Redder måker: – Det er vi som tar deres områder

Bilde: Marina Kovrigina mater måker ved elvebredden ved Nedre Leirfoss i Trondheim.

– Det var en måkeunge som ble født sent. Enkelte hater måker og tenker at om de ødelegger reiret deres, blir de kvitt dem. Men parene får nye egg. Problemet er at måkeungene da fortsatt er alt for små når foreldrene må fly sørover sammen med resten av flokken. De klarer seg ikke alene, sier Kovrigina.

Hun fulgte etter måkeungen i flere timer for å se om foreldrene var i nærheten. Det var de ikke. Hun forsøkte å verne den fra trafikken, da den løp ut i veien på Flatåsen i Trondheim.

– Det kom en stor svart BMW. Da jeg forsøkte å stoppe den, for å hindre sjåføren i å kjøre over måkeungen, gasset han på og kjørte over den, sier hun.

Hun ble rasende. Men måkeungen var heldig: Den havnet midt under bilen og ble ikke skadet.

Kovrigina forsto at det bare var et tidsspørsmål før noen lyktes i å kjøre over måkeungen. Og at den ikke ville klare seg selv. Hun tok den med seg hjem.

Måkeungen tok over soverommet

Måkeunge som ligger på et pledd inne — Måkeungen Kovrigina reddet var for liten til å overleve på egenhånd. Foto: Marina Kovrigina

Hun visste ingenting om måker eller hvordan hun skulle ta vare på den. Derfor gikk hun straks i gang med å ringe til ulike eksperter for å få råd om hva hun kunne gjøre. Et fuglerehabiliteringssenter bidro med råd. Hun laget et reir som måkeungen straks aksepterte. Kovrigina lot måkeungen overta soverommet hennes. Selv sov hun på sofaen på kontoret.

– Det var en utrolig fin tid. Jeg lærte masse om måker og begynte å mate måker ute.

Måkeungen vokste, trivdes og begynte etter hvert å fly. Den var for liten til å slippes ut den høsten. Men han trengte å være med andre måker. Etter tre måneder fikk den plass på et større rehabiliteringssenter for fugler.

På den tiden visste hun ikke at det var viktig å ikke få et for tett bånd til ville fugler i rehebiliteringsprosessen. Måkeungen elsket å sove på fanget eller skulderen hennes. På rehabiliteringssenteret så den henne på lang avstand og ville straks bort til henne. Til slutt trakk hun seg helt unna, selv om hun syntes det var vanskelig. Måken fikk måkevenner og skulle etter hvert ut i naturen igjen.

Annonse

Et nytt liv

Etter denne hendelsen fikk Kovrigina et nytt liv. Hun tok kontakt med andre som hjalp fugler, både i Norge og i andre land. Hun fikk et stort nettverk med kunnskapsrike personer som kunne hjelpe henne. Hun fant frem til dyrleger som var flinke til, og villige til, å gjøre noe for å hjelpe skadde fugler. Hun opprettet flere aktive fuglehjelpsgrupper, deriblant Fuglebeskyttelsen i Trondheim. Og hun fortsatte å mate måkene på faste plasser.

Hver dag drar hun til Nedre Leirfoss i Trondheim og mater måker. De kjenner henne igjen på lang avstand. Tar hun bussen finner de henne straks hun har gått av. Da seiler de over henne som en fin, jublende sky. Kommer hun i bil, kjenner de igjen bilen og kommer henne lykkelig i møte.

– Jeg møter omtrent 300 måker hver dag. Jeg kjenner igjen alle. Dersom en mangler, vet jeg hvem det er. Når jeg mater dem ser jeg også til dem. Er det noen som trenger hjelp, sørger jeg for at de får det, sier hun.

Maten til måkene forsvinner

Før måkene tok over livet hennes hadde hun et hektisk liv som portrettfotograf. Nå har hun skiftet jobb og jobber på kveldstid slik at hun kan bruke dagene på måkene.

Mens vi sitter på restaurant Capri på Flatåsen, peker hun ut av vinduet. Der er det et måkepar. De har holdt til der i flere år, forteller hun.

Noen tror at vi har mange måker, men sannheten er at bestanden har gått dramatisk ned de siste tiårene. Fem måkearter er rødlistet i Norge per i dag. Disse er hettemåke, dvergmåke, fiskemåke, gråmåke og krykkje. Særlig reduksjonen av krykkje og hettemåke, som er henholdsvis sterkt og kritisk truet, er dramatisk.

Hekkeområder forsvinner på grunn av arealendringer og forstyrrelser fra mennesker. Miljøkriminalitet, klimaendringer og mink er andre trusler. Maten de har levd av forsvinner. Fiskebåtene kaster ikke lenger fiskeavfall på sjøen. Blåskjell og små fisk som de lever av har blitt kraftig redusert.

–Å ta vare på produktiv og velfungerende natur er essensielt for å ta vare på måkebestandene. Når tidligere vanlige arter går så dramatisk tilbake er det et alvorlig varsel som bør bekymre oss mennesker, sier Martin Eggen i BirdLife Norge.

Skjelt ut og angrepet

Dessverre er det mange som misliker måker. Og de som gjør det er gjerne høyrøstede. Ikke bare har Kovrigina opplevd å bli skjelt ut, gang på gang. Hun har også blitt fysisk angrepet av en mann som ville hindre henne i å mate måker på Nedre Leirfoss (som er en park og befinner seg godt unna boligfelt). Heldigvis klarte hun å dukke unna.

– De sier gjerne at det er forbudt å mate måker. Det er bare tull.

Annonse

Øynene blir fulle av tårer når hun tar frem mobiltelefonen og viser frem bilder av døde og skadde måker. Måkeunger som er overkjørt. Måker som har fått beina ødelagt av gjenglemte fiskesnører. Hun forteller om personer som systematisk har samlet inn måkeunger for å drepe dem. Og om flere bilister som sikter og kjører over måkeunger som befinner seg i veibanen.

Det gjør vondt å være glad i fugler som møter så mye motstand. Hun påpeker at måker er totalfredet. Det er forbudt å skyte eller fange måker, og det er forbudt å skade eller ødelegge reir og egg. Hvis måkene har etablert seg på et tak med reir og egg, skal de ikke forstyrres (som i forsøkt fjernet eller skremt bort).

– Hvis folk bare visste hvor fantastiske de er, sier hun stille.

Måkene hekker der de ble født

At folk tror det er måkentusiaster som trekker måkene til visse bydeler, fnyser hun av.

– Dette området er et gammelt hekkeområde for fiskemåker. De hekket her lenge før det ble bygd ut på 1970-tallet. Fiskemåker hekker kun på bestemte steder. Det er ikke tilfeldig. Det handler altså ikke om at folk mater dem, men at de kommer tilbake for å hekke der de ble født. Det er vi som er på deres områder, ikke omvendt, sier hun.

Hun har mange tanker og planer om hva som bør gjøres. Sammen med andre ildsjeler henger hun opp plakater om måker og ber folk vise hensyn. Dessuten trenger måkene nye hekkeområder som er tilrettelagt for dem og beskyttet.

– Flere har laget egne hekkeplasser for måken. For eksempel i form av en liten plattform på en stolpe. Ideelt sett bør den stå i vannkanten – altså noen meter fra stranden. Da havner måkeungene i sjøen når de forlater reiret. Men det kan også være et lite område i en park som er gjerdet inn med et lavt gjerde. Enkelte kommuner gjør slike tiltak. Jeg håper at flere kommuner tar dette på alvor, sier hun.

Måke ligger på en hekkeplass på en stolpe som står i vannkanten. Fjell med flekker av snø i bakgrunnen. — Eksempel på hekkeplass som er laget for måken. Bildet er fra Innerdalen.

For få som kan hjelpe

Det første året Kovrigina hjalp måker møtte hun nesten bare motstand. Hun fikk kjeft og ble møtt med trusler. Skoleklasser på tur ropte etter henne. Men så skrev Adresseavisen om henne. Deretter tok også NRK kontakt. Folk begynte å kjenne henne igjen. Og det var slett ikke alle som var negative til måker. Nå fikk hun kontakt med andre som også hadde en forkjærlighet for fuglene. Hun har også fått samlet en liten gruppe som gir praktisk hjelp til fugler i Trondheimsområdet.

– Men det er alt for få som er tilgjengelige. Nå har jeg en fugl som trenger hjelp, men ingen som kan hjelpe. Slik er det ofte. Jeg får meldinger og telefoner om fugler i nød, men jeg kan ikke hjelpe alle. Jeg kan heller ikke håndtere smerten som følger med å ikke kunne hjelpe dem, sier hun.

Fiskesnører gjør stor skade

Inngjerdet område med hekkende måke i midtrabatt i en bilvei. Fronten av en bil er også synlig. — Eksempel på tiltak som er gjort for å beskytte et hekkende måkepar og ungene deres. Foto: Marina Kovrigina

Måkereir som ligger i overgangen mellom sprukket asfalt og brostein. Gjerde i bakkant. — Eksempel på tiltak for å beskytte måkereir. Foto: Marina Kovrigina

Gjerde som er satt opp rundt et tre, der en måke har reir på bakken ved stammen. — Eksempel på beskyttelse som er satt opp rundt et måkereir. Foto: Marina Kovrigina

De fleste fuglene som trenger hjelp har skader i beina. Særlig gamle fiskesnører som ligger og slenger i strandkanten eller langs elver er et stort problem.

– Fiskesnørene gjør stor skade på fuglene. Noen ganger er det nok å klippe opp snøret. Andre ganger må fuglen til dyrlege. En fugl vi fant hadde fiskesnøre rundt begge beina. Hos dyrlegen ble sårene renset, men den ene foten var ødelagt. Så fikk den koldbrann i den andre foten og mistet den også. Det endte med at den måtte avlives. Men mange fugler kan reddes om de får hjelp i tide, sier hun.

Ofte kan det se ut som en fugl har brukket vingen, men så er den bare ute av ledd.

– Da kan den bli helt frisk, bare den får et trygt sted å være til den kommer seg, sier hun.

– De er individer

Måker har en sterk vilje og evne til å overleve, forteller hun.

– De er individer. De sitter på skuldrene mine eller på hodet mitt, men de har aldri gjort fra seg på meg eller bilen min. De har aldri hakket på meg. De har en unik tilstedeværelse og utstråling. Uttrykket i øynene deres er sterkt og gjennomtrengende. Alle som får virkelig god kontakt med dem opplever det som veldig sterkt. Du klarer ikke å kutte dem ut, sier Kovrigina.

For henne er det viktig at vi finner en måte å leve sammen på.

– Vi har tatt fra dem alt. Hekkeområder og mat. Det kan ikke reverseres. Og vi kan ikke bygge en gigantisk, kinesisk mur for å holde måkene borte. Men måker er flotte naboer. De er følsomme, oppmerksomme og takknemlige. Men de er også smarte og ser an folk. Vi mennesker har et valg. Vi kan velge å se på dem som fiender og alltid sloss mot dem, eller vi kan lære å forstå dem, lære å leve med dem, og finne ut mer om dem. Måker har mer enn 40 ulike lyder og de liker å kommunisere. Selv har jeg hatt nærkontakt med måker hver dag i tre år. For meg blir de bare mer og mer interessante, avslutter Kovrigina.

Kilder:

Miljødirektoratet, april 2022: Forebygg problemer med måker nå

Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2021

BBC News: Changes to marine food supply causing decline in gull numbers

Redder måker: – Det er vi som tar deres områder – ikke omvendt

Måkeungen tok over soverommet

Et nytt liv

Maten til måkene forsvinner

Skjelt ut og angrepet

Måkene hekker der de ble født

For få som kan hjelpe

Fiskesnører gjør stor skade

– De er individer

Kilder:

Merethe Kvam

På sporet av et liv

Reddet gråmåke som var forgiftet: -Viktig å gi fuglene en sjanse

Duer mister tær på grunn av menneskehår

Facebook

Annonse

Produkter

Redder måker: – Det er vi som tar deres områder – ikke omvendt

Måkeungen tok over soverommet

Et nytt liv

Maten til måkene forsvinner

Skjelt ut og angrepet

Måkene hekker der de ble født

For få som kan hjelpe

Fiskesnører gjør stor skade

– De er individer

Kilder:

Merethe Kvam

Andre leste også

På sporet av et liv

Reddet gråmåke som var forgiftet: -Viktig å gi fuglene en sjanse

Duer mister tær på grunn av menneskehår

Facebook

Annonse

Produkter