Første gang jeg kom i kontakt med Foreningen for Omplassering for Dyr i Trondheim, gikk jeg i åttende klasse på ungdomsskolen. Vi hadde to timer valgfag hver uke i to skoleår, som vi kunne få lov til å bruke på frivillig arbeid. Noen av oss jentene tok straks kontakt med FOD, og vi ble møtt av en entusiastisk ildsjel i Inger Marna Beskeland, som i en årrekke var primus motor for foreningen.
Høgheim – et katteherberge
Første gang vi møtte FOD, hadde de tilhold i noen brakker på Sandmoen, men der var vi bare noen få ganger før foreningen flyttet til Høgheim.
Foreningen kjøpte Høgheim på Smistad i 1993, noe de fikk til gjennom et privat lån og en velvillig selger. Høgheim er et katteherberge som var i full drift i flere år, men de siste årene har det kun blitt brukt i ferier, og katter som skal omplasseres har hatt midlertidig opphold i private hjem.
Omfattende arbeid
Inger Marna plukket oss opp hver onsdag, og kjørte oss til katteherberget Høgheim hvor vi vasket, skiftet på kattedo og gjorde annet nødvendig arbeide – og til slutt fikk vår belønning i kattekos.
Det var en verdifull tid, hvor vi fikk et innblikk i noe av det omfattende arbeidet foreningen gjorde – både med innfangning av villkatter, ivaretakelse av katter, forebygging gjennom vaksinasjoner, chipping, og kastrering av katter (hos dyrlege). I tillegg gjorde foreningen viktig holdningsskapende arbeid, de jobbet iherdig for å skaffe inntekter til driften, og de omplasserte de første årene omtrent 100 katter i året.
Da jeg som voksen fikk egen leilighet med mulighet til å ha dyr, var det hos FOD vi fant våre nye familiemedlemmer. Ettersom årene har gått, har vi totalt adoptert (kjøpt) fem nydelige katter fra organisasjonen.
En av de historiene kan du lese her: En katt med tre ben
Ønsker ikke å kommentere avviklingen
Det er derfor med stor sorg vi leste FODs korte melding på egne Facebooksider i mars i år, om at FOD i Trondheim nå fases ut, og avvikles fullstendig innen 2019.
Facebooktråden viser mange medlemmer med stor respekt for arbeidet til FOD, som uttrykker sin sorg og samtidig beundring for det arbeidet de har gjort.
Hvorfor, spør noen i kommentarfeltet, og hva vil skje med Høgheim?
Det får vi dessverre ikke noe svar på, verken i kommentarfeltet eller gjennom Dyr og Folks henvendelser til organisasjonen. FODs tilbakemelding til Dyr og Folk er at de ikke ønsker å kommentere avviklingen, eller svare på noen spørsmål rundt dette.
– Trist
-Det er trist at en organisasjon som jobber med omplassering av hjemløse dyr legger ned, da hjemløshet er et stort samfunnsproblem i Norge, sier kommunikasjonsrådgiver Annette Bjørndalen Søreide i Dyrebeskyttelsen Norge, når Dyr og Folk spør hva de tenker om avviklingen.
-Hva betyr de ulike organisasjonene som jobber med omplassering av dyr for dyrevelferden i Norge?
– I Norge er alt arbeid som går til praktisk hjelp til dyr i nød basert på frivillighet. Det er ingen offentlige organer som tar seg av hjemløse dyr, derfor er vi avhengige av å ha organisasjoner som gjør dette for å hjelpe dyr fra smerte og lidelse, sier Bjørndalen Søreide.
Ukastrerte katter gir store utfordringer
– Hva er Dyrebeskyttelsen Norges erfaring knyttet til å jobbe med omplassering av dyr?
– Dyrebeskyttelsen Norge er landets eldste og eneste landsdekkende dyrevernsorganisasjon som yter praktisk hjelp til dyr i nød. Siden 1859 har vi hjulpet med å styrke dyrs rettsvern, men også hjulpet dyr som er hjemløse. Dyrebeskyttelsen Norge har 28 lokalavdelinger, fra Finnmark i nord til Mandal i sør, som tar inn hjemløse dyr og omplasserer disse til nye hjem. Våre lokalavdelinger består av frivillige ildsjeler, som gir av sin egen tid og hjelper dyr som har kommet seg bort hjemmefra, blitt dumpet av sin eier eller blitt født ute av en allerede hjemløs mor. I 2017 hjalp våre lokalavdelinger nærmere 7500 dyr, mesteparten av disse var katter, sier Bjørndalen Søreide.
At katter ikke blir kastrert, men får formere seg fritt, skaper et økt antall hjemløse dyr, og dermed også store utfordringer.
-Dyrebeskyttelsen Norge jobber med holdningsendrende arbeid for å vise hvor viktig det er at man både ID-merker og kastrerer katten sin. En ukastrert katt kan få mange kull i løpet av et år, samtidig som faren for smitte av ulike sykdommer er større hos ukastrerte katter enn hos katter som er kastrerte, sier Bjørndalen Søreide.
Les også vår artikkel om kastrering av katt
Hva nå?
Som så mange andre føler også Dyr og Folk en sorg over at FODs viktige arbeid ikke kan videreføres, og over at en så sentral og handlekraftig organisasjon forsvinner. Vi er dypt takknemlige for den store jobben som frivillige i FOD har gjort.
Samtidig er vi også bekymret. Hva blir konsekvensene av et en slik organisasjon forsvinner helt? Har andre organisasjoner kapasitet til å følge opp enda flere hjemløse katter i Trondheimsområdet? Hva skjer med Høgheim? Hvorfor ble foreningen avviklet? Kunne noen av oss som har fulgt foreningen på avstand gjort mer gjennom aktivt arbeid eller donasjoner?
Hvem ringer vi nå til?
Hjemløse dyr er et stort samfunnsproblem, og tapet av FOD i Trondheim vil merkes. Men det finnes også andre organisasjoner som jobber med omplassering av katter i Trondheimsområdet. Blant disse er Myas omplassering av pusehjerter og Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag.
Foreningen for omplassering av dyr (FOD) i Trondheim ble startet i 1981. De første årene omplasserte de omtrent 100 katter i året.
Ifølge FODs egne nettsider består foreningen av et styre på syv personer, 20-30 aktive medlemmer og omtrent 350 støttemedlemmer.