Dyr og folk

Kastrering og sterilisering av katt

Kastrering og sterilisering av katter er helt nødvendig for at de skal få bedre helse og på sikt bli langt mer verdsatt enn de blir i dag. Likevel er det mange katteeiere som vegrer seg for å kastrere katten sin, eller som tror på gamle myter.

Kastrering brukes om både hunnkatter og hannkatter som har fått fjernet forplantningsorganene og dermed også den sterke kjønnsdriften. Tidligere var det vanlig å bruke sterilisering om kastrering av hunnkatt, og kastrering om hannkatter.

I Norge har vi i dag omtrent 750 000 katter. Ifølge Dyrebeskyttelsen blir det hvert år født omtrent 60 000 kattunger. Av disse får cirka 20 000 et hjem. Resten av kattungene lider en tragisk skjebne som hjemløse, eller de blir avlivet, skriver de, og påpeker videre at katter er overrepresentert i statistikk som omhandler drap og mishandling av familiedyr i Norge.

Hunnkatter: Kan bli kjønnmodne når de er fire måneder
Hunnkatter blir vanligvis kjønnsmodne i syv til ti måneders alder, men de kan bli kjønnsmodne så tidlig som ved fire til fem måneders alder. De har løpetid som varer i fire til åtte dager, og som kommer med tre ukers mellomrom. Ifølge The cat multiplier (Stray aid rescue) kan en hunnkatt i løpet av ett år få to til tre kull – med minst tolv kattunger dersom hun ikke er kastrert. Ett år senere – hvis vi tenker oss at ingen av disse kattene blir kastrert eller sterilisert og at de får muligheten til å formere seg fritt – kan dette utgjøre 66 kattunger. Etter tre år gir dette mulighet for 382 kattunger, og etter fem år 12 680 katter .

Hannkatter: Oftere utsatt for ulykker og smitte
Hannkatter blir kjønnsmodne i seks til tolv måneders alder. Fra da av kan de gå langt på sin leting etter hunnkatter med løpetid. De blir lett utsatt for ulykker, og det er hvert år mange som mister katten sin på grunn av dette. I tillegg sloss hannkatter ofte med andre hannkatter og kan slik få skader, og de kan bli smittet med felint immunsviktvirus (FIV), ofte kalt katteaids. Anbefalingen fra alle dyrevernsorganisasjoner og etater som er opptatt av dyrs vern er derfor klar: Har du katt og ønsker den og andre katter et godt og langt liv, bør den kastreres.

Katten trenger ikke et kull først
Selv om de fleste katteeiere kjenner til denne anbefalingen, er det mange som ikke kastrerer katten sin, eller som utsetter det. Dette kan noen ganger være på grunn av usikkerhet eller engstelse for hva inngrepet kan medføre, og når det bør gjøres. En utbredt myte er at katten bør få et kull med kattunger først. Dette er ikke riktig. Dersom katten blir kastrert før den har fått sin første løpetid, har den mindre risiko for å få visse typer kreft. Lar du katten få et kull med kattunger risikerer du dessuten å måtte avlive kattungene, fordi det ikke finnes hjem til dem.

Kastrer før første løpetid – og gi katten bedre helse
Mange tror at man må vente til katten har fått sin første løpetid før den kan kastreres, men tanken om at man må vente så lenge er utdatert. I en amerikanske studie fant forfatterne at kastrering før katten var 5.5 måneder ikke var forbundet med økt risiko for død eller alvorlige medisinske komplikasjoner, eller atferdsproblemer. Tvert imot – tidlig kastrering var forbundet med flere langtids fordeler for kattens helse.

Den som har hatt en hunnkatt med løpetid i huset, vet også at dette kan være svært plagsomt. Høy, langtrukken uling som aldri ser ut til å ta slutt kan være en pine å høre på, i tillegg vil katten ut, og atferden hennes endres. Hannkatter blir tiltrukket av hunnkattenes uling, og disse vil markere rundt huset ditt.

Hannkatter blir triveligere å omgås
Kastrering av hannkatt kan dempe trangen de har til å vandre avgårde, og det kan redusere risikoen for blant annet kattehiv (FIV). Slik smitte blir ofte spredt via bittsår – og parring. Den amerikanske veterinærforeningen skriver på sine sider at hannkattenes atferd kan føre til at de blir svært uønsket, og gjør dem ofte til utrygge kjæledyr. En reduksjon i uønsket atferd på grunn av den sterke kjønnsdriften, er en svært stor fordel med kastrering.

