Dyr og folk

Harepest hos dyr

Harepest er en bakteriesykdom som i hovedsak finnes hos ville dyr, og som særlig rammer hare og smågnagere. Kjæledyr, som hund, kan smittes, men får da ofte et mildt sykdomsforløp.

Harepest er en zoonose, det vil si at infeksjonen kan overføres fra dyr til mennesker. Smitten skjer særlig gjennom forurenset drikkevann – som infisert brønnvann og bekker, men også ved direkte kontakt med syke eller døde dyr, ved å puste inn støv med bakteriene, eller smitten kan overføres via blodsugende parasitter som mygg og flått.

Sykdommen gir hos mennesker influensalignende sykdom, eller den kan arte seg som lungebetennelse eller med sår som ikke vil gro.

Her kan du lese mer om hvordan harepest kan ramme mennesker (NHI.no)

Hunder kan smittes

Harer er særlig følsomme for infeksjon, og dør vanligvis av blodforgiftning få dager etter at den er smittet. Smittede harer uten symptomer, eller med tidlige symptomer kan bli felt under jakt. Disse utgjør stor smittefare for jeger og jegers familie.

Mange smågnagerarter dør av sykdommen, men her er det stor variasjon mellom artene.

Kjæledyr og husdyr regnes som lite mottagelige for sykdommen.

Hunder og katter blir i liten grad rammet av harepest, men hunder kan smittes ved fangst eller spising av smågnagere som lemen. De kan da utvikle forbigående symptomer som feber, slapphet, dårlig matlyst og ømhet i buken. Normalt går sykdommen over etter noen få dager.

Hund og katt som er utsatt for smitte har bakterien i munnhulen. For å ikke selv bli syk, bør man derfor unngå å bli slikket av hunder og katter som har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt.

Kanin er relativt resistent mot sykdommen

Ifølge Livsmedelssäkarhetsverket Evira er ikke den europeiske kaninen særlig mottagelig for smitte. Det bekrefter også Veterinærinstituttet, når Dyr og folk spør om dette:

– Selv om harepest kan smitte til mange ulike verter, er det primært en sykdom hos haredyr og smågnagere. I litteraturen er det angitt at europeisk villkanin og tamkanin er relativt resistent mot tularemi, men de kan trolig bli syke dersom smittepresset er høyt nok. Hareslekten (Lepus sp.) er svært mottagelig for smittestoffet, og vår skogshare dør av blodforgiftning få dager etter at de er smittet, sier Turid Vikøren, som er Vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.

Påvist hos mer enn 200 dyrearter

Harepest finnes over store deler av den nordlige halvkule, og ifølge Veterinærinstituttet er infeksjonen påvist hos mer enn 200 ulike dyrearter. Svenske Statens veterinærmedicinska anstalt skriver i sin informasjon at harepest er rapportert hos mer enn 300 ulike arter. Dette inkluderer fisk, amfibier, reptiler, fugler, pattedyr og insekter. Mottagelighet og bakteriens evne til å fremkalle sykdom hos de ulike artene varierer sterkt. Blant arter man har påvist infeksjonen hos i Sverige, er hare, kanin, bisam, lemen, ekorn, smågnagere, ravn, musvåk og slagugle.

I Nord-Amerika finnes en annen undertype med harepest enn den vi har i Europa. Den amerikanske varianten gir et mer alvorlig sykdomsforløp, med behov for aggressiv og tidlig behandling av kjæledyr som blir smittet.

Kilder:

Veterinærinstituttet: Tularemi (harepest) 

Folkehelseinstituttet: Tularemi: Veileder for helsepersonell 

NHI.no: Harepest, tularemi 

SVA – Statens Veterinærmedicinska anstalt: Harpest (tularemi) 

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook