Foto: Jørgen Kvam og Galgos Rescue Almeria
Fire timers kjøretur fra turistmagneten Malaga i Andalucia i Spania, kommer man til ørkenlandskapet i Almeria. Et kjent område for populære spaghettiwestern med Clint Eastwood i hovedrollen: forblåst, øde og tørt. Vi er ikke lenger i storbyen, men i landlige områder der kulturen med bruk av hunderasen galgo til veddeløp med ekte eller mekaniske harer står sterkt. Det som betyr noe er å ha den raskeste hunden. Den som skal vinne de store premiene. Gi familien ære.
Premien betyr alt. Hundene er forbruksvarer. De blir avlet frem, tatt i trening, og brukt i konkurranser til de er ett eller to år. Når de er ferdige som konkurransehunder blir de brutalt drept, dumpet, eller brukt til avl. I håp om at de skal sørge for den neste store vinneren.
Les også: Titusener av spanske jakthunder blir drept eller forlatt hvert år
Galgos Rescue Almeria
Vi kjører forbi den vesle byen Cuevas del Almanzora og fortsetter mot GPS-koordinatene vi har fått. Ut i det tørre ørkenlandskapet. En hare hopper fort over veien og inn blant buskene. Vi passerer noen få bygninger. Så er vi fremme.
I 2015 solgte John og Sandy Cortebeeck huset de eide i Belgia og kjøpte denne eiendommen. De kom hit med to hunder, to katter og store planer. Stedet skulle bli et hundehotell. Etter omfattende papirarbeid – omregistrering fra gårdsdrift, og ikke minst bygging av hus og kennelområdet, fikk de omsider startet driften av hundehotellet. Det drev de i noen måneder. Så reddet de Ana. Etter det endret planene seg – først nesten umerkelig. Plutselig var det ikke lenger et hundehotell de drev. De reddet hunder. Pleide syke og utsultede galgos og podencos tilbake til livet. Vaksinerte dem. Stelte sår. Skaffet dem pass og nye eiere – ofte i andre land. De jobbet døgnet rundt for hundene som fylte hjertene deres og tok navnet Galgo´s Rescue Almeria.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Evigvarende strøm av hunder som trenger hjelp
De første vi merker oss når vi kommer til kennelen er hvor stille det er. Selv om kennelen er full av hunder er det lite bjeffing og bråk. Det er slik vi kjenner de galgoene vi har møtt før også. De er sosiale, men stille, milde og forsiktige. Plutselig står de ved siden av deg og dytter hodet varsomt inn i hånden din. Det er vanskelig å fatte den brutaliteten disse dyrene blir utsatt for.
Sandy og John tar oss med inn i skyggen på verandaen. På vei dit forteller de at de sendte 27 hunder til Italia for få dager siden. Til nye eiere og et nytt liv. Som familiedyr. Straks hundene var sendt, kom nye til. En av dem var en tispe som fikk 10 valper dagen etter at hun ankom. Det er alltid fullt her. Strømmen av forlatte og mishandlede hunder er evigvarende.
Les også: Galgo
– Podencoene blir sett på som søppel
– Mange har hørt om galgoene nå. Langt færre har hørt om podencoene. Galgoene har i det minste en slags verdi i at de raskeste får pengepremier. Podencoene blir sett på som søppel. Når vi frakter podencoer til flyplassen og skal sende dem til sine nye eiere, blir folk oppgitt. «Hvem vil ha det der?» sier de og rister på hodet. Vi tenker på podencoene som de glemte hundene, sier Sandy.
Podencoer finnes i alle størrelser. Hodet, med store ører som står rett opp, er karakteristisk og gjør at de er lette å kjenne igjen. De har mye energi, er smarte og ofte nervøse.
Mange av hundene de tar inn er redde for menn. John peker på to podencoer som klemmer seg sammen innerst i kennelen.
– De blir fort fortrolig med Sandy. Det tar lenger tid før de stoler på meg, sier han.
Nettsidene til Galgo´s rescue Almeria finner du her.
Ana ble funnet på søppelfyllinga
Familiens egne hunder omgir oss på verandaen. De sover i sofaen, ligger i skyggen, eller oppsøker menneskene som er der. En av dem er Eli, valpen til Ana. Galgoen som startet dette.
– Vi fant Ana på søppelfyllinga. Damen som oppdaget henne brukte en uke før hun fikk henne inn i en bil. Kort tid etter at Ana ble reddet, fikk hun et kull på 11 valper. Alle valpene fikk parvovirus. Tre av valpene døde på veterinærklinikken. Eli og en annen valp var blant de som var lengst på klinikken. Etter ti dager var det ikke mer dyrlegen kunne gjøre for dem og vi tok dem med hjem. Den ene valpen døde få timer senere, men Eli overlevde, og ble hos oss.
Sandy viser oss bilder av hunder de har reddet. Skrekkelige bilder av hunder med alvorlige skader og hunder som er så underernærte at hele skjelettet vises. En tispe som ble holdt i bur fra hun var to til hun var 11 år, for å føde valper. Kroppen hennes er deformert. Videoen av henne, da hun endelig fikk komme ut av buret der hun ikke en gang kunne stå oppreist, viser en hund som ikke klarer å gå. Hun sjangler.
– Nå er hun vår hund. Hun løper rundt på gården og oppfører seg som en valp.
Det er tårer i øynene til Sandy når hun viser oss de ulike bildene. De det gikk bra med. Og de det ikke gikk bra med.
– Hvis du ikke har hjerte for disse hundene … Hvis du ikke virkelig føler for dem, så går det ikke. Arbeidet er kontinuerlig. Du får ikke støtte fra lokalbefolkningen, sier hun.
Bildene under viser Gina – hunden i buret, før og nå. Trykk på et bilde for å få dem opp i bildekarusellen. Foto: Galgos Rescue Almeria.
Les også: Podenco
Ingen normale dager
– Hvordan er en normal dag for dere? spør jeg.
De ler.
– Ingen dager er normale. Det er alltid noe nytt som skjer. Vi må til dyrlegen, hente hunder. Vi står opp klokken syv og slipper ut hundene i luftegården i små grupper. Etterpå vasker vi i kennelen, mater dem, gir medisiner og gir behandling til de som trenger det. Klokken 12 er vi ferdige. Deretter starter den samme jobben igjen klokken 16.00. Om kveldene gjør vi papirarbeid, oppdaterer nettsidene, tar kontakt med samarbeidspartnere og snakker med folk som vil adoptere, sier Sandy.
Pandemien medførte få endringer i hverdagen.
– Vi har levd i karantene siden vi begynte å redde hunder. Hvis vi skal besøke familie hjemme, reiser vi hver for oss. Vi kan ikke overlate alt ansvaret til andre, sier Sandy.
Regnes som redskap
Hunden på bildene under er Lisa. De første er fra da hun ble reddet. De siste viser Lisa i dag. Trykk på et bilde for å få dem opp i bildekarusellen. Foto: Galgos Rescue Almeria.
Den første tiden reiste de ut og reddet hundene selv. Så skjønte andre hva de drev med, og hundene begynte å strømme på. Nå rekker de ikke å lete etter hunder. Pågangen er større enn de klarer å ta unna. Det første året omplasserte de hundre hunder. Siden har det økt. I fjor omplasserte de 200 hunder.
Galgoer og podencoer blir brukt i jakt og regnes derfor som et redskap. De beskyttes ikke av dyrevernslover. Det siste året har endringer i spansk lov ført til at dyr ikke lenger skal anses som ting, men som følende skapninger. Disse lovendringene gjelder ikke galgoer og podencoer.
Les også: Tegn på at et dyr kan være mishandlet
Krever mye arbeid
De fleste hundene Cortebeeck redder er i dårlig forfatning når de ankommer kennelen. Hundene blir behandlet for lopper og lus. Deretter får de et bad. Etter en dag eller to blir de tatt med til dyrlege. Der blir det tatt blodprøver som sjekker hundene for sykdommer. Avhengig av resultatet, blir de vaksinert, chippet og får pass.
– Alle hundene vi har må registreres på oss. Å eksportere hunder krever mye papirarbeid. Vi må blant annet ha bilde av id-kort til forrige eier. Dersom tidligere eier er død, kan vi ikke få hunden ut av landet fordi den ikke kan skrives over på oss. Dersom en registrering ikke er korrekt, konfiskeres alle hundene. Da blir de avlivet eller sendt til perreraen – the kill station, sier Sandy.
Alt må være helt etter reglene. Behandling av syke hunder er kostbart.
– Mange vet ikke hvor mye som må til for at hundene skal kunne adopteres av personer i andre land. Alle papirene, blodprøvene og vaksinene som må være i orden.
– De er som barna våre
Paret jobber døgnet rundt. Telefoner om hunder som må hentes kan komme både sent og tidlig. Det koster alt de har av krefter. Og penger.
– I begynnelsen strevde vi mye. Vi brukte alle sparepengene våre. Vi leverte hunder til adopsjon i Italia, men fikk ikke penger tilbake. Heldigvis får vi donasjoner og støtte nå, sier de.
Men de er slitne av å kjempe alene.
– Hvis du ikke har sterke følelser for disse hundene klarer du det ikke. De er som barna våre. De er vårt ansvar. Vi gjør alt for dem. Alle hundene som kommer hit får det bedre. Men vi kan ikke ta imot alle, sier de.
Les også: Drap og mishandling av katter
Får vanligvis 8-12 valper
Hunden på bildene under er Nico. De første er fra da han ble reddet. De siste viser Nico i dag. Trykk på et bilde for å få dem opp i bildekarusellen. Foto: Galgos Rescue Almeria.
Mange av hundene har levd på brød, vann og kylling. Mange er utsultet. Hos Cortebeeck får de kvalitetsmat. Men prisene på dyrlegebehandling, vaksiner, medisiner og spesialkrem til sår øker. Spesielle halsbånd som skal beskytte hundene mot parasitter koster 26 euro per stk. Antibiotikakrem som de bruker mye av, har økt fra 2 euro per boks til 48 euro etter at det ble et krav at den måtte være foreskrevet til dyr. Ofte får de inn drektige tisper. Om de rekker det, ber de dyrlegen foreta abort. En galgo får vanligvis 8 til 12 valper per kull, men de kan få opp til 16 valper.
Får mye hjelp fra Nord-Italia
Galgos Rescue Almeria har faste avtaler med tre dyrevernsorganisasjoner i Nord-Italia. De hjelper dem å finne nye hjem til hundene. Samarbeidet er godt: De sender nøye oppdatert informasjon om hver enkelt hund til potensielle eiere, og dyrevernsorganisasjonen sjekker potensielle eiere. En god match er viktig for alle parter.
– Folk i Nord-Italia har virkelig hjerte for disse hundene. De adopterer, donerer penger, utstyr og betaler for behandling, sier Sandy.
Og hundene – disse lynraske sofagrisene som det er så lett å bli glad i, gir mye tilbake.
– Vi får mye kjærlighet og hengivenhet. Hundene er redde når de kommer hit. Men etter noen dager er de så hengivne. Redselen for menn sitter i lenger, men det går og bedre med tiden. Det er fantastisk å se forvandlingen fra et skjelett som ber om hjelp til livsglade friske hunder. De er så takknemlige når de får hjelp, sier Sandy.
Les også: Hvem mishandler dyr?
Trenger enda mer kos og nærhet
Kennelen er usedvanlig ren og velholdt. Mange av hundene – noen engstelige, noen allerede tryggere, søker kontakt. I luftegården løper de bak gjerder som er nesten to meter høye. Det er fort gjort å glemme at disse hundene, som er så forsiktige, også er lynraske og kan hoppe svært høyt. En død kanin ligger i veikanten. Instinktet om å jakte på små pelskledde dyr er sterkt.
Sandy ser på sønnen min, som er med. Han har tilbragt timene mens intervjuet pågikk, med å klappe og være nær hundene.
– Vi skulle hatt en som deg her. Vi gir hundene alt de trenger rent fysisk, men de trenger alltid mer kos, mer nærhet og enda mer sosialisering, sier hun.
De er som alle andre hunder. De trenger en familie.
Ønsker du å hjelpe Galgos Rescue Almeria? Du finner nettsiden deres her.
Vanskelig å importere gatehund til Norge
Vær oppmerksom på at kravene for innførsel av gatehunder (hjemløse hunder, hunder som blir reddet og tatt inn på kenneler som Galgos Rescue Almeria) er svært strenge i Norge. Ifølge Mattilsynet er kravet for innførsel av tidligere gatehund/katt til Norge at du kan dokumentere at du har eid og bodd sammen med hunden eller katten i minst seks måneder før innreise til Norge. I praksis betyr dette at det ikke er mulig å hente gatehunder og gatekatter fra utlandet.
Kilder:
Mattilsynet: Kravet for innførsel av gatehunder er strammet inn