Nesereimen, som blir kalt «serraton» eller «serreta», er først og fremst brukt i Spania og Portugal.
Ponnien på bildet traff vi på en liten rideskole i Spania. Der blir hun tatt vare på med kjærlighet og omsorg. En mild og snill ponni som er elsket av barna som rir henne, men med arr fra en tøff fortid.
Les også: Sultet da pengene tok slutt
Tvinger hesten til å holde hodet ned
Den nåværende eieren fortalte oss om bakgrunnen for arrene. Nesereimen tvinger hesten til å holde hodet ned. Den er fortsatt tillatt å bruke i Spania. Heldigvis er ikke disse nesereimene like mye brukt som før. Stadig flere i Spania bruker typiske engelske saler og hodelag (som er den typen utstyr som også er mest brukt i Norge). Blant eldre generasjoner av av spanske ryttere er det antagelig hyppigere brukt. Særlig på unge hester, ifølge de vi har snakket med. Typisk for hester som har blitt ridd med slikt utstyr er at de alltid går bak bittet. Det vil si at de «krøller» nakken og vender mulen mot brystet. Dette er noe hesten kan gjøre for å «unngå» bittet eller tøylen.
Les også: Rideutstyr og problematferd hos hester
Ulike varianter
På nettsiden Sustainable Dressage er serraton omtalt som særlig populær i iberisk ridekultur. De skriver at den finnes i mildere utgaver med avrundede pigger og med skarpe, større pigger som kan gjøre stor skade. Den virker ved at bittet drar nedre del av kjeven tilbake når rytteren drar i tøylene. Dette fører vanligvis til at hesten åpner munnen. Nesereimen sørger for at munnen er lukket og den presser mot neseryggen. Dette skjer også ved bruk av vanlig nesereim, men med denne presses piggene inn i neseryggen slik at hesten får blødende sår.
Jeg har heldigvis aldri sett noen ri med «serraton». Jeg vet heller ikke hvordan den som skadet ponnien på bildet ser ut, men på denne nettsiden er det bilder av noen varianter.
Les også: Vintereventyr
Redd for press fra tøylene
På en annen rideskole red jeg en hest med tilsvarende arr over neseryggen. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte være veldig forsiktig med tøylene. Dersom hesten ble redd eller løp for raskt og presset fra tøylen ble for markant, ville den bli redd og løpe enda raskere. Den måtte roes ned ved hjelp av kroppsvekt og magemuskler.
Vi skulle gjerne visst mer om hvor utbredt bruken av denne nesereimen er. Og hvilke langtidskonsekvenser det har for hestene som har blitt utsatt for den. Det har vi dessverre ikke klart å finne informasjon om.
Spørsmålet er om vi egentlig trenger å vite mer enn det vi ser på bildet. Arrene taler sitt tydelige språk.
Vil du lese mer om dyr og dyrevelferd? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
