Dyr og folk
   
Svart og hvit kattunge som sitter ved siden av en busk med hvite blomster

Hvorfor blir katter omplassert?

Svært mange katter blir omplassert fordi eieren oppgir å ha for mange dyr. En annen vanlig årsak er at katteeier flytter til en bolig der dyrehold ikke er tillatt. Atferdsproblemer hos katten er en mindre vanlig grunn. Les videre for å finne ut hva som er vanlige årsaker til at katter blir levert til omplassering, og hvilke tiltak som kan begrense hjemløshet hos katter.

Ifølge en studie som ble publisert i Journal of Applied Animal Welfare Science i 2016, blir de fleste katter som leveres inn til omplasseringsenheter oppgitt å være hjemløse. Av de som leverte inn katter vurderte 17 prosent å adoptere katten selv. Vanlige årsaker til at de ikke gjorde det, var usikkerhet på om de kunne ta på seg en slik forpliktelse. Uønskede kattunger bidro ofte til avgjørelsen om å levere katter til omplassering. Dette gjaldt både hjemløse katter, og de tilfellene der det var eieren selv som leverte inn katten.

48 prosent av kattene var under 12 uker

I en annen studie, denne fra tidsskriftet Animals i 2019, skriver forfatterne at tiltak som kan begrense langvarige opphold i omplasseringsenheter kan fremme dyrevelferd, og gi mer effektiv bruk av ressurser. Målet med studien var å beskrive katter som ble omplassert fra omplasseringsenheter i urbane områder. Her ble det samlet inn informasjon om 2584 katter. Av disse var 48 prosent under 12 uker da de ble bragt inn, og 80 prosent var hjemløse. Blant de 445 kattene som ble overlatt til omplasseringssenteret av eierne sine, var årsaken til omplasseringen i hovedsak knyttet til eieren.

Grunnen til at katten ble omplassert, og kattens farge, hadde innvirkning på hvor lenge den ble i kennelen. Katter som kom fra et hjem hadde større sjanse for å bli omplassert enn katter som var hjemløse. Unntaket var når kattens atferd var årsak til omplasseringen, eller dersom det var medisinske årsaker som lå bak (at katten var syk). Det tok betydelig lenger tid å omplassere hvite katter, enn svarte katter. Dette skiller seg fra det som er rapportert i tidligere studier, der svarte katter har blitt oppgitt å være de som det tar lengst tid å omplassere.

Les også: Ble kastet ut da han ikke var liten og søt lenger

Annonse

Flytting var en viktig årsak

Hele 195 387 katter fra 33 omplasseringsenheter i Australia ble inkludert i en studie som ble publisert i tidsskriftet Animals i 2016. Informasjonen i studien ble samlet inn fra juli 2006 til juni 2010. Målet med studien var å beskrive hvor mange katter som ble levert inn til omplassering, karakteristikk av kattene, og årsaker til at de ble omplassert.

De fleste kattene som ble bragt inn var hjemløse, eller de ble levert inn av eierne sine. Det var flere kattunger enn voksne katter som ble bragt inn. Den vanligste årsaken til at katteeiere omplasserte katten sin, var at de skulle flytte til et sted der dyrehold ikke var tillatt. Andelen steriliserte eller kastrerte katter var lav, selv i områder der kastrering av katter var lovpålagt.

Forfatterne fant at de fleste av kattene ble levert til en omplasseringsenhet kun èn gang, men 3620 katter (to prosent) ble levert til omplassering to ganger, 230 katter tre ganger, 19 katter fire ganger, tre katter fem ganger, en katt seks ganger, og en katt syv ganger. Dette fant man ut via kattenes mikrochip.

Les også: Katter blir like knyttet til eierne sine som hunder

Svært få rasekatter ble omplassert

Hvert år fikk omplasseringsenhetene inn i overkant av 50 000 katter. 47 prosent var voksne katter, 53 prosent var kattunger. Hunnkatter utgjorde 52 prosent av kattene. De fleste kattene var vanlig korthåret huskatt. Bare åtte prosent av voksne katter, og to prosent av kattungene, var rasekatter. 58 prosent var hjemløse, og 39 prosent ble levert inn av eieren.

Vanlige årsaker til at katter ble levert til omplassering, var at eierne skulle flytte til et sted der dyrehold ikke var tillatt, eller at de hadde «for mange dyr». Dette kunne for eksempel være at de ikke klarte å finne hjem til kattunger katten deres hadde fått. 66 prosent av kattungene ble bragt inn fordi eieren mente at hun/han hadde for mange dyr. Dette til tross for at mange tiltak er satt i verk for å få flere til å kastrere katten sin. Kanskje får ikke katteeiere med seg dette budskapet, eller de venter med å kastrere til katten har fått et kull eller to med kattunger. Å vente med sterilisering kan også være et problem, ettersom hunnkatter kan bli kjønnsmodne allerede fra de er fire måneder gamle.

Les også: Kastrering og sterilisering av katt

Kattens atferd var årsak til omplasseringen i bare fire prosent av tilfellene. Av disse fire prosentene, var det vanligste atferdsproblemet at katten tisset eller gjorde fra seg rundt omkring i huset. Dernest kom aggressiv atferd, uvennlig atferd, eller at katten ikke var sosialisert.

Blant andre årsaker som ble oppgitt kom lovpålagte krav, kattens helse, og kattens alder.

Annonse

Mer økonomisk å tillate dyrehold

Svart og hvit kattunge som står på bakføttene og trykker forpotene mot hverandre. Katten står på en murkant, under en grønn busk.Forfatterne av studien viser til at en amerikansk studie har funnet at 52 prosent av de som leier ut boliger/leiligheter tillater kattehold, selv om de fleste av disse har en eller annen form for begrensning eller ekstra depositum. Totalt fant de at dyrevennlige utleieenheter hadde leieboere som ble boende lenger, enn de som bodde i utleieenheter der dyr ikke var tillatt. Dette antyder at det i lengden kan være mer innbringende for utleiere å tillate dyrehold. Dersom flere tillater dyr i utleieenheter, kan dette redusere andelen katter som må omplasseres.

At så få katter ble omplassert på grunn av atferdsproblemer skiller seg fra resultater i en del andre studier. Forfatterne viser til to andre studier der den ene oppga atferdsproblemer hos katten som årsak i 33 prosent av tilfellene, mens den andre oppgir denne årsaken i 14 prosent av tilfellene. Kanskje noen av de som leverer inn katten på grunn av atferdsproblemer ikke vil oppgi dette av frykt for at den ikke skal få et nytt hjem, spekulerer forfatterne. Eller kanskje de oppgir en annen grunn fordi de føler skyld.

Les også: Tåler villkatter mer enn hjemløse katter?

Ikke nok med lovpålagt kastrering

I konklusjonen trekker forfatterne frem særlig to tiltak som kan bidra til at færre katter omplasseres. Det ene tiltaket er kastrering av katter. Det andre er at flere utleiere tillater dyr.

Selv der kastrering av katter var lovpålagt, var få katter kastrert. Dette antyder at slike pålegg ikke nødvendigvis er effektive, med mindre de håndheves eller evalueres. Å tilby rimelig eller gratis kastrering i områder med mange katter kan være mer effektivt enn slike lover, når målet er at færre katter skal omplasseres eller avlives.

Alle studiene som blir brukt som kilder i denne artikkelen er studier fra Australia. Hjemløshet hos katt er et verdensomspennende problem, og vi tror at årsaker katteeiere i Australia oppgir for omplassering, også er interessant sett med norske øyne.

Kilder:

Animals Basel, 2016: Numbers and Characteristics of Cats Admitted to Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) Shelters in Australia and Reasons for Surrender

Forfattere: Alberthsen C, Rand J, Morton J, Bennett P, Paterson M, Vankan D

Animals (Basel) 2019: Population characteristics of cats adopted from an urban cat shelter and the influence of physical traits and reason for surrender on length of stay

Forfattere: Miller H, Ward M, Beatty JA

Journal of Applied Animal Welfare Science, 2016: Reasons People Surrender Unowned and Owned Cats to Australian Animal Shelters and Barriers to Assuming Ownership of Unowned Cats.

Forfattere: Zito S, Morton J, Vankan D, Paterson M, Bennett PC, Rand J, Phillips CJ

Merethe Kvam

Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023).

Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest.
Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr".

Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Annonse