Galgo

Galgo – også kjent som spansk mynde, er en hunderase som normalt lever i 10–13 år og veier 22 til 27 kg. Hannhunder er omtrent 62–70 centimeter høye og tisper er 60–68 centimeter høye.

Galgoen bjeffer lite, er barnevennlig, glad i andre hunder, lite territoriell, og ikke egnet som vakthund.

Rasen har sin opprinnelse fra 900–tallet. Den ble ofte eid av spanske adelsfolk og var høyt verdsatt. Den gang ble det å drepe eller stjele en galgo sett på som en straffbar handling.

Ikke beskyttet av lover om dyrevelferd

I dag regnes galgoen ifølge spansk lov som en brukshund. Den er derfor ikke beskyttet av spanske lover for dyrevelferd. Mange galgoer blir brukt til en bestemt form for konkurranse/jakt på hare.

Dette er konkurranser (løp) der hundene skal fange enten en levende hare, eller en mekanisk styrt «hare». Veddemål på de ulike hundene hører med. Jaktsesongen i Spania varer fra oktober til februar.

Hundene blir eid av såkalte «galgueros». I dette miljøet er det generelt akseptert at det ikke er noe poeng i å beholde en hund som ikke lenger er konkurransedyktig. I de fleste tilfeller brukes en galgo i konkurranser i to til tre sesonger. Det er vanlig at galgueros eier store flokker med hunder, – for jo flere hunder de har, jo større er sjansen for å vinne ettertraktede priser i jaktkonkurranser.

Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.

Annonse

Mange blir utsatt for grov mishandling

Galgueros som ønsker å unngå å betale for hold av hundene når det ikke er jaktsesong, kvitter seg med dem. Det er ikke uvanlig at dette skjer ved bruk av svært brutale metoder. De blir hengt, kastet i brønner, skutt, eller forlatt. Også hunder som ikke «yter godt nok» kan bli drept eller etterlatt for å dø.

Jaktsesongen ender den 1. februar. Den dagen blir svært mange galgoer drept på brutalt vis. Den 1. februar markeres derfor «Dia del galgo» av dyrevernsorganisasjoner som vil rette søkelyset mot de grusomme forholdene mange galgoer lever, og dør, under.

Det finnes flere dyrevernsorganisasjoner i Spania som utelukkende jobber med å redde disse hundene.

Les også: Titusener av spanske jakthunder blir drept eller forlatt hvert år

Sterkt jaktinstinkt

Galgoen har et sterkt jaktinstinkt. Den er bygd for å løpe lenge i ulendt terreng og kan komme opp i en hastighet på 65 kilometer i timen. Men når de ikke er på jakt, er de vanligvis rolige, stille, forsiktige og tilbakelente. De beskrives gjerne som lynraske sofagriser.

Annonse

Galgoen hopper svært høyt i tillegg til at de er raske. En redningsgård Dyr og folk har snakket med anbefaler å ha gjerder som er minst 1.80 meter høye, dersom man skal la hundene løpe fritt på et område. Setter jaktinstinktet inn, bør du ha trent mye innkalling for å hente den inn igjen.

Ifølge VetStreet bør galgoen (av den grunn) alltid være i bånd. Den kan lett finne på å jage ukjente katter og andre små pelsdyr utendørs. Det gjelder også hunder som er vant til katter hjemme. Norsk Kennel Klub presiserer at galgoen setter stor pris på å få løpe løs, og anbefaler å starte med trening på innkalling fra den er valp av.

Mildt vesen

Galgoen har kort pels og finnes i mange ulike farger og fargekombinasjoner. Rasen blir ofte sammenlignet med greyhound, men har en slankere muskulatur som er mer typisk for en utholdenhetsløper.

Hundene kan være sky i kontakt med fremmede, men kjærlig mot familien og mild mot små barn. Tidlig sosialisering er viktig for at hunden skal bli mindre sky mot fremmede.

Galgoen regnes som en sunn og frisk rase dersom den tas godt vare på. Mange av hundene som reddes i Spania har sykdommer som kunne vært forebygget med vaksiner, midler mot parasitter og ormekur. Kilder Dyr og Folk har snakket med sier at sykdommer som parvovirus, leishmaniasis og hjerteorm ikke er uvanlig hos hundene som reddes.

Se traileren til dokumentarfilmen Yo Galgo: https://www.youtube.com/watch?v=d1JCf7wsN8Q