I Norge har vi ifølge Mattilsynet omtrent 750 000 katter. Ifølge Dyrebeskyttelsen Norge er det vanskelig å anslå hvor mange hjemløse katter vi har. Dyrebeskyttelsen redder omtrent 6500 hjemløse dyr hvert år. De fleste er katter.
Katter har lavere status enn mange andre dyr, fordi de er gratis. De er overrepresentert i statistikk som omhandler drap og mishandling av familiedyr i Norge.
Lav status
Dyrevernsorganisasjoner redder mange dyr som er dumpet av eierne sine. Noen er satt ut i pappesker eller kastet levende i søppelbøtter. Mange blir ikke funnet i tide og dør på grunn av sykdom eller skader.
Katters lave status kommer tydelig frem i researchen til denne artikkelen: flere artikler vi fant om hjemløse katter handlet først og fremst om å bli kvitt dem. Har du hjemløse katter i ditt nærområde, og ikke selv mulighet til å hjelpe dem, bør du be om råd fra dyrevernsorganisasjoner. Lov om dyrevelferd slår fast at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
For å begrense andelen hjemløse katter er det særlig to tiltak som er svært viktig: Kastrering og id-merking.
Dyrebeskyttelsen Norge ønsker lovpålagt id-merking av dyr. Slik kan ikke ansvarsløse eiere slippe unna straff når de dumper sine familiedyr.
Les også: Tåler villkatter mer enn hjemløse katter
Kastrering
Kastrering er helt nødvendig for at katter skal få bedre helse og for at de på sikt skal bli mer verdsatt enn de er i dag.
Hunnkatter blir kjønnsmodne så tidlig som i syv til ti måneders alder og kan i løpet av ett år få to til tre kull med kattunger. Ett år senere kan dette utgjøre 66 kattunger. Etter tre år gir dette mulighet for 382 katter totalt, og etter fem år 12680 katter. (Kilde: The cat multiplier – Stray aid rescue).
Hannkatter blir kjønnsmodne i seks til tolv måneders alder. Fra da av kan de gå langt på sin leting etter hunnkatter med løpetid. De blir lett utsatt for ulykker. Det er hvert år mange som mister katten sin på grunn av dette. I tillegg sloss hannkatter ofte med andre hannkatter og kan slik få skader, og de kan bli smittet med felint immunsviktvirus (FIV).
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Vinterkatter
Hilde Ringdal er styreleder i Dyrevenn Vestfold. Hun forteller at vinteren er særlig ille for hjemløse katter. Da blir de desperate.
Les hele intervjuet med Ringdal her: Dyrevenn Vestfold: Redder 150– 200 katter i året
– Folk begynner gjerne å legge merke til dem i januar og februar. Ser du en katt spise fuglemat, er det fordi den er desperat. De kan gå i søppelkasser og spise frossen mat. De kan finne på å spise plast og metall fordi det lukter mat av det. Metall ødelegger tennene og plast i tarmen kan føre til forstoppelse og til at tarmen råtner, sier Ringdal.
Vinterkatter har ofte frostskader på ører, nese og poter.
–På den tiden av året har de ingen reserver igjen. De dør om de ikke får hjelp, sier Ringdal.
At katter er flinke til å skjule at de har det vondt, gjør at det er vanskelig for mange å forstå hvor ille de har det.
Og når de først blir reddet, må de langsomt vennes til å få mat igjen, med hyppige, små måltider.
– Får de for mye mat for fort, kan det gi fettlever, sier Ringdal.
Les også: Kattejakt
Kattekolonier
Kattekolonier – hjemløse katter som har overlevd i grupper, er utfordrende. Flere dyrevernsorganisasjoner i Norge – og i andre land – jobber for å hjelpe disse kattene. Et viktig tiltak er å fange inn kattene, kastrere dem og sørge for at de får nødvendig helsehjelp. I noen områder (i Spania for eksempel), blir de gjerne sluppet ut igjen i det samme området etterpå. Deretter blir de matet der de er.
I Spania er det vanlig at dyrlegen klipper av en del av øret til kattene for å vise at de er kastrerte. Katter som aldri har hatt omgang med mennesker, eller som kanskje til og med har utelukkende negative erfaringer med mennesker, kan trenge mye tid og tålmodighet før de stoler på mennesker.
Kari Mills har reddet tusenvis av katter og vært leder for Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland og Dyrebeskyttelsen Norge.
Les også vårt intervju med Kari Mills: Kari Mills – Dyrenes beskytter
– Jeg tror det har vært kattekolonier overalt. Tenk på alle ressursene frivillige bruker på dette. De har kakelotteri, de tigger penger. De hjelper hjemløse katter som de fanger inn i slike kolonier, men det er vanskelig å få de omplassert, sier Mills.
Mills viser til en konferanse hun var på. Der uttalte en representant fra Mattilsynet at når man fanget inn katter fra kattekolonier måtte de kastreres så fort som mulig, og omplasseres dagen etter.
– Man kan ikke omplassere katter dagen etter at de er kastrerte. Folk står ikke i kø for å få en katt, sier hun.
Les også: Hvorfor blir katter omplassert
Dette kan du gjøre om du finner en kattekoloni
Dersom man finner en kattekoloni, må man samle inn ressurser og fange inn kattene. Er de engstelige kan det ta lang tid. Kattene må få helsehjelp og kastreres.
– De er gjerne veldig redde. Da må de temmes. Når man temmer dem bør man ha dem i bur. Der må katten ha liggeplass, sandkasse, mat, vann og leker. Deretter må man ha all verdens tålmodighet. Man må snakke med dem og kan gjerne ha på litt rolig musikk. Man bør friste med godbiter fra hånden. Det er veldig viktig. Mange katter forbinder hender med ubehag. Hvis de freser og knurrer, må du snakke rolig til dem. Jeg har ikke hatt en katt jeg ikke har klart å temme, men det tar tid. Om noen sier at det ikke går, har de ikke brukt nok tid. Man må være rolig og få en indre kontakt. Sett deg ned og se på katten. Blunk til den. Når den blunker tilbake har du oppnådd fin kontakt, sier Mills.
Hennes viktigste råd er å be om hjelp eller støtte fra dyrevernsorganisasjoner. Og hvis du først bestemmer deg for å gjøre noe, må du gjøre det fullt og helt.
Glem myter om at katter trenger et kull med kattunger før de kastreres. Ingen katt trenger kattunger, men mange – både voksne katter og kattunger – trenger et hjem. Ved å kastrere og id-merke familiedyret kan du heve livskvaliteten og statusen til både din egen katt, og andre katter. Og skulle katten din komme bort fra deg, er det langt enklere å finne den igjen.
Les også: Katter blir like knyttet til eierne sine som hunder blir
Kilder:
Mattilsynet: Fakta om katter
Dyrebeskyttelsen Norge: Hjemløse dyr
Southern Methodist University: Feral cats in your neighborhood?