Den koksgrå katten Aske var en selvsagt del av familien som bor i en leilighet i en ærverdig, gammel bygning på Nedre Charlottenlund i Trondheim. Den ble adoptert fra Potespor i hjertet i 2021, sammen med kompisen Puma.
– I annonsen sto det at de søkte etter et hjem der Aske og Puma kunne være sammen. Aske ble funnet i en garasje våren 2021 og var antagelig født av en hjemløs katt, sier Inger Margrethe Moa som er matmor til kattene. Hun tar imot oss sammen med mannen Stian Rosvoll og datteren Tuva, når vi kommer for å høre den utrolige historien om Aske.
De to kattene var veldig gode venner. Om en skulle ut og den andre var på vei inn, snudde en av dem i døren slik at de kunne være sammen. Aske blir beskrevet som nysgjerrig, leken og veldig kos. Når hun var ute, var hun stort sett alltid like i nærheten.
Aske kom ikke inn
Den 17. juli sommeren 2024 var Tuva, kjæresten og den ene broren hennes hjemme. Resten av familien var på fotballcup.
– Vi var vant til at hun alltid kom inn. Men den kvelden kom hun ikke. Vi gikk ut og ropte og lette etter henne alle tre, uten hell, forteller Tuva.
Etter et døgn ringte de foreldrene og ba om råd.
– De sa at vi skulle fortsette å rope og lete etter henne. Ettersom hun er redd for fremmede, foreslo de at vi kunne stå opp tidlig å rope. Det gjorde vi. I tillegg sa jeg ifra til venninnegjengen min, sier Tuva.
De lette og de spurte. Folk så katter de trodde kunne være Aske overalt, og familien var på flere bomturer.
– En gang var det en venninnne som ringte om en katt de hadde sett. Beskrivelsen gjorde at jeg tenkte at det måtte være Aske. Jeg løp hele veien hjemmefra og til området der de så katten, men det var ikke Aske. Det var en annen katt, sier Tuva.
Ga opp håpet og tok ned plakatene
Foreldrene kom hjem og hele familien fortsatte søket. De ropte på Aske, snakket med naboer, lyttet til boder i nærområdet og de hengte opp lapper.
– I tillegg la vi ut annonser på alle mulige nettsider. Vi fulgte også med på annonser i andre deler av landet. Av og til hører du om katter som har blitt med inn i en bil, sier Inger Margrethe.
Familien hadde ulike teorier om hva som hadde skjedd. Inger Margrethe trodde at et rovdyr hadde spist Aske. Stian tenkte at hun kanskje var stengt inne hos noen som var på ferie. Men folk kom hjem fra ferie, og ingen ringte for å fortelle at de hadde funnet katten. De trodde ikke at Aske var påkjørt.
– Folk som kjører på katter er som regel flinke til å si ifra, sier Inger Margrethe.
Etter fire og en halv uke tok de ned alle plakatene de hadde hengt opp. De trodde ikke lenger at Aske skulle komme hjem igjen.
«Den er svak, men i live»
Men så – den 9. september – 54 dager etter at Aske forsvant – fikk Inger Margrethe plutselig en melding.
– Jeg var hjemme hos en venn i forbindelse med noe skrivearbeid jeg skulle gjøre. Da jeg åpnet PC-en så jeg at det lå en meldingsforespørsel der fra en person jeg ikke kjente, sier Inger Margrethe.
Det viste seg å være en mann som nylig hadde flyttet inn i et hus i nabolaget til familien. Han fortalte at de hadde funnet en grå katt på tørkeloftet. «Kan det være Aske? Den er svak, men i live», sto det i meldingen. Det var også lagt ved et bilde av en grå katt. Hun lå på siden. Øynene var store. «Vi har forsøkt å gi henne vann og mat», skrev naboen videre.
– Jeg hadde ikke svart med en gang, naboen hadde sendt to meldinger. Det bildet … Jeg så at det var henne. Og jeg så at hun var veldig medtatt. «Det er vår. Jeg kontakter familien», skrev jeg – og ringte til Stian.
Tuva var på vei hjem da hun så faren løpe av gårde i regnet med et kattebur.
– Katten var som et skall. Vanligvis veier hun 4,5 kg. Nå veide hun 2,4 kg. De hadde lagt vann på gulvet, men tungen var det eneste hun klarte å bevege. Katten var i ferd med å stenge av helt, sier Stian.
Ville gi henne en sjanse
Han hadde med flytende kattegodteri. Det fikk hun i seg. Inger Margrethe kom litt ettert Stian. Hun tenker med gru på hvordan det var å legge håndduken rundt Aske og løfte henne opp.
– Jeg måtte virkelig mobilisere kreftene for å klare å løfte henne. Jeg tenkte at dette nesten ikke var forenelig med liv, sier hun.
De fikk katten ut i bilen. Deretter bar det i vei til Anicura dyresykehus på Tiller.
Dyrlegen gjorde det klart at de måtte ta et valg. Skulle de forsøke å redde henne, eller skulle hun få slippe?
– Hun hadde kjempet så lenge for livet. Vi ville gi henne en sjanse, sier Stian.
– Det er ikke sikkert at det går bra, sa dyrlegen, men hun visste om en annen katt som hadde vært innesperret veldig lenge, som det hadde gått bra med, sier Inger Margrethe.
