Merethe KvamDet startet med et lite heng mellom bakbeina på katten vår Luna. Vi oppdaget det plutselig. Luna sto i vinduet og det ble tydelig at noe ikke var som det skulle.
– Hva er det der, sa jeg, – har hun fått brokk? Resten av familien ble også bekymret. Det måtte ha en sammenheng med kastreringen, konkluderte vi. Hun hadde sett frisk og fin ut før det.
Luna så ellers ut til å være i fin form. Hun var kosete, spiste bra og det virket ikke som om hun hadde vondt. Men med tiden vokste brokket. Henget ble adskillig større og det samme ble bekymringene våre.
Les også: En katt med tre bein
Måtte hun opereres?
Det var på tide å be om hjelp. Sannsynligvis var brokket nå så stort at hun måtte opereres. Vi tok med begge kattene til dyrlegen. Det var uansett snart på tide med den årlige vaksinen.
På dyreklinikken ble det endelig vår tur. Vi fikk Luna ut av reiseburet og jeg var redd for at dyrlegen skulle synes vi hadde ventet for lenge med å få henne undersøkt.
– Se på henne, stakkar, sa jeg, før jeg fortsatte: – Hun har fått brokk.
Dyrlegen så på Luna og deretter på meg. Så klemte hun litt på brokket og ristet på hodet.
– Hun har ikke brokk, sa dyrlegen.
Second opinion?
Jeg ble nesten litt fornærmet. Hun så da vel at katten vår hadde brokk?
– Hva er det da? spurte jeg.
– Vet du hva som er normal vekt for katter? spurte dyrlegen.
Jeg ble litt irritert. Jeg har hatt mange katter og jeg har lest utallige bøker om katter. Selvsagt vet jeg at normalvekt for en katt er rundt fire kilo.
Dyrlegen fortalte meg det likevel. Jeg sa ingenting, men planla å dra til en annen dyreklinikk for å be om en second opinion.
– Kanskje vi skal veie henne, sa dyrlegen. Uten å vente på svar løftet hun henne opp på vekten og vinket meg nærmere.
Vektnålen stoppet på 5,8 kilo.
Jeg og mannen min så på hverandre. Vi føler oss rimelig oppdaterte på kunnskap om trening og kosthold hos mennesker. Dette hadde vi ikke ventet.
Les også: Overvekt hos katt
Men Stella er iallfall slank!
– Vel, sa jeg, fortsatt i forsvarsmodus. – Den andre katten vår er iallfall slank. Sist vi veide henne var hun bare 2.5 kilo. Hun er veldig liten, så den vekten er sikkert fin for henne, sa jeg.
Dyrlegen så på meg igjen, med et blikk som rommet en slags blanding av vaktsomhet og viten.
– Vi kan veie henne også, sa hun.
Det gjorde vi.
3.5 kilo. Stella hadde lagt på seg ett kilo på ett år.
– Hun er liten, så hun trenger nok ikke veie mer enn tre kilo, sa dyrlegen mens hun forsøkte å vise oss hvordan vi kunne se forskjell på en slank katt og en katt som veide for mye.
Da vi dro hjem igjen var vi adskillig spakere enn da vi kom dit. I bagasjerommet hadde vi poser med slankefôr til katt og oppdatert kunnskap om hva som var nok mat til to innekatter. Før den tid hadde vi alltid gitt kattene våre fri tilgang til mat. Ingen av kattene vi hadde hatt før utviklet “brokk “.
Trening og slankefôr
Tidligere har jeg lest studier om at foreldre ofte ikke ser sine egne barns overvekt. Jeg vet ikke om det er vanlig at kjæledyreiere ikke ser dette, men vi hadde åpenbart ikke peiling.
I ettertid har jeg lest mye om overvekt og slanking hos katt og jeg har skrevet to artikler om temaet. “Brokket” til Luna” er et typisk tegn på overvekt og katter bør ikke ha fri tilgang på mat. De bør heller ikke slankes for raskt. Dietten skal være langsiktig og gi en gradvis vektreduksjon.
Kattene var ikke spesielt fornøyde med overgangen til slankekost. De skulte fornærmet på den nye maten, og siden på matskålen som var tom utenom måltidene.
Vi satte igang med korte, energiske treningsøkter – minst en om dagen. Luna elsker å løpe etter laserpekeren.
Les også: Slanking av katt
Vanskelig
Et halvt år senere var kattene fortsatt ikke normalvektige. Det var vanskeligere enn vi trodde. Selv om vi målte opp hvert måltid og kattene var mer aktive enn før, gikk det sakte. De fikk ingen godbiter. Det var nesten litt overraskende å kjenne på at det var litt sårt for meg.
Før hvert måltid var de helt ville, mjauet og løp opp og ned trappene. Det er også trening, tenker jeg, og det er jo bra.
Vil du lese mer om dyr? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Et rikere og mer givende liv
Men da vi satte i gang med dietten var det endringer som oppsto etter bare noen får dager. Før dyrlegebesøket hadde Luna hatt en periode der hun trakk seg litt unna og ble mindre sosial. Jeg tror at hun spiste endel fordi hun kjedet seg. Nå måtte hun finne på andre ting og oppsøkte oss for å få oppmerksomhet og leke. Hun er oftere der vi er, eller erter hunden vår Lyra ved å gjøre alt det hun ikke kan. Som å hoppe opp på kjøkkenbenken og snuse på pannekakebiten Lyra gjerne skulle hatt. Eller spise på planten i vinduet.
For en sunn diett handler ikke bare om å forebygge smerter og lidelse, men også om å leve et rikere og mer givende liv.
Og vi, som katteeiere, har lært noe nytt om oss selv: De mest opplagte svarene er ikke alltid så lette å se, særlig når det angår noen du er veldig glad i.
Denne artikkelen ble skrevet før vi flyttet til nytt hus ved grensen til Bymarka. De siste årene har Luna gått ute hver dag og blitt en sunnere og sprekere katt, som ikke lenger trenger spesialfôr.
