Bildet viser Daniel da han ble fanget inn og Daniel slik han er i dag. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag og Eline Nilsen Wiktil.
Linda Krokstad er frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge Sør–Trøndelag (DNST). I 2021 flyttet hun til Snillfjord. Ganske raskt oppdaget hun at det var en katt i nabolaget som ikke var snill med andre katter.
– Han jaget kattene våre inn og var alltid i humør til å slåss. Det virket som om han gikk til angrep straks han så en annen katt, sier Krokstad.
Kattene hennes fikk dype sår som gjorde at de måtte ha antibiotika og behandling hos dyrlege.
Hjemløs
Krokstad forsøkte å finne kattens eier. Uten hell. Det så ut til at den hjemløse hannkatten hadde gått ute i flere år. Området han regjerte på strakte seg omtrent to kilometer.
– Da jeg fikk klarsignal fra DNST om at de kunne ta imot han, måtte vi prøve å fange han, sier Krokstad.
Det var ingen enkel oppgave. Tunfisk, som vanligvis fungerer utmerket som lokkemat i fellene, var den hjemløse katten slett ikke interessert i. De måtte forsøke ulike typer mat.
Det tok nesten tre måneder før katten endelig gikk i fellen. Noe som medførte mange våkenetter for Krokstad.
– En katt som blir fanget, kan ikke være lenge i fellen. Derfor satte vi vekkerklokken på hver halvtime, slik at vi fikk sjekket kameraet, sier hun.
Et tøft liv
Den 23. juli 2021, klokken halv tre om natten, gikk katten omsider i fellen.
–Han var så sint og aggressiv at vi måtte kjøre han til Trondheim og brakkene til Dyrebeskyttelsen (DNST) med en gang.
Det var tydelig at han ikke var vant til folk.
Krokstad ga katten navnet Daniel en god stund før han gikk i fellen.
– Jeg synes Daniel er et fint navn. Han fikk det da det sto på som verst med angrep på våre katter. Han trengte et fint navn for å minne meg om at han var en katt som selv trengte hjelp, og ikke kun en sint «fiende» av våre egne dyr, sier hun.
Daniel mangler et halvt øre. Antagelig var det en frostskade, men skaden kan og skyldes slåssingen. I tillegg manglet han tenner, hadde sår på nesen, og blødde fra to klør da han kom inn.
Eline møter Daniel
Noen dager senere fikk Eline Nilsen Wiktil i Trondheim høre at det var krise i Dyrebeskyttelsen Norge Sør–Trøndelag. De trengte desperat nye fosterhjem.
– Jeg meldte meg. Deretter fikk jeg et bilde av Daniel og spørsmål om jeg kunne tenke meg å ta vare på han, selv om han var veldig redd, sier hun.
Nilsen Wiktil tok utfordringen.
Den første tiden bodde han på badet hennes. Der gjemte han seg bak vaskemaskinen. Da Nilsen Wiktil tettet igjen der, gjemte han seg under vasken. Hver gang hun kom inn på badet freste han.
Men hun var tålmodig.
– Jeg tok med meg yogamatten på badet og la meg på gulvet og tok en dupp, slik at han skulle bli vant til meg, sier hun.
Misfornøyd
Etter hvert åpnet hun døren til badet om natten slik at Daniel kunne utforske resten av leiligheten.
– Han gikk rundt med noen hjerteskjærende hyl. Det var tydelig at han var misfornøyd.
Daniel ble kastrert samme dag som han kom til sitt nye hjem. Men det tok noen uker før hormonene var ute av kroppen.
– Da ble det mye bedre. Men han freste og slo fortsatt hvis jeg kom for nært, sier hun.
Hun brukte en stang som hun forsøkte å klappe han med. Det var ikke populært.
Daniel fikk også trukket noen vonde tenner på denne tiden.
Ville de forsøke med en terapikatt?
I julen 2021 var Nilsen Wiktil bortreist. Et annet fosterhjem passet Daniel imens.
– Jeg var usikker på om jeg fortsatt skulle ha han. Om jeg ville være i stand til å hjelpe han, sier hun.
Det ble til at hun ville forsøke litt til. Og det ble litt bedre.
Så fikk hun en henvendelse: ville de prøve en terapikatt? En katt som kan brukes til å roe ned andre katter?
– Han var fæl til å ta andre katter før han ble fanget inn, så vi var usikre, men bestemte oss for å prøve det, sier Nilsen Wiktil.
Terapikatten kom inn i leiligheten i februar 2022. Den første uken var kattene atskilt for å venne seg til hverandres lukt.
Forvandlingen
Spenningen var stor da de to kattene endelig fikk treffe hverandre.
– Og så gikk det så bra! Samme kveld fikk jeg gi Daniel kos for første gang. Han la seg ned og malte. Det var fordi han hadde sett en annen katt gjøre det samme først, sier Nilsen Wiktil.
I dag er Daniel en helt annen katt. En skikkelig kosekatt, som sitter på brystet til mennesket sitt hver morgen og venter på at hun skal våkne. De andre kattene som har vært i huset, har han fått veldig gode forhold til.
– Ingen i Dyrebeskyttelsen, og ingen av mine venner, hadde trodd at han skulle bli så fin.
Har fått varig hjem
Wiktil Nilsen forsto at Daniel snart kom til å bli adopsjonsklar. Da tok hun grep og sendte selv inn en søknad.
– Når vi har hatt den reisen som vi har hatt sammen, kunne jeg ikke la noen andre ende opp med han, sier hun.
Hun er overbevist om at det var kastreringen som var avgjørende for at det gikk så bra.
– Dersom han ikke hadde blitt kastrert, kunne vi ikke tatt inn den andre katten. Da ville han vært like territoriell. Og det var møtet med den andre katten som virkelig forandret han. Da turte han å komme bort til meg, spise foran meg og kose med meg, sier hun.
Vondt å se ukastrerte katter
For Linda Krokstad, som fanget inn en illsint hannkatt, var dette en aha-opplevelse.
– Da skjønte jeg virkelig hvor viktig kastrering er for katters velferd. Mange tenker at det kun er hunnkatter som trenger å kastreres. Men hannkatter trenger det også! Det må en hannkatt og en hunnkatt til, for at det skal bli kattunger.
Krokstad har flere ganger sett slike forandringer hos hannkatter som har blitt kastrert.
– De blir roligere. Nå synes jeg det er vondt å se de kattene som ikke er kastrerte. Noen er redde for at det ikke skal finnes katter til slutt om alle blir kastrerte. Det kommer ikke til å bli en utfordring i min levetid i hvert fall, sier hun.
Fakta om hannkatter og kastrering
Hannkatter blir kjønnsmodne i seks til tolv måneders alder. Fra da av kan de gå langt på sin leting etter hunnkatter med løpetid. De blir lett utsatt for ulykker. Hvert år er det mange som mister katten sin på grunn av dette. I tillegg sloss hannkatter ofte med andre hannkatter. Det kan føre til skader og eventuell smitte med felint immunsviktvirus (FIV ) – en sykdom som rammer immunforsvaret til katter. Slik smitte blir ofte spredt via bittsår og parring.
Generelt er hannkatter mer utsatt for ulykker – inkludert å bli påkjørt av bil, og smitte.
Anbefalingen fra alle dyrevernsorganisasjoner og etater som er opptatt av dyrs vern er derfor klar: Har du katt og ønsker den og andre katter et godt og langt liv, bør den kastreres og id-merkes. Id-merking gjør at du lettere finner igjen katten dersom den kommer bort fra deg, og det gjør at eiere som dumper sine familiedyr ikke kan slippe unna straff.
Blir triveligere å omgås
Kastrering av hannkatt kan dempe trangen de har til å vandre av gårde og redusere risikoen for blant FIV.
Den amerikanske veterinærforeningen skriver på sine sider at hannkattenes atferd kan føre til at de blir svært uønsket. Det gjør dem også ofte til utrygge kjæledyr. En reduksjon i uønsket atferd på grunn av den sterke kjønnsdriften er en svært stor fordel med kastrering.
