Silkesvarten – en av tidenes viktigste bøker om dyrevern

«We call them dumb animals, and so they are, for they cannot tell us how they feel, but they do not suffer less because they have no words». (Anna Sewell, Black Beauty)

Første gang jeg bladde i Anna Sewells Silkesvarten – Black Beauty- kunne jeg ikke lese. Boken var en illustrert barneutgave som sto i bokhyllen til en familie vi var på besøk hos. Siden fant jeg den boken hver gang jeg var der. Etter at jeg lærte å lese har jeg lest den så mange ganger, og i så mange ulike versjoner, at jeg ikke har tall på det. Mer enn noen annen bok har denne vært med på å forme livet mitt – hvem jeg ble. Den utløste interessen min for hester, for dyr, og for dyrevelferd. Den originale utgaven (og oversettelsen) er vakkert skrevet og vekte også for alvor min interesse for å lese.

Over 50 millioner solgte eksemplarer

Den voldsomme interessen for den lille boken er jeg ikke alene om å ha. Anna Sewells Black Beauty er en av tidenes mest solgte barnebøker, med over 50 millioner solgte eksemplarer. Helt fra boken kom ut har den ført til et stort engasjement for dyrevelferd. I en artikkel som ble publisert i Encyclopedia of Animal Rights and Animal Welfare, skriver Bernard Unti at Black Beauty er den mest innflytelsesrike boken om dyrevern gjennom tidene.

Annonse

Viktig lærdom om hestevelferd

Den lille boken forteller livshistorien til den flotte, sorte hesten som tilbragte sine første år på en vakker eng i nærheten av et togspor. Siden hadde Silkesvarten en rekke eiere. Noen eiere var snille, noen slemme, noen snille – men uvitende, og noen med masse kunnskap – men lite penger. Historien forteller om hvordan alle disse mennskene formet hestens liv på godt og på vondt.

Jeg lærte mye fra den boken. Hvordan det å få hesten til å løpe på dårlig og ulendt underlag kan ødelegge beina dens, hvordan iskaldt vann kan framprovosere kolikk – særlig dersom det kom rett etter en stor fysisk påkjenning uten nedtrapping. Hvor tungt livet til en drosjehest kunne være, og at dette også omfattet kusken og hans fattige familie. Det var også viktige historier om mennesker og menneskeskjebner. Sosial ulikhet blir skarpt synliggjort når kusken og hesten satte liv og helse på spill for å vente i timevis i kulden, mens den rike kunden hygget seg på fest.

– You`re wrong! You`re wrong!

Vi lærte om holdningstøyler, disse moteriktige innspenningstøylene som tvang hestene til å gå med hodet høyt mens de trakk flotte vogner. En smertefull innretning som gjorde det vanskelig for hestene å bruke resten av kroppen riktig. «Day by day, hole by hole, our bearing reins were shortened, and instead of looking forward with pleasure to having my harness put on as I used to do, I began to dread it.»

Vi lærte om hestens vesen og naturlige reaksjoner. Da Silkesvartens rytter slo etter at hesten ble skremt og løp ut, var det en annen mann som ropte «You`re wrong! You`re wrong! You should never whip a horse for shying: he shies because he is frightened, and you only frighten him more, and make the habit worse!»

Mange ville gjøre noe for å bedre hesters liv

Da Anna Sewell skrev boken var tanken at den skulle fungere som en slags guide for hestefolk. Ikke at den skulle bli en barnebok. Men kanskje nettopp det at også barn fikk øynene opp for hvordan dyrs liv blir formet av oss og vår kunnskap og empati, eller mangel på dette, har hatt enda større innvirkning på hesters velferd. Intensjonen hennes om at de som leste boken skulle få større forståelse og sympati for hester og behandle dem vennligere, har så til de grader blitt en sannhet.

Da boken ble publisert gjorde hestens smerter og plager stort inntrykk på leserne. Det førte videre til at mange ønsket å skape endringer som kunne bedre hesters tilværelse. Dyrevernsaktivister delte ut boken til kusker og andre hestefolk. Beskrivelsene av holdningstøyler skapte så stort sinne og engasjement at bruken ikke bare ble avskaffet i viktorianske England, men også skapte furore i USA.

Anna Sewell

Anna Sewell ble født i Great Yarmouth i Norfolk i England i 1820 i en kjærlig og omsorgsfull familie. Hun lærte tidlig å finne glede i arbeid, naturen, dyr og kreative hobbier. Da hun var 14 år falt hun og skadet den ene ankelen. Skaden, og ikke minst påfølgende feilbehandling – deriblant årelating, førte til at hun resten av livet ikke kunne stå oppreist uten krykker. Hun klarte heller ikke å gå særlig langt eller lenge. For å komme seg rundt kjørte hun ofte med hest og vogn. Familien hadde stor respekt og kjærlighet til hestene de brukte, noe som ikke var så vanlig på den tiden.

Sewell levde sammen med foreldrene sine hele livet og hjalp moren som var barnebokforfatter i arbeidet. Silkesvarten skrev hun i perioden 1871 til 1877. Hun omtalte den som «sin lille bok». Disse årene var hun svært svekket av sykdom og var sengeliggende i lange perioder. Å skrive ble en utfordring. I perioder fikk hun derfor hjelp av moren. Anna dikterte og moren skrev.

Døde kort tid etter publiseringen

Den 24. november 1877 ble boken publisert av forlaget Jarrold & Sons. Anna Sewell døde bare noen få måneder senere, i april 1878, av hepatitt eller tuberkulose. Men boken ble en umiddelbar bestselger. Hun rakk å oppleve at den ble en suksess, men hvilken suksess og hvilken langvarig effekt hennes «lille bok» skulle ha på millioner av lesere – og ikke minst hester, kunne hun nok ikke ane.

Annonse

“Now I say that with cruelty and oppression it is everybody’s business to interfere when they see it.» -” ( Anna Sewell, Black Beauty)

Boken finnes i ulike versjoner. Ofte i enkle, redigerte versjoner for barn, tegneserier, og i originale uavkortede versjoner.