Foto: Privat
Bak huset til Titti Mjaaland Skår på Byåsen i Trondheim var det et skjærereir. Familien fulgte utviklingen med interesse. Men en morgen i juni hørte de noen som skrek i hundegården.
-Der satt det en pjuskete sak som gapte etter mat, sier Mjaaland Skår.
Hun gikk raskt inn igjen og lukket glassdøren bak seg. Der sto hun og fulgte med på om foreldrene kom. En voksen skjære satt på taket og fulgte med skjæreungen en stund. Så fløy den videre.
-Den så nok at det var et tapt prosjekt, sier Mjaaland Skår.
For liten til å klare seg selv
Fuglen haltet og var altfor liten til å klare seg selv. Hennes første tanke var å ta den med til veterinærkontoret der hun selv jobber som veterinær og avlive den.
– «Men det kan jo hende at den klarer seg», sa mannen min, som også er veterinær. Da klarte ikke jeg heller å stå imot, sier Mjaaland Skår.
Hun plukket opp skjæreungen og satte den i en kasse inne i huset. Deretter fôret hun den med eggeplomme, som hun sprøytet inn i halsen på den, og oppbløtt hundemat.
Et langvarig prosjekt
I utgangspunktet trodde de det var snakk om å passe på fuglen i et par uker. Men et Google-søk senere fant de ut at skjærer vanligvis passer på ungene sine til de er 80 dager gamle. Før fuglene er flyvedyktige passer foreldrene på mens ungene hopper rundt på bakken.
-Da hadde vi begynt prosessen. Det var ikke aktuelt å gi opp Pinken da.
Skjæreungen fikk altså navnet Pinken – eller egentlig Haltepinken. Da de fant den, hadde den brukket den ene foten. I tillegg hadde den nerveskader i foten.
-Det var mye jobb. Den skulle ha mat hver time. Da vi fant den, veide den litt over 100 gram. Den skulle veid 200 gram. Jeg tror at de andre skjæreungene var klare til å forlate redet, men at Pinken hang etter.
Tok Pinken med på jobb og på hytta
Mjaaland Skår tok Pinken med seg på jobb for å klare å fore den hyppig nok. Da paret skulle reise bort en helg, tok de Pinken med seg. De plukket meitemark og la i en potte med jord, slik at Pinken skulle lære å plukke dem selv. Og da sommerferien kom og de skulle tilbringe tre uker på hytta i Vestfold, var han fortsatt ikke stor nok til å klare seg selv. Dermed tok de Pinken med på ferie.
-Der levde han livet som fri fugl. Han sov inne om natten og fløy fritt om dagen. For hver dag som gikk fløy han lenger unna.
Paret holdt seg stort sett på hytta, slik at Pinken ikke skulle komme til stengt dør.
Forsvant
Et døgn etter at de hadde kommet tilbake til Trondheim, slapp de Pinken ut igjen. Denne gangen fløy han ut og ble borte.
-Dagene gikk. Vi tenkte at det var en katt som hadde tatt ham.
Mjaaland Skår hadde delt bilder og videoer av Pinken på Instagram gjennom sommeren. Nå la hun ut et innlegg der hun tok farvel med ham.
Men så fikk hun en melding fra noen hun jobbet sammen med.
-Jeg tror dette er skjæren din, sto det i meldingen. Den lenket til et bilde på Facebook av en person som hadde en tam skjære på hodet.
Og ganske riktig – litt lenger nede i gaten fant hun huset og familien som Pinken hadde landet hos. Hun fikk hilst, og kort tid senere flyttet Pinken tilbake.
Slitsom og artig fugl
-Som regel er han ute om dagene, men kommer hjem i halv åtte-tiden om kvelden og sover på en stang under taket hos oss.
Hun poengterer at Pinken ikke er noe innedyr.
-Han kommer inn, driter mye, gjemmer nøkler og øreplugger under sofaputene, og putter mat på de merkeligste steder. Men han er også veldig artig. Han vil sitte på hodet eller på fanget, men vil ikke bli tatt på, sier Mjaaland Skår.
-Håper han skal klare seg alene
Pinken er ikke flink til å finne mat selv, men han har fått skjærevenner og ser ut til å være akseptert selv om han er på området til andre skjærer.
-Vi håper at han skal klare seg alene med tiden. Det hadde vært gøy om det var en hunn og den kommer tilbake med ungene sine. Men jeg leste at bare en femtedel av skjæreunger som blir klekket på våren, fortsatt lever neste vår, sier Mjaaland Skår.
Hun har også informert naboene om at det er en tam skjære i området og at han bør få sjansen til å lære seg å overleve ute.
-Han gjør så mye galt inne, at jeg tror folk kan bli veldig sure på den om de tar den inn, sier hun.
Vil ikke anbefale andre å gjøre det samme
-Hva har Pinken betydd for deg?
– Først og fremst har han gitt meg mye bekymring. Kommer han tilbake? Går det bra med ham? Men det har også vært veldig gøy. Det er tilfredsstillende å se at det går bra, men det har tatt mye tid. Jeg vil ikke anbefale andre å gjøre det samme.
-Om du kan fange en vill fugl, er det noe galt med den
-Hva er ditt råd til andre som finner en skadet fugl?
-Om du får til å fange en vill fugl, er det noe galt med den. Oftest er det best å avlive fuglen. Dette dekkes av det offentlige. Man kan få den undersøkt hos dyrlege og eventuelt følge opp med behandling. I så fall må man betale for kostnadene selv. Behandling må gjøres av kyndige folk, prognosen må være god, og det må være snakk om rimelig kort behandlingstid. Der bommet vi. Men Pinken har jo klart seg godt. Alternativet var at han sultet ihjel, eller ble tatt av en katt. Han blir nok aldri helt vill, men vi håper han kan bli mest mulig selvstendig, sier Mjaaland Skår.
Les også:
Kråker: Årvåkne, smarte og lærer av hverandre
Mange fugler skades av fiskeutstyr
Kunstig lys lurer mange fugler i døden
