Bildet over viser Hilde Ringdal og en av kattene i Miabua. Foto: Tore Ringdal
Dyrevenn Vestfold ble startet av 13 ildsjeler i juni 2019. De hadde ingen penger og lånte lokalet av Vigdis Gyring som tidligere hadde leid lokalet bort til den lokale avdelingen til Dyrebeskyttelsen. Etter en tid overtok Dyrevenn Vestfold leiekontrakten Dyrebeskyttelsen hadde hatt med hjelpesenteret, Miabua. Stedet er bygget opp for å ta imot hjemløse katter.
– Vi trodde at vi skulle hjelpe 10 katter det første året, men vi endte med å redde nærmere 60 katter, sier Hildel.
De siste årene har de reddet nærmere 200 katter i året.
Trenger flere frivillige
– Vi er for få mennesker til å redde flere. Det er der det stopper. Vi trenger flere frivillige og flere fosterhjem, sier hun.
På vinterstid er de tre til fem personer som ukentlig jobber i Miabua. Om sommeren er det flere som er aktive. Alle kattene skal stelles minst to ganger i døgnet. Noen trenger behandling hos dyrlege og må fraktes dit. Andre skal kjøres til fosterhjem.
Hilde er, i likhet med mange andre som jobber aktivt med å redde katter, i full jobb. I tillegg har hun faste vakter i Miabua tre dager i uken. Det frivillige arbeidet utgjør cirka 18 timer i uken. Som leder må hun også trå til der det trengs. En vanlig arbeidsdag drar hun hjemmefra klokken 07.00 og jobber til 15.30. Deretter drar hun direkte til Miabua og kommer ikke hjem før i 20-tiden.
– Du har ikke familie hjemme da?
– Jo, jeg har en veldig tålmodig mann. Til nå har arbeidet først og fremst gått utover tiden jeg normalt ville sittet i sofaen. Men jeg prøver å holde av fredag ettermiddag til familien, sier Hilde.
Les også: Tåler villkatter mer enn hjemløse katter?
Nattevakt i helgene
Få dager før vi snakker med Hilde ble Dyrevenn Vestfold tagget i et innlegg på Facebook.
Det gjaldt en katt som lenge hadde holdt til utenfor en dagligvarebutikk i Sandefjord.
– Noen tagget oss og sa at vi var på saken. Det stemte ikke, men da måtte vi hive oss rundt, sier hun.
Hilde og daglig leder i Miabua, Vigdis (en annen frivillig), kjørte til butikken da de stengte klokken 22.00. Det var fredag. Ute var det 11 minusgrader. Det hastet å hjelpe katten. De satte opp en kattefelle i inngangspartiet til butikken. Klokken 22.30 dukket katten opp, men den turte ikke å gå i nærheten av fellen.
De lot fellen stå ute den natten, inaktiv, slik at katten kunne venne seg til den og spise maten de la ut. Lørdag kveld dro de tilbake og aktiverte fellen. De hadde organisert et vaktlag der første vakt gikk fra 22.00 til 01.00, neste vakt varte fra 01.00 til 04.00, og tredje vakt varte fra 04.00-07.00.
– Men etter bare to timer gikk katten i fellen. Det var nydelig. Da vi fikk den inn på hjelpesenteret var det tydelig at den har hatt et hjem. Den var kastrert, men ikke chippet, sier Hilde.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Ønsker at alle katter skal ha chip
I likhet med mange andre organisasjoner ønsker Dyrevenn Vestfold at chipping av katt skal bli lovpålagt.
– Det ville hjulpet oss veldig. I 2022 fikk vi inn fem katter som var chippet. En av dem ble funnet fem kilometer unna hjemmet sitt. Den hadde vært borte i ett og et halvt år.
Det ble et gledelig gjensyn og en hyggelig julehistorie.
En annen katt ble funnet da den gikk langs E18. Chippen var fortsatt registrert på noen som hadde omplassert katten sin to år tidligere. Når de nå ble oppringt, bestemte de seg for å hente katten til Elverum, der de bodde.
– Det er slike historier som gjør at arbeidet er verdt det, sier Hilde.
Fangstgruppe
Dyrevenn Vestfold forsøker nå å bygge opp en ny fangstgruppe. Dette er fint arbeid for de som vil hjelpe og som liker å være oppe om nettene.
– Det er viktig å bygge opp en fast gruppe. For å lykkes må man vite litt om psykologien til katter. Ved ti minusgrader fryser for eksempel fersk mat, slik at lukten ikke hjelper. Da må vi bruke tørrfor istedenfor. Slike småting kan være avgjørende, og dette lærer man etter hvert som man får erfaring. Andre ganger er kattene så sultne at de går rett i fellen, sier Hilde.
Les også: Hvorfor maler katter?
Vinterkatter
Vinteren er særlig ille for hjemløse katter. Da blir de desperate.
– Folk begynner gjerne å legge merke til dem i januar og februar. Ser du en katt spise fuglemat, er det fordi den er desperat. De kan gå i søppelkasser og spise frossen mat. De kan finne på å spise plast og metall fordi det lukter mat av det. Metall ødelegger tennene, og plast i tarmen kan føre til forstoppelse og til at tarmen råtner, sier Hilde.
Vinterkatter har ofte frostskader på ører, nese og poter.
–På den tiden av året har de ingen reserver igjen. De dør om de ikke får hjelp, sier Ringdal.
At katter er flinke til å skjule at de har det vondt, gjør at det er vanskelig for mange å forstå hvor ille de har det.
Og når de først kommer inn på redningssenteret, Miabua, må de langsomt vennes til å få mat igjen, med hyppige, små måltider.
– Får de for mye mat for fort, kan det gi fettlever, sier Hilde.
Hjelper de som vil hjelpe
Før de får tatt inn kattene, er det ofte vanskelig å se om de er vant til mennesker eller ikke.
– Hva kan man gjøre dersom man ser en katt som man tror er forlatt?
– Det kan være vanskelig for en privatperson å gjøre noe alene. Men vi hjelper gjerne de som vil hjelpe. Vi har 6 feller og låner ofte ut feller til privatpersoner som trenger å fange sin egen forvillede katt eller fremmede katter som trenger hjelp. Mattilsynet låner også ut feller gratis, men de gir ikke assistanse. Hvis de skal bidra, er det avlivning de foretar. De har ikke noe sted å behandle eller oppbevare dyr, sier Hilde.
Les også: Kattejakt
Store kostnader
Dersom Dyrevenn Vestfold tar inn en katt som er skadet, og skaden er så stor at dyrlegen mener at den bør avlives, kan Mattilsynet ta regningen. Men om katten får behandling, er det Dyrevenn Vestfold som betaler.
Organisasjonen har jobbet hardt for å få økonomien på plass. Nå vet de at de har råd til å gi kattene det de trenger. Inntektene kommer fra flere tiltak. Ett av dem er adopsjonsgebyr, som er fra 1800 – til 2300 kroner og inkluderer chip, kastrering og vaksiner. Kattunger trenger flere vaksiner og koster derfor mer enn en voksen katt.
I tillegg kommer grasrotandelen – der personer som tipper velger å gi sin grasrotandel til Dyrevenn Vestfold, faste donasjoner, fjernadopsjon av katt og bursdagsdonasjoner på Facebook. Foreningen har også mottatt arv og donasjoner som folk kan gi ved en gravferdsseremoni i stedet for blomster.
– I 2022 hadde vi et budsjett på 750 000 kroner. Omtrent 500 000 i året går til veterinærutgifter, sier Hilde.
Resten av pengene går til mat, medisiner og kattesand.
At det er så mange som støtter dem, setter de enormt stor pris på.
– Vi som startet dette hadde aldri trodd at det skulle bli så stort. Det er både gøy og skremmende på samme tid. Flott at vi får det til, men skremmende at det er så skrikende
behov, sier hun.
Kattunger tåler lite
Sommeren 2022 fikk de inn syv drektige katter. Noen mener at det skyldes pandemien. At flere tok inn katter da, som de unnlot å kastrere og satte på dør når de ble drektige.
– Når du finner en tam huskatt med tomme patter og kattunger i et skogholt, er det mistenkelig, sier Hilde.
Hun påpeker videre at kattunger er svært skjøre. Et døgn uten mat kan bety døden.
Tenker på kattene som fryser
– Tror du folk som ikke selv jobber med dyrevern, skjønner hvordan det er å jobbe frivillig slik dere gjør?
– Det kan jeg ikke tenke meg. Selv har jeg alltid vært opptatt av å hjelpe dyr. Når vinteren kommer og andre snakker om hvor fint skiføre det er, tenker jeg på kattene som fryser og er ute. Når jeg ser en drektig hunnkatt, tenker jeg «stakkars» og håper mor og barn klarer seg, sier Hilde.
Les også: Søte kattunger
Klarte å temme katt etter ett år
Hilde forteller om en katt ingen fikk ta på i løpet av hele det første året den var hos dem. Så intensiverte de arbeidet. De klappet den med en vott på en pinne. De stakk stadig til den godbiter. En lørdag Ringdal hadde vakt i seks timer, tok hun på katten og ga den godbiter hvert tiende minutt. Plutselig reiste den seg med hilserumpe og dunket hodet mot hånden hennes.
– Det var helt uvirkelig. Jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på det, sier hun.
Store forventninger fra andre
Andre dyrevenner har ofte store forventninger til de som aktivt jobber med å redde katter.
De forventer at andre skal stille opp døgnet rundt og blir frustrerte når det ikke skjer.
– Av og til får jeg telefoner sent på fredagskveld. Kanskje sitter jeg i et selskap og har drukket vin, og forteller at jeg ikke kan komme før neste dag. Bare det kan føre til at enkelte skriver på sosiale medier ting som «de sa at vi måtte klare oss selv», sier Hildel.
Andre ganger kan hun få meldinger og telefoner mens hun er på jobb, hvor innsenderen blir frustrert dersom vedkommende ikke får svar i løpet av noen få minutter.
Les også: Mat katter ikke skal spise
– De vil ha kjærlighet
Gleden over å se alle de kattene det går bra med, gjør at det tross alt er verdt det.
– Vi kan redde mange katter og vi får kastrert en haug med katter. Til sist håper vi at det arbeidet vi gjør vil ha en innvirkning på bestanden. At det i fremtiden ikke blir så mange hjemløse katter og at de får bedre behandling, sier hun.
Arbeidet er også sosialt og ofte tilfredsstillende. Ikke minst betyr møtet med kattene i seg selv mye.
– Kattene er så takknemlige. De liker deg som du er. De vil bare ha kjærlighet, sier Hilde.