Bildet over viser kattungen Guri, som har fått hjelp av Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag. Foto: DNST
-Det er ganske heftig når logistikken skal gå rundt, sier Krokstad.
Kattene de har fått inn de siste dagene er fra en koloni på Frøya. Det finnes kattekolonier på mange steder, men det er langt i fra første gang Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag (DNST) har hentet inn katter fra Frøya.

Bare brannslukking
-Det er mye avfall fra fiskeindustrien der, og vi opplever at folk fôrer katter slik at de samler seg. Ettersom de er ukastrerte blir de raskt flere. Opphavet til koloniene er alltid samlinger av ukastrerte katter, sier Krokstad.
Det er derfor DNST og andre dyrevernsorganisasjoner kjemper så innbitt for at flest mulig skal sørge for å id-merke og kastrere kattene sine.
-Når folk ikke kastrerer kattene sine, blir det vi gjør bare brannslukking, sier Krokstad.
Mange er syke
-En annen utfordring med koloniene er at sykdom og smitte lett sprer seg blant katter som lever så tett, sier hun før hun fortsetter: – Det er nok mange flere kattekolonier i Norge enn folk er klar over.
Tilstanden til kattene de har tatt inn varierer veldig. Ofte har de magetrøbbel, ettersom de lever av det de finner. Tannproblemer og øyeinfeksjoner rammer også mange av kattene.
-Vi prioriterer å få inn kattunger så tidlig som mulig. Det er lettere å sosialisere dem når de er små, sier Krokstad.
Inntaks-topp om høsten
Nå haster det å få inn katter som går ute. Dagene blir stadig kaldere. Verken voksne katter eller kattunger tåler å gå ute i kulden.
-Vi får gjerne en topp med inntak av katter om høsten. Da varsler folk fordi det blir kaldere ute. Det er bra at de gjør det, men det blir ofte mye på en gang, sier Krokstad.
For det er mye som skal på plass når kattene kommer inn. Først skal de fanges inn – heldigvis gjøres denne delen av jobben av frivillige som bor på Frøya. Deretter skal kattene fraktes til Trondheim, og hver av kattene trenger minst ett dyrlegebesøk. De får behandling for sykdommer og alle blir kastrert og id-merket.

Har over 100 dyr inne
Men nå er det altså fullt. Totalt – fordelt på Dyrebeskyttelsens brakke og ulike fosterhjem, er det nå mer enn 100 katter som trenger nye hjem. I tillegg kommer en hund og to kaniner. Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag har ikke flere ledige fosterhjem og fortviler nå over de som de ikke får til å hjelpe. For på Orkland venter en annen koloni som også desperat trenger hjelp.
Fosterhjem
–Hva kreves for å være fosterhjem?
-Vi trenger fosterhjem som er villige til å bruke tid på kattene. Dette er katter som aldri har bodd inne. De er redde og skeptiske og trenger tålmodighet. Men når man har jobbet en stund med katter som er slik, ser man virkelig at man hjelper dyret til et bedre liv, sier Krokstad.
Mange tror at de trenger uteplass for å være fosterhjem. Men disse kattene skal ikke slippes ut i perioden de sosialiseres. De skal bare være inne, og lære å bli trygge på mennesker.
-Det kan være lurt å ha et rom man kan stenge av til katten. Et bad for eksempel. Og så trenger vi folk som har tid til å sitte på badet og snakke med dem. Man må være innstilt på at dette er katter som ikke er klare til å hoppe opp i sofaen den første tiden.
Alt av utstyr og kostnader dekkes av DNST. Bor du i Trondheim, kan organisasjonens frivillige sjåfører også frakte katten og utstyret hjem til deg.
Vil du være fosterhjem?
Bor du i Trondheim og kan tenke deg å være fosterhjem? Her kan du lese mer om å være fosterhjem hos DNST. Bor du i andre deler av landet og ønsker å være fosterhjem, er sannsynligheten stor for at du har en organisasjon i nærheten som trenger samme type hjelp. Og tenker du på å anskaffe en katt som skal være din egen, har Krokstad følgende oppmuntring:
-Hvis du adopterer en katt fra en dyrevernsorganisasjon, frigjør du samtidig en plass som gjør det mulig for oss å redde nye katter.

Vil du hjelpe på andre måter?
-Vi er mange frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag, men vi trenger flere. Vi trenger hjelp til alt i fra stell av katter på brakka, til dyretaxier som kan kjøre dyr og utstyr, administrative oppgaver og hjelp til å pusse opp de nye lokalene våre, sier Krokstad. Det kan du lese mer om i denne artikkelen: Bygger hjelpesenter for dyr i verneverdig bygg: Vil du hjelpe til?
Vil du lese flere nyhetssaker som denne? Abonner på vårt nyhetsbrev: Meld deg på her!
Les også:
Daniel – fra illsint slåsskjempe til koseklump
Ble kastet ut da han ikke var liten og søt lenger