Dyr og folk

Silkesvarten – en av tidenes viktigste bøker om dyrevern

Anna Sewells Silkesvarten, eller Black Beauty som originalen heter, er en av tidenes viktigste bøker om dyrevern og dyrevelferd. Boken vakte et stort sosialt engasjement da den kom ut i 1877, og den vekker fortsatt det samme engasjementet hos nye lesere 140 år senere.

«We call them dumb animals, and so they are, for they cannot tell us how they feel, but they do not suffer less because they have no words». (Anna Sewell, Black Beauty)

Første gang jeg bladde i Anna Sewells Silkesvarten – Black Beauty- kunne jeg ikke lese. Boken var en illustrert barneutgave som sto i bokhyllen til en familie vi var på besøk hos. Siden fant jeg den boken hver gang jeg var der, og etter at jeg lærte å lese, har jeg lest den så mange ganger, og i så mange ulike versjoner, at jeg ikke har tall på det. Mer enn noen annen bok, har denne vært med på å forme livet mitt – hvem jeg ble. Den utløste interessen min for hester, for dyr, og for dyrevelferd. Den originale utgaven (og oversettelsen) er vakkert skrevet, og vekte også for alvor min interesse for å lese.

Over 50 millioner solgte eksemplarer

Den voldsomme interessen for den lille boken er jeg ikke alene om å ha. Anna Sewells Black Beauty er en av tidenes mest solgte barnebøker, med over 50 millioner solgte eksemplarer. Den har nok forandret og formet livet til mange mennesker, og skapte fra den dagen den kom ut et stort engasjement for dyrevelferd. I en artikkel som ble publisert i Encyclopedia of Animal Rights and Animal Welfare, skriver Bernard Unti at Black Beauty er den mest innflytelsesrike boken om dyrevern gjennom tidene. Det blir også dratt paralleller til Harriets Stowes «Onkel Toms hytte», ettersom begge disse bøkene vakte et enormt sosialt engasjement.

Viktig lærdom om hestevelferd

Den lille boken forteller livshistorien til den flotte, sorte hesten som levde de første årene på en vakker eng i nærheten av et togspor, og som siden hadde en rekke eiere. Noen eiere var snille, noen slemme, noen snille – men uvitende, og noen med masse kunnskap – men lite penger. Historien forteller hvordan alle disse, og enda flere faktorer, formet hestens liv på godt og på vondt.

Jeg lærte ting der, som jeg aldri har glemt siden. Hvordan det å få hesten til å løpe på dårlig og ulendt underlag kan ødelegge beina dens, hvordan iskaldt vann kan framprovosere kolikk – særlig dersom det kom rett etter en stor fysisk påkjenning uten nedtrapping. Hvor tungt livet til en drosjehest kunne være, og at dette også omfattet kusken og hans fattige familie. Det var også viktige historier om mennesker og menneskeskjebner. Sosial ulikhet blir skarpt synliggjort, når kusken og hesten satte liv og helse på spill for å vente i timevis i kulden, mens den rike kunden hygget seg på fest.

– You`re wrong! You`re wrong!

Vi lærte om holdningstøyler, disse moteriktige innspenningstøylene som tvang hestene til å gå med hodet høyt mens de trakk flotte vogner. En smertefull innretning som også gjorde det vanskelig for hestene å bruke resten av kroppen riktig. «Day by day, hole by hole, our bearing reins were shortened, and instead of looking forward with pleasure to having my harness put on as I used to do, I began to dread it.»

Vi lærte om hestens vesen og naturlige reaksjoner. Da Silkesvartens rytter slo etter at hesten ble skremt og løp ut, var det en annen mann som ropte «You`re wrong! You`re wrong! You should never whip a horse for shying: he shies because he is frightened, and you only frighten him more, and make the habit worse!»

Mange ville gjøre noe for å bedre hesters liv

Da Anna Sewell skrev boken, var tanken at den skulle fungere som en slags guide for hestefolk, ikke at den skulle bli en barnebok. Men kanskje nettopp det at også barn fikk øynene opp for hvordan dyrs liv blir formet av oss, og vår kunnskap og empati, eller mangel på dette, har hatt enda større innvirkning på hesters velferd. Intensjonen hennes, om at de som leste boken skulle få større forståelse og sympati for hester, og behandle dem vennligere, har så til de grader blitt en sannhet. Da boken ble publisert gjorde hestens smerter og plager stort inntrykk på leserne. Det førte videre til at mange ønsket å skape endringer som kunne bedre hesters tilværelse. Dyrevernsaktivister delte ut boken til kusker og andre hestefolk. Beskrivelsene av holdningstøyler skapte så stort sinne, og så mye empati, at bruken ikke bare ble avskaffet i viktorianske England, men også skapte stort engasjement i USA.

Anna Sewell

Anna Sewell ble født i Great Yarmouth i Norfolk i England i 1820 i en kjærlig og omsorgsfull familie. Hun lærte tidlig å finne glede i arbeid, naturen, dyr og kreative hobbier. Da hun var 14 år, falt hun og skadet den ene ankelen. Skaden, og ikke minst påfølgende feilbehandling – deriblant årelating, førte til at hun resten av livet ikke kunne stå oppreist uten krykker, og ikke kunne gå særlig langt eller lenge. For å komme seg rundt kjørte hun ofte med hest og vogn. Familien hadde stor respekt og kjærlighet til hestene de brukte, noe som ikke var så vanlig på den tiden.

Sewell levde sammen med foreldrene sine hele livet, og hjalp moren som var barnebokforfatter, i arbeidet. Silkesvarten skrev hun i perioden 1871 til 1877, og hun omtalte den som «sin lille bok». Disse årene var hun svært svekket av sykdom, og var mye sengeliggende. Det å skrive ble en utfordring, og i perioder fikk hun hjelp av moren, der hun dikterte og moren skrev.

I slutten av november 1877 ble boken antatt av forlaget Jarrold & Sons, og kort tid etterpå ble den publisert. Sewell døde få måneder senere, i april 1878, av hepatitt eller tuberkulose, men boken ble en umiddelbar bestselger. Hun rakk å oppleve at boken ble en suksess, men hvilken suksess, og hvilken langvarig effekt hennes «lille bok» skulle ha på millioner av lesere – og ikke minst hester, kunne hun nok ikke ane.

“Now I say that with cruelty and oppression it is everybody’s business to interfere when they see it.» -” ( Anna Sewell, Black Beauty)

 

Boken finnes i ulike versjoner. Ofte i enkle, redigerte versjoner for barn, tegneserier, og i originale uavkortede versjoner. Du finner den blant annet

I norsk versjon her

Tegneserieutgave (engelsk tekst) her

I engelsk versjon, original og uavkortet:

I 1994 ble filmen lansert. Jeg var 16 år, og dro for første (og så langt eneste) gang i mitt liv på kino alene.

Traileren finner du her:

 

Kilder:

Anna Sewell: Black Beauty, Collector`s Library

Wikipedia: Black Beauty

Encyclopedia of Animal Rights and Animal Welfare: Sewell, Anna. Forfatter: Bernard Unti

 

 

 

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook