Mila var gatehund i Spania – så fikk hun komme til Bergen og leve et ekte hundeliv

Bildetekst: Podencoen Mila i hagen hjemme i Bergen. Foto: Sandrine Hagen.

Evi Hagen fra Tertnes i Bergen tenkte at hun var ferdig med å ha hund da hun mistet hunden hun hadde hatt i mange år i 2013. Men så flyttet datterens venninne til Spania for å bo der i ett år. Der begynte hun å jobbe på et redningshjem for hunder. Datteren til Evi fikk høre om en hund på redningshjemmet som var veldig redd og tynn.

Sa først nei

-Kan du ikke ta den hunden, spurte hun. Hun mente at jeg ville ha godt av å ha hund igjen, at den ville være til selskap hjemme og på tur. Nei, sa jeg. Jeg var 68 år og ville ikke ha flere hunder. Jeg ville reise mer og gjøre andre ting, sier Hagen.

Til slutt lot hun seg likevel overtale og podencoen Mila kom med fly fra spanske Santa Lucia til Bergen den 23. september 2014.

Hagen vet ikke noe om hvordan Mila hadde det før hun kom til redningsgården. Hun vet at hun ble født i 2013 og at hun ble funnet på gaten, men aner ikke hva slags liv hun levde før den tid. Men oppførselen tyder på at hun ikke har hatt det så greit.

*Evi Hagen trodde ikke hun skulle ha flere hunder. Så kom Mila. Foto: Sandrine Hagen*

Annonse

Podenco

Mila er en strihåret podenco. Podencoer blir ofte referert til som de glemte eller usynlige hunderasene. Stadig flere kjenner til hvilke lidelser mange galgoer i Spania blir utsatt for. Færre kjenner til mishandlingen podencoer blir utsatt for. De blir avlet frem for å brukes i forbindelse med jakt. I likhet med galgoen blir de derfor ansett som «arbeidshunder» og blir av den grunn ikke beskyttet av spanske lover om dyrevelferd.

I Spania blir disse hundene ofte mishandlet, vanskjøttet og forlatt. Det har i senere år blitt mer oppmerksomhet rundt dette, og flere dyrevernsorganisasjoner jobber for å hjelpe disse hundene.

Vanskelig start på forholdet

De første månedene – fra Mila kom til Bergen og frem til nyttår, beskriver Hagen som forferdelige.

-Hun lå og knurret og glefset hele natten. Når jeg tok ut flasker fra kjøleskapet ble hun livredd. Det er sikkert noen som har kastet flasker på henne. For å ikke skremme henne, gjorde jeg alt veldig langsomt. Hun var også livredd for menn. Hvis jeg traff noen jeg kjente mens vi gikk på tur, gjemte hun seg bak meg. Hun hoppet opp på kjøkkenbenken og det var i det hele tatt veldig slitsomt. Jeg tok henne inn på soverommet om natten og opp i sengen for at hun skulle bli vant til meg, sier Hagen.

Nyttårsaften 2014/2015 gråt hun av fortvilelse. Det var ikke enkelt å håndtere en hund som var så redd. Men arbeidet og tålmodigheten til Hagen ble belønnet. I dag har hun en harmonisk og trivelig hund, som går godt overens med store og små.

-Nå snorker hun trygt i dobbeltsengen om nettene. Og hun veldig snill med barn. Jeg har barnebarn på ni år som hun har vært sammen med siden de var babyer, sier Hagen.

Aktiv og veldig rask

Mila - en strihåret, hvit podenco, ser inn i kameraet. Hunden er ute på en veranda. — *Mila trives godt med å løpe rundt i hagen. Foto: Sandrine Hagen.*

– Det sies at strihårede podencoer er veldig egenrådige. De vil bestemme mye selv, sier Hagen, og legger til at det stemmer godt om Mila.

Mila får ristet brød med leverpostei eller fleskepølse til frokost, og hun får alltid smake på middagen til Hagen. Mila og Evi bor i samme hus som datteren til Evi og familien hennes – inkludert tre andre hunder. Hundene løper mye sammen i hagen om dagene.

Podencoer er kjent for å være aktive hunder. Det har Hagen merket.

-I begynnelsen gikk vi flere turer om dagen. Hun løper veldig fort, og hun drar i både opp- og nedoverbakker. Nå er vi like gamle, så vi tar det mer med ro. Men når hun løper i hagen er det fortsatt full fart.

Annonse

Hundene hun har hatt før har fått gå uten bånd i perioder. Det har ikke Mila fått gjøre, – noe som er i tråd med råd fra Norsk Kennel Klub.

-Hun får en voldsom fart når hun løper og har nok et sterkt jaktinstinkt. Hun kan lukte en brødbit på 20 meters avstand, sier Hagen.

Skulle gjerne reddet flere

I dag er det vanskelig å adoptere gatehunder fra Spania til Norge. Hagen skulle gjerne reddet flere.

-Det er grusomt å høre om hvordan endel jakthunder i Spania blir behandlet. Hadde jeg vært yngre skulle jeg gjerne reddet to-tre podencoer. Men jeg betaler 300 kroner i måneden til Dog Rescue Norway. Da får jeg i hvert fall bidratt med litt penger til mat, sier hun.

Angrer ikke

Hagen angrer ikke på at hun sa ja til å ta imot Mila den gangen.

-Mila er helt herlig.

De to har et godt liv sammen. Men med kjærligheten følger også et vemod som mange dyreeiere kan kjenne seg igjen i:

-Jeg er veldig glad i den hunden, og jeg gruer meg til den dagen hun går bort. Det var det som var den egentlige grunnen til at jeg sa nei til flere hunder den gangen. Det er jo så vondt å miste dem.

Heldigvis sa Hagen ja til å ta til seg en forskremt podenco i 2014. Og takket være henne har Mila fått leve et skikkelig hundeliv, som bortskjemt følgesvenn og en viktig del av familien.