P-piller – øker risikoen for kreft
Noen velger å gi kattene p-piller. Det er bedre enn ingenting, men det er lett å glemme en pille, og ofte er det vanskelig å få katten til å svelge dem. P-piller til katt øker dessuten risikoen for jurkreft betydelig, og 80 prosent av jursvulster hos katter er ondartet.

Komplikasjoner vedkastrering er sjeldne
Mange engster seg for komplikasjoner, men en studie som ble publisert i tidsskriftet til den amerikanske veterinærforeningen (AVMA) viste at bare 2.6 prosent av totalt 1459 katter opplevde komplikasjoner. De fleste av komplikasjonene var små. En annen amerikansk studie viste at 68 prosent av 317 kattekull var uplanlagte, og at eierne ofte manglet kunnskap om dyrenes forplantning. Blant annet trodde 61 prosent at det var bedre for dyret å få et kull med kattunger før de ble kastrert.

Risiko: Overvekt og fedme
Den vanligste oppgitte risikofaktoren ved kastrering av katt er overvekt og fedme, men dette må ikke nødvendigvis bli en konsekvens av inngrepet. Dersom du sørger for at katten følger en riktig diett, at den får passende mengder mat, og sørger for nok mosjonsmuligheter, behøver ikke katten få et vektproblem.

Hva skjer ved sterilisering og kastrering?
Praktisk sett innebærer kirurgisk kastrering at dyrlegen fjerner forplantningsorganene. Hos hunnkatter vil dette vanligvis innebære at eggstokker, eggleder, og livmor blir fjernet. Dermed vil katten heller ikke få løpetid igjen. Hos hannkatter blir testiklene fjernet. Ved sterilisering blir sædlederen eller egglederen skåret over. Ved sterilisering vil kattene fortsatt ha den samme kjønnsdriften- hunnkatter vil fortsatt vise tegn på løpetid, og hannkatter vil lete etter hunnkatter. Ved kastrering forsvinner kjønnsdriften og denne type atferd.

Før operasjonen blir katten grundig undersøkt av dyrlegen for å være sikker på at den er frisk. Når selve inngrepet blir utført er katten i narkose, og den får medisiner som skal dempe smertene. Etter at katten kommer hjem, må du passe på at den holder seg rolig i noen dager, slik at såret får ro til å heles.

Inngrepet har ingen innvirkning på dyrets evne til å lære, leke, arbeide, eller jakte. Noen dyr får bedre atferd etter inngrepet. Det kan føre til at de har bedre muligheter til å få et hjem ved en eventuell omplassering.

Fjerning av hormoner
Fjerning av hormoner (som er en konsekvens av kastrering) kan også ha noen bivirkninger. Det kan øke risikoen for inkontinens og for noen typer kreft. Dersom dette bekymrer deg, bør du diskutere det med dyrlegen din.

Risiko ved å kastrere – eller ved å ikke kastrere
Til tross for at sterilisering og kastrering er store kirurgiske inngrep, er de også blant de vanligste operasjonene dyrlegene utfører. Alle operasjoner innebærer noe risiko, men stort sett er andelen komplikasjoner svært lav. Risikoen du utsetter katten din for ved å ikke kastrere den er da langt større – med risiko for kattehiv, vandringer og påfølgende hjemløshet, skader og ulykker. Og før du lar katten din få et kull med kattunger: Er du klar for å gi dem alle ett hjem dersom ingen andre vil overta dem?

Kilder:

Mattilsynet: Fakta om katter

American Veterinary Medical Association AVMA: Determining the optimal age for gonadectomy of dogs and cats, MVR Kustritz, 2007. No.11 s.1665-1675

J Am Vet Med Assoc: Long-term risks and benefits of early-age gonadectomy in cats, Spain VC, Scarlett JM, Houpt KA, 2004: 224:s.372-379

AVMA: Spaying and neutering

Dyrebeskyttelsen Norge: Fanesak hjemløse dyr

WebMD: The truth about spaying or neutering your cat, Eckstein S,

Stray aid & rescue: The Cat Multiplier

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook