfor ikke være ute dersom det er alt for kaldt. Når temperaturen nærmer seg minus ti grader er det uforsvarlig å la katten være ute over tid. Katter som er ute i slik kulde har stor risiko for å få urinveisinfeksjoner, frostskader på poter eller ører, og de kan fryse tunga fast i metallgjenstander.

Les også: Hjemløs

Når bør du ringe Bakgårdskatt?

  • Dersom du ser en tilsynelatende eierløs katt i nabolaget. Bakgårdskatt kan gi råd om hva som må gjøres, og eventuelt hente inn katten til omplassering.
  • Dersom du ikke kan ha katten din lenger, kan Bakgårdskatt bidra med råd og hjelp.
  • Dersom du kjører på og skader en katt, eller finner en skadd eller død katt, har du plikt til å melde ifra. Dersom katten er død, ring Vegtrafikksentralen, på telefonnummer 175. Dersom katten er skadd, må den bringes til veterinær snarest. Ring deretter Bakgårdskatt, dersom katten ikke er chippet. Slik kan de, etter samråd med veterinær, eventuelt bidra økonomisk til at katten får adekvat medisinsk behandling.

Hva trenger Bakgårdskatt hjelp til?

  • Adoptivhjem for en av våre katter
  • Fosterhjem for en periode, for en av kattene, inntil vi finner et godt adoptivhjem.
  • Flere støttemedlemmer. Et støttemedlemskap koster 250 kroner i året.
  • Fjernadoptering av en av Bakgårdskatts traumatiserte katter.
  • Økonomiske bidrag. Donasjoner – både store og små, bidrar til at Bakgårdskatt kan hjelpe flere eierløse katter å få et nytt hjem.
  • Velg Bakgårdskatt som din Grasrotmottaker hos Norsk Tipping.
  • Gi minnegaver i forbindelse med dødsfall.
  • Gi arv til Bakgårdskatt.

Her kan du lese om hvilke fellestrekk Bakgårdskatt har funnet ved påkjørsel av katt, og hva du kan gjøre for å redusere sjansen for at dette skal skje med din katt.

Vil du vite mer?

Bakgårdskatt

www.dyrebar.no

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook