Foto: Mia-Dyveke Sandstrak.
I januar 2025 ble Mia-Dyveke Sandstrak gjort oppmerksom på et innlegg i en Facebookgruppe for bydelen Heimdal i Trondheim. Noen hadde sett en hvit rotte i en hage.
– Albinisme kan forekomme hos ville rotter, men det var lite sannsynlig, sier Sandstrak.
Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Nord-Trøndelag tok kontakt med Sandstrak og spurte om hun kunne hjelpe dem å fange dem inn. Sandstrak hadde fra før av fem rotter. I tillegg har hun lang erfaring med kaniner og hamstere. Sammen med en venninne som er like rotteinteressert som hun selv er, dro hun derfor ut for å prøve å fange rotten.
-Vi lette i området der rotten var observert, uten å finne den. Deretter kom samboeren min med en rottefelle til innfangning av levende rotter, sier Sandstrak.
De satte igjen fellen i hagen til de som hadde sett rotten. Avtalen var at de varslet om rotten gikk i fellen. De første dagene hadde de ikke hell med seg. Men så fant de tydelige gravemerker i en annen hage og flyttet fellen dit.
Avmagret og skadet
Et par dager senere gikk rotten, som siden har fått navnet Eira, i fellen.
-Vi ble varslet av de som eide eiendommen. Venninnen min var ute og kjørte da varselet kom og dro straks for å hente den, sier Sandstrak.
Venninnene ble enige om at rotten skulle bli hos Sandstrak – som heldigvis fikk ja fra samboeren da hun spurte om rotten kunne bo på badet deres. På sikt – når Eira er ferdig behandlet og kjemisk kastrert, skal hun bo på dyrerommet sammen med resten av dyrene til Sandstrak.
Få dager etter at Eira var fanget, tok de henne med til rottekyndig veterinær ved Evidensia Dyresykehus i Trondheim.
– Eira var så avmagret at tarmsystemet ikke fungerte ordentlig. Hun hadde overlevd på solsikkefrø fra fuglematingsstasjoner. Hun hadde også knekt en tann, sier Sandstrak.
Den knekte tannen bekymret de rotteinteresserte venninnene.
-En knekt tann kan føre til betennelse i skjelettet, sier Sandstrak.
Rørende støtte
Den første tiden bar oppførselen til Eira preg av at hun hadde smerter. Sandstrak gjorde mye research for å finne ut hvilke naturlige produkter som kunne gi smertelindring, og det så ut til å fungere. Eira måtte få i seg nødvendig næring før hun kunne få smertelindrende medisiner, ettersom slike medisiner kan være belastende for nyrer og lever om man ikke er forsiktig. Etterhvert ble Eira satt på smertestillende medisiner.
Veterinærbehandling er kostbart. De laget derfor en spleis som de håpet kunne bidra til å dekke utgiftene.
-Jeg hadde egentlig ingen forhåpninger om at det skulle være til hjelp. Folk flest er ikke glade i rotter. Men vi fikk inn 12 000 kroner og alt av behandling ble dekket gjennom spleisen. Det synes jeg var utrolig rørende, sier Sandstrak.
De har også fått verdifull råd og veiledning fra Rottegrotta, en interessegruppe med mye kunnskap om hold av tamrotter.
Chairo oppsøkte selv mennesker
Det er tydelig at Eira er vant til mennesker.
-Hun er ikke redd for oss. Hun sitter ved døren til buret sitt og venter når vi kommer inn. Det viktigste skillet mellom en tam rotte og en vill rotte, er at ville rotter fremstår som aggressive. Det handler egentlig om frykt. Eira la seg til å sove ved siden av meg allerede den første natten, sier Sandstrak.
Hun føler seg rimelig sikker på at Eira er dumpet.
-En annen mulighet er at rotten har stukket at og at eieren ikke har turt å melde seg, sier hun.
Sandstrak vil gjerne tro det beste om folk. Men Eira er ikke den første rotten Sandstrak har tatt til seg som er antatt dumpet.
– Chairo, den første rotten min, ble funnet på Kattem (en annen bydel i Trondheim). Den gikk rett opp til døren til noen som bare plukket den opp. Dyrebeskyttelsen Norge Avdeling Nord-Trøndelag ringte og spurte om jeg kunne være fosterhjem.
Sandstrak sa straks ja, men kanskje litt for fort – den helgen skulle hun nemlig reise på besøk til en venn.
-Heldigvis sa han ja til at vi tok med rotten på besøk. Det gikk veldig fint, sier Sandstrak.
Klarer seg ikke alene i naturen
Det tok ikke lang tid før Sandstrak forsto at hun måtte beholde Chairo. Siden har rotter blitt en av hennes store interesser. Hun synes det er trist at dyrene har blitt dumpet.
-Begge rottene ble dumpet med kort tid imellom i bydeler som grenser til hverandre. Det er skummelt – selv om rotter er veldig tilpasningsdyktige, har de ikke helse til å klare seg alene i naturen.
Samme dag som Eira ble tatt inn, kom snøen og kulden for fullt.
-Kulden ville antagelig drept henne, sier Sandstrak.
Eira er mye bedre
I dag har den knekte tannen vokst ut igjen og Eira ser ikke ut til å ha smerter. Nå skal hun fortsette å legge på seg, før hun skal gjennom en kjemisk kastrasjon slik at hun kan være på rotterommet sammen med de andre rottene. Hun måtte slipe en spiss jeksel ved det siste veterinærbesøket – et resultat av at den knekte tannen har ført til at hun måtte spise annerledes. Nå bruker ikke Eira medisiner lenger og hun spiser normalt.
-Hun har forandret seg mye. Den første tiden var hun ganske reservert. I dag hoppet hun opp i hengekøyen sin da jeg kom inn på rommet, smiler Sandstrak.
Misforståtte dyr
Tamme rotter kan leve i 2-3 år, men mange dør tidligere av sykdom – deriblant kreft. De trenger riktig mat, et stort bur og helst et rom der de kan bevege seg fritt i perioder av dagen.
-Dessuten trenger de ting å gjøre – både leker de kan ha i buret og annen aktivisering. De er smarte og kjeder seg lett. Vi bruker ulike leker som blir solgt til fugler og ommøblerer burene hver uke, sier Sandstrak.
Sandstrak opplever det som leit at mange ser på rotter som en plage.
-De er misforståtte dyr. Mange tror at de bærer med seg masse sykdom, men de er ikke så annerledes enn en valp. Blir du venn med en rotte, har du en venn for livet, sier hun.
-All dumping av dyr er en uting
Norsk Tamrotteforening forteller til Dyr og folk at det er vanskelig å vite om det er vanlig at tamrotter dumpes.
-Men at det finnes noen, kan bety at mørketallet er større enn vi er klar over. Tamrotter har dårlige odds utendørs. De som blir funnet er gjerne tynne og slitne – og heldige som blir oppdaget, sier Ann Mari Selje i Norsk Tamrotteforening.
De tror at tamme rotter med lyse farger lettere blir oppdaget enn de som er mørkere.
-All dumping av dyr er en uting.
Sjansen for at en tam rotte skal overleve utendørs er veldig liten.
-Mange har nok ikke instinktene som skal til for å overleve. I tillegg har de vært utsatt for ukritisk avl og har derfor et svært dårlig immunforsvar. Snakker de samme språk som ville rotter etter så lang tid? Vi vet at fugler kan ha dialekter. Tamme rotter kjenner heller ikke de sosiale kodene til flokken de eventuelt blir dumpet i. Og hvordan skal de finne mat, når de er vant til å få det i en matskål?
Kan man se forskjell?
-Kan man se forskjell på ville og tamme rotter?
– Ville rotter er gjerne brune med lys farge på magen og eventuelt litt opp på siden. Få tamrotter har denne fargen. De helbrune er gjerne mørkere brune og har kanskje hvite sokker. Mørkebrune rotter eller rotter med tydelig mønster er gjerne tamme. En tam rotte vil nok og se pjusk ut, oppføre seg annerledes og holde seg mer rundt mennesker. Det er ikke sikkert at du kan sette fingeren på hva det er, men om du ser en rotte du synes oppfører seg rart, kan du gjerne filme den og dele videoen med oss, sier Selje.
De er opptatt av at mange har fordommer mot rotter – som at de er skitne og ekle dyr.
-Grunnen til at de må dø sakte og smertefullt av gift er fordi mennesker ikke liker å se dem. En rotte som piler forbi deg kan ikke smitte deg med noe som helst, du må få avføringen deres i munnen eller eventuelt bli bitt. For å bli bitt av en vill rotte må du jobbe hardt for det. Rotter følger etter oss fordi vi etterlater oss mye mat. De fleste rotter bor ikke i bygninger, de bor utenfor, sier Selje.
