Merethe KvamFoto: Monica Askildsen
Katten virket sliten og rufsete. Den var tørst og hadde fullt av puss og verk rundt nesen.
– Det var en ung jente som fant ham. Hun lå og sov på sofaen i stuen. Da hun våknet, satt katten utenfor, forteller Monica Askildsen som er innfangningsansvarlig og styremedlem for Lucas Dyrevern.
Jenta etterlyste hjelp og råd i en Facebook-gruppe. Det var slik hun fikk kontakt med Lucas Dyrevern.
– Hun gjorde alt riktig. Hun søkte etter informasjon og ba om råd, sier Askildsen.
Ingen lokale organisasjoner
Lucas Dyrevern holder til på Vibemyr i Sandnes. Men på Jørpeland, som er omtrent 40 minutters kjøretur unna, er det ingen organisasjoner som kan hjelpe katter, forteller Askildsen.
Askildsen fikk raskt kontakt på Messenger med jenta som fant katten. De ble enige om at hun skulle ta med seg katten og møte Askildsen på halvveien.
Jippi, som katten ble kalt, viste seg å være en hannkatt som er omtrent ni år gammel. På mottaket til Lucas Dyrevern fikk han mat og ble sjekket for chip.
– Han hadde dessverre ikke chip, men han er kastrert, sier Askildsen.
Dehydrert og sulten
Da hun fikk vasket katten i ansiktet, så han straks mye bedre ut.
– Da jeg først så bildet av ham var jeg redd for at det var mark i såret, men det var det ikke. Det var rett og slett mye snørr og betennelse, sier Askildsen.
Jippi var også dehydrert og veldig sulten.
– Han har nok vært sulten lenge, sier Askildsen.
Ettersom formen hans virket ok, ventet de til veterinærkontoret åpnet neste dag før de tok ham med dit.
– En akuttime til dyrlege på kvelden koster like mye for oss som organisasjon som det gjør for en privatperson, forklarer Askildsen.
Undersøkelser og helsetilstand
Jippi virker tam og rolig. Dyrlegen lyttet til hjertet hans. De fant ut at han ville tåle å bli lagt i narkose. Dermed ble det tatt røntgen, blodprøver og andre undersøkelser.
– Vi har ikke fått svar på alle blodprøvene, men han er FIV-negativ (FIV står for felint immunsviktvirus og kan minne om hiv hos mennesker). Vi tror helsen hans er ganske god, bortsett fra tannhelsen. Det er ganske mange tenner som må trekkes, antagelig i to til tre omganger, sier Askildsen.
Jippi får smertestillende medisin og antibiotika, og har ikke vondt mens han venter på tanntrekk.
Tror han har hatt en eier
Hvor lenge Jippi har gått ute uten tilsyn, er det vanskelig å si noe om.
– Jeg tror at han har hatt en eier, men slike tannproblemer og en sånn infeksjon i nesen kommer ikke over natten, sier Askildsen.
– Når ikke frem til de som trenger å høre
Jippi er nok et eksempel på at katter er tamme dyr som ikke klarer seg uten et hjem.
– Noen tror at katter klarer seg selv. Dette gjelder særlig endel eldre mennesker. De tenker at katter fanger mus og ordner seg selv. Som organisasjon når vi ikke frem til de som trenger å høre at katter ikke klarer seg uten vår hjelp. Vi når frem til de som bryr seg, ikke de som ikke gjør det, sier Askildsen.
Veien videre for Jippi
Askildsen og andre frivillige for Lucas dyrevern jobber fortsatt med å bli kjent med Jippi.
– Når vi kommer for å stelle kattene på mottaket, vil han ha kos. Jeg tror det er en veldig rolig og fin katt, sier hun.
Jippi skal være på mottaket i tre uker til. Mottaket er første stopp hos dyrevernsorganisasjonen. Kattene kommer dit først slik at de får mulighet til å oppdage og eventuelt behandle smittsomme sykdommer før de treffer de andre kattene. Så snart Jippi har fått trukket de ødelagte tennene, fått markkur og nødvendige vaksiner, blir han lagt ut for adopsjon.
– De fleste vil ha kattunger
Å omplassere eldre katter kan være mer utfordrende enn å finne hjem til yngre katter.
– De fleste vil ha små, søte kattunger. Men noen eldre vil gjerne ha en eldre katt. Og så er det noen som tar til seg eldre katter for å gi dem en fin tid de siste årene de har. Det er ikke så mange av dem, men de finnes – gudskjelov!
Askildsen har samme bønn som så mange andre dyrevernsorganisasjoner: – Vær så snill, kastrer katten din og få den chippet, sier hun.
Ikke greit med slemme kommentarer
Men hun er også opptatt av hva som skjer i kommentarfeltene. I innlegget om Jippi, der jenta som fant katten ba om hjelp, var det mange sinte meldinger i kommentarfeltet fra folk som meldte om hjelpeplikten – selv når finneren var i gang med å finne hjelp.
– Hun gjorde alt helt riktig, men det var mange slemme kommentarer på innlegget. Det er lett å sitte i en annen del av landet og si hva andre skal gjøre. Det er ikke greit, og kan føre til at folk gruer seg for å dele slike innlegg. Man kan gi gode råd i kommentarfeltet eller stille som fosterhjem, men ikke vær ufin, sier Askildsen.
Politikere bør bidra
Askildsen jobber også for at Lucas Dyrevern og andre dyrevernsorganisasjoner skal få statsstøtte.
– Bare å ta inn en frisk katt, koster oss 5000 kroner. Når vi adopterer ut katter, tar vi 1700 kroner for eldre katter og 2000 kroner for kattunger. Uansett går vi i minus. Om politikerne bidro, kunne vi tatt inn langt flere katter og kanskje fått bukt med problemet, sier Askildsen.
På mottaket har de kun åtte plasser.
– Vi kunne lett tatt inn åtte katter om dagen. I Rogaland er problemet med hjemløse katter veldig stort. Det er omtrent 10 000 hjemløse katter her. Selv om vi er flere organisasjoner i området som hjelper katter, er ingen av oss store og alle trenger hjelp. Den som egentlig bryter hjelpeplikten, er den norske staten som ikke stiller opp for hjemløse katter, sier Askildsen.
Liker du artikkelen? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Vil du adoptere Jippi eller andre katter hos Lucas Dyrevern? Nettsiden til organisasjonen finner du her.