For det skjer noe med hele kroppen, når man går så lenge uten mat, forklarer Stian.
Tilbragte nettene sammen med Aske
Behandlingen ble straks satt i gang. Aske fikk tilført væske, medisiner og viktige mineraler intravenøst. Etter den første natten, var hun inne til dagbehandling fra morgen til ettermiddag, og hjemme om natten.
– Dyrlegen forklarte at hun trengte konstant tilsyn, men det var forsvarlig at vi passet hennen selv om natten, sier Inger Margrethe.
Hjemme ble ett av soverommene omgjort til sykerom. Stian tilbragte nettene på en yogamatte på gulvet sammen med Aske, og så til at hun fikk det hun trengte. Hun skulle ha tilgang på vann, men den første tiden kunne hun bare få små mengder mat. Dette for å unngå alvorlige komplikasjoner som kan oppstå om katter plutselig får fri tilgang til mat etter å ha sultet lenge.
I begynnelsen fikk hun en kjempecocktail med medisiner, men mye av den ble gitt intravenøst.
Sulteperioden rammet både syn og koordinasjon.
– Katten så ut som en full sjømann, men vi så forbedringer fra dag til dag.
Tar tid å bygge kroppen opp igjen
Etter en uke med dagbehandling, kunne Aske tilbringe også dagene hjemme. Men fortsatt var det behov for hyppig oppfølging hos dyrlege.
– I vanlig skadesammenheng sier man gjerne at det tar like lang tid på å bygge opp kroppen, som det tok å bygge den ned, sier Stian.
Aske ble stadig bedre. Koordinasjon om bevegelser er nå nesten tilbake til normalt – bortsett fra når hun løper – da hender det at hun er litt ustødig.
– På dag 42 etter at vi fant henne fikk vi beskjed fra dyrelegen om at hun er friskmeldt! På grunn av fare for infeksjoner, har dyrlegen anbefalt oss å holde henne inne en stund til. Aske kan være ute nå, men hun vil trenge tid til å bli sterk nok til å forsvare seg mot andre katter, sier Inger Margrethe.
I sykdomsperioden lå hun i armene til Stian om natten. Før hun ble syk var hun litt skeptisk til Stian.
– Nå er skepsisen tilbake, det betyr vel at hun er på vei til å bli sitt gamle jeg! Hun skulle bare visst hvem som har tatt seg av henne gjennom hele denne perioden, sier Inger Margrethe.
– Dyr søker jo gjerne til folk når de trenger hjelp, sier Stian.
Puma var skeptisk
Da Aske kom syk hjem, ble ikke møtet med Puma så hyggelig. Den tidligere bestevennen var skeptisk.
– Han slo til henne da hun gikk bort til ham første gang. Det var hjerteskjærende å se, sier Inger Margrethe.
Men da sykehuslukten var borte, ble vennskapet som før igjen.
Les også: Katten var døden nær av sult – slik reddet dyrlegene henne
Kostnader
Veterinærbehandling på kveldstid og langvarig dagbehandling koster penger. Totalt var kostnadene rundt 50 000 kroner, men deler av dette ble dekket av forsikringen.
– Den kvelden vi tok henne med til dyresykehuset tok vi et valg om å gi denne redningsaksjonen en sjanse. Det kunne vi gjøre fordi vi hadde en økonomisk buffer som vi var villige til å bruke på pusen. Men det kan hende at vi må se langt etter en kostbar familieferie det neste året, sier Inger Margrethe.
Mirakelkatten
Fortsatt skjønner ikke familien hvordan Aske har overlevd.
– Jeg tror ikke på høyere makter, men vi kaller henne mirakelkatten vår. Vi vet jo ikke hele historien, men vi vet at hun ikke har gått fritt i nabolaget. Har hun virkelig vært innesperret hele den tiden? funderer Inger Margrethe.
– En katt kan klare seg lenge uten mat, men uten vann? Kanskje det har vært kondens på vinduene? En lekkasje? sier Stian.
De forstår det ikke. Og Aske selv kan ikke fortelle sin historie.
De har hatt mye kontakt med naboene som fant henne på tørkeloftet sitt. De er selv veldig glade i katter.
– Det var flaks at de fant henne. Hun var iferd med å dø. Om de hadde funnet henne død, ville det fortsatt vært godt å få beskjed. Men ingenting er bedre enn at hun er her og virker glad og fornøyd! Hun er nesten helt seg selv igjen, sier Inger Margrethe.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Takknemlige
Familien er veldig takknemlige for hjelpen de har fått på Anicura dyresykehus på Tiller.
– De på Anicura har virkelig stått på for å redde henne, sier Stian.
– Det sies at katten har ni liv. Det betyr kanskje at de er seige, sier Margrethe.
– Men det er og et annet kjent uttrykk som brukes om katter: curiosity killed the cat, sier Stian.
Det er kanskje sannhet i begge disse uttrykkene.
Les også:
- Vi mistet hunden vår da vi var på ferie i Spania
- Redder forlatte og mishandlede hunder i Spania
- Ble kastet ut da han ikke var liten og søt lenger
- Katter sørger over tapet av en venn
- – Hunden reddet meg
