Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Biological Conservation i oktober 2023.
Forskerne bak studien har hentet data fra 94 rehabiliteringssentre i USA og Canada. Totalt analyserte de 674 320 registreringer om dyr og fugler av over 1000 ulike arter. Formålet med studien var å lære mer om hvilke trusler ville dyr og fugler møter. Det meste av dataene er hentet fra perioden 2011 til 2019.
Av de viltlevende artene som fikk hjelp var 56 prosent fugler, 40 prosent pattedyr og 3,5 prosent reptiler.
40 prosent var knyttet til menneskers aktivitet
Forskerne fant de viktigste truslene mot ville dyr ved å se på årsakene til at dyr og fugler ble bragt til rehabiliteringssentre for å få hjelp.
I de fleste – 40 prosent av tilfellene – var årsaken til at dyret trengte hjelp menneskeskapt. Nest vanligste årsak var at dyret/fuglen var foreldreløs. Dette utgjorde omtrent 20 prosent av tilfellene. Hos 17 prosent var årsaken til sykdommen/skaden ukjent, og hos 15 prosent var årsaken at de var skadde eller syke.
Påkjørsel var vanligste skadeårsak
Der årsaken til skade var menneskeskapt, var den vanligste skaden at dyret eller fuglen var påkjørt av et kjøretøy. I tillegg var skader/hendelser knyttet til fisking og fiskeutstyr svært vanlige, og kollisjoner med vinduer og bygninger. Forfatterne så også sesongvarierte hendelser, som blyforgiftning like etter jaktsesongen og inntak av gift til gnagere i sommermånedene.
Blant artene som ble rammet av slike hendelser var ikoniske arter som hvithodehavørn, brunpelikan, husflaggermus og islom.
Studien viste at flere dyr ble bragt inn til rehabiliteringssentrene uken etter ekstreme værhendelser.
En tredjedel ble friske og sluppet fri igjen
Av dyrene og fuglene som ble tatt inn på rehabiliteringssentrene ble 29 prosent avlivet og 30 prosent døde av skadene. En tredjedel hadde en vellykket rehabilitering og ble sluppet fri igjen. Brunpelikan var en av artene som oftest hadde en vellykket rehabilitering. Av dem ble hele 68 prosent sluppet ut igjen. Hvithodehavørn ble sjeldnere rehabilitert. Der ble nær 20 prosent rehabilitert og sluppet fri.
Forfatterne påpeker flere mulige feilkilder i materialet. For eksempel kan dyrene som blir bragt inn til rehabiliteringssentrene være dyr og fugler som folk liker særlig godt. Kanskje er det flere som vil gjøre noe for å redde en ørn, enn en due. Kanskje vil man sjeldnere hjelpe potensielt farlige dyr, som for eksempel en bjørn, enn et mer ufarlig dyr. En annen faktor de peker på, var at dyrene som blir plukket opp i oftere befinner seg nær bebyggelse og veier.
Tiltak som kan hjelpe dyrene
Forfatterne peker på flere tiltak som kan bidra til å begrense skader som ofte rammer ville dyr og fugler. Disse tiltakene inkluderer flere viltpassasjer over eller under trafikkerte veier, og lavere fartsgrense i områder med mye viltpåkjørsel. Denne type tiltak vil også bidra til å redde mennesker, som også kan bli skadet i slike ulykker.
Tiltak som kan begrense at fugler krasjer i vinduer og bygninger, inkluderer å slå av lysene om kvelden og natten. Opplysningskampanjer kan bidra til å begrense skader forårsaket av fiskeutstyr, og blyforgiftning i forbindelse med jakt.
Andre artikler om viltlevende dyr og fugler:
- Mye papirarbeid og lite godtgjørelse for å gi nødhjelp til ville dyr
- Pinnsvinhjelpen: – Det er ikke en menneskerett å ha pinnsvin i hagen
- Kunstig lys lurer mange fugler i døden
- Viltoverganger: sparer liv og penger
- Hvaldimirs reise
- Hvilke fugler er det verdt å bevare?
Kilde:
Biological Conservation, vol. 286, oktober 2023: Wildlife rehabilitation records reveal impacts of anthropogenic activities on wildlife health
Forfattere: Miller TK, Pierce K, Clark EE, Primack RB
