Dyr og folk

Besøksvenn med hund: Lise og Shabonee sprer glede

I stuen på sykehjemmet sitter Øystein. Snart får han et viktig besøk. Med det besøket kommer gjerne også minnene, men mest av alt gleden.

Alle bilder er tatt av Jørgen Kvam

Shabonee har Røde Kors-skjerfet sitt på. Hun vet godt hvem det er hun skal besøke, og hva som forventes av henne. Når hun og eieren, Lise Rånes, kommer inn i stuen på sykehjemmet, er det mange som livner til ved synet av den vakre, hvite hunden. Men ingen mer enn Øystein, som selv har hatt tre hunder av rasen samojed.

Shabonee stikker hodet opp i fanget og hendene til Øystein. Gjensynet er hjertelig.

Instruktør for andre besøksvenner

Lise Rånes er besøksvenn med hund gjennom Røde Kors i Trondheim. Selv har hun kennelen Chief Of Iroquoise, og har totalt syv samojeder. To av hundene hennes er utdannet besøkshunder, og Lise drar regelmessig på besøk til tre personer som bor i ulike institusjoner. Første gang hun fikk høre om Røde Kors besøksvenn med hund, var hun var rask til å melde seg på kurs for å bli besøksvenn. I dag er hun selv instruktør for slike kurs. Somojeden Tekawitha har vært besøksvenn sammen med Lise i tre år, og Shabonee har vært besøksvenn i ett år.

Les også: Hund i skolen: Slik kan hunder bidra til en bedre skoledag

600 besøksvenner med hund i Norge

Gjennom Røde Kors er det utdannet 600 besøksvenner med hund på landsbasis. Dette er frivillig, ulønnet arbeid – men arbeid som gir mye. De som får besøk er personer på sykehjem, i omsorgssentre, på skoler, hjemme og andre steder der det er spesielt behov for kontakt, lek og nærhet.

– Hvorfor ble du besøksvenn med hund?

– Jeg fikk høre om det. Jeg brenner for barn og unge, og er utdannet barnevernspedagog. Dessuten har jeg en mormor som er dement og veldig glad i hunder, sier Rånes.

Ettersom Rånes besøker personer med ulike behov, varierer det også hva de gjør sammen.

– Jeg besøker også en ung dame på 27 år. Vi går tur sammen, og hun viser en enorm glede på disse turene. Hun og hunden er bestevenner, og vi har en fast benk der vi bruker å sitte og prate, sier Rånes.

Les også: Dyr og vennskap

Gir mye

Det første møtet med Øystein, var en sterk opplevelse.

– På kennelsiden min på Facebook deler jeg opplevelser fra hverdagen med hundene mine. Etter ett innlegg fra Spre glede-dagen, tok Øysteins datter kontakt med meg. Øystein var på samme sykehjem som min mormor var på da. Hun spurte om jeg kunne stikke innom han, ettersom han hadde et spesielt forhold til samojeden. Det første møtet var utrolig sterkt. Han begynte å gråte da han traff hunden, sier Rånes.

Ettersom Øystein er dement, må han minnes på besøket, og hvem som kommer, hver gang.

– Men han smiler og er så glad. Vi snakker sammen, mye om samojeden. Han er en fantastisk mann. Jeg vet at jeg gir han mye glede gjennom disse besøkene. Han takker alltid masse, og besøket gir meg så mye. På den avdelingen han er på, er det mange som er ganske dårlige, så det er bare et par andre som har den samme entusiasmen. Der mormor er, er det full jubel når jeg kommer på besøk med hund. Alle prater og koser med hunden. Det vi gjør er å spre glede, sier Rånes.

Husker mer, og prater mer

Forskning viser at nærkontakt med dyr kan ha en positiv effekt på helsen. Det kan blant annet bidra til å redusere stress, senke blodtrykket, og til å motvirke depresjon.

Andre effekter man ser ved bruk av hund på sykehjem, er at dyreassistert terapi kan brukes til å oppnå bestemte behandlingsmål, eller for å bedre trivselen og pågangsmotet til pasientene.

Rånes merker at besøkene kan bidra til at de som får besøk husker mer, og at de prater mer.

– Noen prater ikke med andre folk, men de prater med hundene. På sykehjemmet der mormor er, gikk vi på tur med hunden og flere fra avdelingen, en dag tidlig på sommeren. Da jeg kom tilbake etter ferien, kom en dame som ellers var veldig preget av demens, bort til meg: «Ja, vi skal vel på tur nå», sa hun. Hun husket at vi hadde gjort det før. Det betyr utrolig mye, sier Rånes.

Les også: Å klappe en hest

Fantastisk å få dele det beste jeg har

Rånes opplever at besøkene gir henne veldig mye.

– Jeg blir rørt hver gang jeg snakker om det. Jeg synes det er vakkert å få lov til å gjøre slikt for eldre. Det er fantastisk å få dele det beste jeg har på denne måten. Jeg er stolt av hundene mine, de er dyktige i jobben sin, sier Rånes.

Hva kreves av en besøkshund?

Hundene er godt kurset i det de skal gjøre. Det er ikke alle hunder som passer til å være besøkshund.

– Kursene som Røde Kors holder for de som ønsker å være besøksvenn med hund, er nå like i hele landet. Det handler i stor grad om å lære eiere å tolke hvilke signaler hunden deres formidler, og beskytte den for unødige situasjoner eller farer som kan oppstå. Det dreier seg også om å avdekke om hunden passer som turhund, én-til-én hund, eller i grupper. Det er en veldig slitsom situasjon, så vi sier at et besøk skal vare i maksimalt 45 minutter, sier Rånes.

Når hundene hennes får på seg Røde Kors-skjerfet, da er de på jobb. Da skal de kunne gå rolig i bånd med kontakt, og både få og tilby kos.

– Jeg ser at hundene synes det er kjekt å være på besøk, men om vi skal to plasser på én dag, bytter jeg hund, sier Rånes.

Mange står på venteliste

Ifølge Røde Kors er det i dag mange som står på venteliste og ønsker seg besøkshund – langt flere enn de som i dag får besøk. Heldigvis er også interessen for kursene stor.

– Vi arrangerer kurs to ganger i året. Som regel er interessen stor, men det må passe for dem som deltar å være med i to hele helger, fra 10-16 hver dag, sier Rånes.

Av deltagerne kreves det at man viser progresjon fra første kurshelg til andre kurshelg. Da handler det først og fremst å vise at man forstår hunden. Det er mange praktiske oppgaver som skal løses, blant annet det å gå gjennom en dør, å omgås masse folk, og beholde roen om det brått blir hektisk.

– På en institusjon kan det komme ambulanser, og det kan hende at folk løper gjennom korridorene. Hundene må også takle at eieren går i fra dem, hvis man for eksempel må bidra med førstehjelp. Hundene må tåle å få litt hardhendt behandling, og de må klare å dempe seg selv hvis de blir stresset, sier Rånes.

Alle disse oppgavene krever en hel del – både av hunden, og av eieren.

– Det vi lærer på kursene handler mye om sikkerhet. Vi skal tross alt fronte Røde Kors. Det vi lærer på kursene handler mye om sikkerhet, både for hunden og for den vi besøker, slik at det ikke skal oppstå uønskede situasjoner, sier Rånes.

Se alle bildene fra vårt besøk ved å bla i bildegalleriet:

 En glad hund på jobb

På sykehjemmet sitter Øystein på rommet sitt. Hendene hans stryker vant over Shabonee, og trikser med en godbit som hunden får.  Til å begynne med er han stille, men Lise kjenner han godt nå, og viser bilder og videoer av sine egne hunder, og av samojedene Øystein hadde.

Så begynner de å prate. Om hund, og om oppdrettere de har kjent, og områdene der Øystein brukte å gå på tur med sine hunder.

Shabonee logrer, og viser med hele kroppen at dette er en god jobb for henne.

Når besøket er over, og Shabonee og Lise er på vei mot heisen, kommer to damer gående fra stuen. De har sett etter Shabonee, og passer på å få stryke hendene gjennom den myke, fine hundepelsen. Denne gangen fikk de ikke sett så mye til henne. Men når Lise og Shabonee kommer tilbake neste gang, får de kanskje litt mer tid til kos, de også.

 Dette er blant kravene som stilles til Besøksvenn med hund:

  • Hilse rolig på en fremmed som står/sitter/ligger
  • Berøring, en eller flere personer klapper på hunder (samme side/begge sider)
  • Takler hunden å bli holdt fast, dratt inn mot, eller i en klem
  • Rolig opptreden rundt barn
  • Være sosial og tilgjengelig – spesielt rundt fremmede mennesker
  • Avstå fra reaksjon på provokasjon mot hund og noen er truende mot fører
  • Takle håndtering, se i ører og på tenner, løfte på poter, bli flyttet.
  • Fornuftig reaksjon når det kommer ukjente ting/hendelser
  • Fornuftig reaksjon ved uventede og brå forstyrrelser, synsoverraskelse og en lyd
  • Linjeføring, gå pent i bånd i rolige og aktive omgivelser
  • Ressursforsvar fraværende
  • Trivelig mottak av godbiter, samt avstå fra godbiter på kommando
  • Behersket og kontrollerbar oppførsel i lett lek
  • Evne til å bli igjen om fører forlater
  • Hundeførers opptreden og vurderinger underveis vurderes 

Vil du vite mer?

Røde Kors: Besøksvenn med hund

 

 

 

 

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook