Dyr og folk

Kråker: Årvåkne, smarte og lærer av hverandre

Kråka ble i folketroen sett på som et varsel om død og ulykke. Den husker ansikter, kan være langsint, den er smart, og den bor helst nært folk. Men den vokter seg vel for å komme for nært – og lukter det krutt, så stikker den.

Kråke – eller den vanligste kråkefuglen Corvus cornix på latin, kalles også hettekråke og gråkråke. Den er utbredt over store deler av Europa, og de fleste av oss har kråker i nærområdet. Andre kråkearter vi ser i Norge er svartkråke, nøttekråke, nøtteskrike, kornkråke, ravn, skjære, kaie og lavskriker.

Det er liten tvil om at den er smart, likevel er det ikke alle som er like glade i kråker. Det har vært skuddpremie på den, og mange ser den fortsatt som en pest og en plage.

Terje Nordvik, som har tatt kråkebildene som er brukt i denne artikkelen, er ikke blant dem.

Kråken er klok

– Kråka er klok. Om den brekker foten, kan den spjelke den selv ved hjelp av gresstrå. Har den lus, legger den seg i vann. Den lukter krutt når jegere nærmer seg. Da stikker den av, sier han. Nordvik er biologisk rådgiver for Allskog, tillitsvalgt i Norsk Ornitologisk Forening avdeling Sør-Trøndelag, og naturfotograf.

Skyter du en kråke, kommer det ofte flere

Ifølge BBC Nature and Wildlife har kråker blitt forfulgt av mennesker gjennom århundrer. Mye på grunn av skadene som blir påført viltfuglene som også jegere vil jakte på. Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31.mars. Tidligere har det vært skuddpremie på kråker. Men å skyte en kråke, kan fort virke mot sin hensikt.

– Kråka finner seg gjerne faste områder de bor i. I mitt nabolag er det et kråkepar. De jager bort andre kråker som vil slå seg ned her. Når folk da skyter kråka, skyter de oftest de kråkene som hører til i området. Det åpner for at langt flere kråker kan komme til, og man ender opp med å få flere kråker i nabolaget. Slik jakt er ikke kunnskapsbasert, sier Nordvik.

 Elsket og hatet

-Hvordan behandler vi kråker?

– Det er alt i fra at folk liker kråka, til at man vil ha den bort. Jegere vil ha bort kråka, og mange setter opp kråkefeller. Kråka tar egg og fugleunger, og mange har lagt den for hat. Samtidig er kråka veldig knyttet til mennesker, – den og skjæra. Da får folk ofte et forhold til den, sier Nordvik.

Kråker foretrekker å bo nært mennesker. Årsaken er enkel:

– Der det er folk, er det mat. Vi hiver fra oss søppel på gata, og der er det mye mat, sier Nordvik.

Trekker opp fiskesnører og bruker fotgjengerfelt

Det er ingen tvil om at kråker er intelligente. Ifølge nettsiden Ireland`s Wildlife finner kråker ofte på noe smart for å få mat. I Finland har det blitt observert kråker som trekker opp fiskesnører som folk har latt være i ishull ved isfiske – slik at den rekker å ta fisken før fiskeren kommer tilbake. Kråken er også kjent for å knuse skalldyr mot berget: Den vet nøyaktig hvor høyt den må for å knuse skallet, men samtidig unngå at det blir så høyt at innholdet blir smadret og vanskelig å få i seg.

Kråker i Japan har lært at de kan slippe nøtter de ikke klarer å knuse på bilveier, slik at bilene knuser dem når de kjører over dem. Dette er selvsagt risikabelt – men noen av kråkene fant en ny løsning: De slapp nøttene på gangfeltet, og plukket dem opp når fotgjengerne fikk grønt lys. Se den utrolige videoen her. 

– Det er gjort mange forsøk som viser at kråker kan bruke redskap til å få tak i mat – et godt eksempel på intelligens. Det er også intelligent at den vet hvordan den skal forholde seg til folk, og at den er vanskelig å jakte på, sier Nordvik.

Denne lenken går til en video som viser hvordan kråker bruker redskap for å få tak i mat.

Terje Nordvik
Terje Nordvik

Årvåken

Tor André Johannessen, som også har vært ivrig ornitolog, har en historie om kråkens årvåkenhet.

– For noen år siden var jeg med noen kamerater i båt. Det var skuddpremie på kråke, og de var ivrige skyttere, men de hadde oppdaget at kråka var lur. Det ville de vise meg. Vi kjørte mot en holme der det satt en kråke, da en av dem løftet på en kost som lå i båten og pekte på kråken med den, mens han lot som han skjøt. Kråken enset han ikke. Deretter løftet han geværet, og straks ble kråka borte. Det var åpenbart at den forsto hva det var. De fortalte at det hadde vært enkelt å skyte de første kråkene i området, men etter noen dager ble det håpløst, sier Johannessen.

Han viser videre til en studie som ble publisert i tidsskriftet Animal Behaviour i 2015. Studien fant at kråker lærer av andre kråkers død: De samlet seg rundt døde kråker og observerte dem, og de ble veldig forsiktige i områder der de hadde sett døde kråker. De kjente igjen mennesker som var i nærheten av kråkene som døde, eller som holdt en død kråke. Kråkene reagerte på samme måte som de ville gjort mot naturlige fiender: Ved å samle seg mot personen, stupe etter vedkommende, og kjefte. Studien påpeker videre at kråker er svært følsomme for aggressiv atferd fra mennesker.

Langsint

Ifølge tidsskriftet New Scientist kan kråker kjenne igjen mennesker og være sint på dem i flere år, dersom de har behandlet dem dårlig. Dette er enda et eksempel på hvor nøye de følger med på oss. Forskere i Seattle tok i bruk bestemte masker da de merket kråker, for å se hvor godt de husket – og om det var ansiktet eller andre fakter og bevegelser kråkene husket. Når forskerne siden brukte den samme masken, kjeftet kråkene høylydt hver gang de så dem. Dersom samme person gikk med en annen maske, ignorerte kråkene vedkommende. Forskerne fant at kråkenes sinne varte i mer enn tre år, til tross for at de maskekledte ikke utsatte dem for ytterligere ubehageligheter.

Kråkene i begge disse studiene var amerikansk kråke.

Varsler død og værendringer

Ifølge boka «Hva dyr og fugler vet», av Sverre Østen, er det mye folketro knyttet til kråka. Det er godt kjent at kråker ble sett på som et tegn på død og ulykke. Et annet dårlig varsel er dersom den viser deg stjerten. Om den bygger reiret høyt eller lavt, kan være varsler om hva slags vær vi vil få, og når kråker samles og skriker, blir det regn.

Anonym på hekkeplassen

Kråker lever i monogame forhold som kan vare i over 20 år. De får som regel et kull i året, i perioden april til mai. Vanligvis legger kråka fire til fem egg. Men det er ikke lett å få øye på kråkeungene.

– Kråka er veldig anonym på hekkeplassen, og når kråkungene er klare til å fly, så drar de bare. Den er lur, det er derfor det er så mye av den, sier Nordvik.

Kråketing

Ofte overnatter kråker i store grupper, gjerne på faste plasser i byområder. Noen ganger samles de i større grupper på bakken – til mye støy og voldsomme angrep på et enkelt offer. Dette kalles gjerne «kråketing».

– De finner et mobbeoffer. En kråke som er annerledes eller skadet, og de dreper den. Man tror det kan være for å beskytte seg. Kanskje er fuglen de dreper syk og kan smitte andre. Hvorfor de angriper skadde fugler er vanskeligere å svare på. Kanskje de lettere tiltrekker seg rovdyr som kan være til fare for alle kråkene, sier Nordvik.

Kråke

Avansert kommunikasjon

Kråker er svært sosiale, og når de samles er det sannsynligvis flere grunner til at dette er nyttig.

– Man har funnet at kråker har svært avansert kommunikasjon. Den bruker ikke lyder uten at det er en mening med det. Som naturfotograf har jeg flere ganger hatt nytte av å lytte til kråka: Når det er rovfugl i nærheten varsler den med en bestemt lyd som bare kommer da. Da vet jeg at det er en rovfugl i nærheten, og jeg kan være klar med kamerat når den kommer, sier Nordvik.

Studier har vist at kråker kan huske truende personer i flere år, og at de kan spre denne kunnskapen til andre kråker som ikke selv har vært vitne til den aktuelle hendelsen.

Kalle Kra

– Har du en god kråkehistorie du kan dele?

– Vi hadde en tam kråke hjemme på 1970-tallet, som vi kalte Kalle Kra. Sannsynligvis hadde den blitt forlatt som kråkeunge. Faren min la ut mat til den, og den ble så tam at den kom inn i stua. Maten gjemte den i blomsterpottene, sier Nordvik.

Gjennom en årrekke har Nordvik tatt mange flotte bilder av fugler, mange av dem fugler som de færreste finner på fuglebrettet. Likevel kimser han ikke av kråka.

– Jeg liker kråker. De er fine fugler, men vanskelige å fotografere, sier han.

Enten du liker kråker eller ikke – så er det nettopp vårt levesett som tiltrekker seg denne smarte, opportunistiske, altetende fuglen. Og selv om du ikke ser den, kan du være trygg på at den holder øye med deg, og den vet om du har vært snill eller ikke.

 

Vil du være ekstra grei med kråka og legge ut mat til den i kulda, så kan du legge ut hva som helst til den. Den spiser alt fra frø til brødmat (og søppel og åtsel – men det trenger du ikke legge på fuglebrettet).

Les også historien: En due i veien

Kilder:

Animal Behaviour 2015: Wild American crows gather around their dead to learn about danger. Forfattere: Swift KN, Marzluff JM

Animal Behaviour, 2010: Lasting recognition of threatening people by wild American crows. Forfattere: Marzluff JM, Walls J, Cornell HN, Withey JC, Craig DP

 New Scientist, 2010: If you think a crow is giving you the evil eye

BBC Nature Wildlife: Hooded crow

Ireland`s Wildlife 2015: Hooded Crow

Hva dyr og fugler vet, av Sverre Østrem.

 

Vil du se kråka fiske?

Crow fish hunting, YouTube

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook