Foto: Ingrid Synøve Fosse/Pinnsvinhjelpen
Ingrid Synøve Fosse, som er leder for Pinnsvinhjelpen, begynte arbeidet med å redde pinnsvin fordi hun selv ble syk.
– Hva skal jeg finne på nå? tenkte jeg. Deretter tok jeg kontakt med Dyrebeskyttelsen. De trengte hjelp til å redde pinnsvin, sier Fosse.
I begynnelsen arbeidet hun for Dyrebeskyttelsen. Men det var mange dyr som trengte hjelp og Fosse opplevde at andre dyr ble prioritert når det kom til økonomiske midler.
– Det dreide seg mye om katt, kanin og hund. Derfor fant jeg ut at jeg skulle danne en egen organisasjon som kun jobbet med å redde pinnsvin. Ikke fordi det var noe galt med Dyrebeskyttelsen, men for å slippe å være i sekken med så mange andre dyr som trengte hjelp, sier Fosse.
Arbeidet med å opprette organisasjonen startet i 2009. I 2010 var alle papirene omsider inne i Brønnøysundregisteret.
Internasjonalt nettverk
Fosse hadde ingen erfaring med pinnsvin da arbeidet startet.
– De fleste starter på null når det gjelder pinnsvin. Ingen av oss har 20 års erfaring, sier hun.
Kunnskapen hentet de fra andre land med andre tradisjoner for å ta vare på ville dyr. De fikk særlig god kontakt med et viltsykehus i England – Vale Wildlife hospital. Pinnsvinhjelpen ble gjennom dette samarbeidet også en del av et internasjonalt nettverk med andre som redder pinnsvin. De utveksler erfaringer og deltar på kurs.
– Ingenting står stille. Også kunnskapen om pinnsvin og rehabilitering av pinnsvin er under utvikling, sier Fosse.
Organisasjonen har i dag omtrent 50 aktive medlemmer. De gir også råd til personer som finner pinnsvin og kan hjelpe dem hjemme hos seg selv.
Kantklippere er like ille som robotgressklippere
Pinnsvin har vært fredet lenge. Nå er de i likhet med stadig flere arter rødlistet som nær truet.
– Det skjer ikke uten grunn. De står i fare for å bli utryddet. Det betyr at vi må trå til og hjelpe de som trenger det, sier Fosse.
Truslene er mange. Matmangel er en, søppel en annen. Pinnsvin liker matrester og kan finne på å stikke hodet inn i fløtebokser eller hermetikkbokser. På grunn av piggene sliter de med å komme seg ut igjen. Plastsøppel er en trussel for alle dyr. Dyr spiser plast eller de kan sette seg fast i det. Robotgressklippere, kantklippere og biltrafikk er andre utfordringer. Når et pinnsvin møter et rovdyr ruller det seg sammen som en ball og stikker piggene ut. Denne metoden fungerer dårlig mot biler og gressklippere.
– Vi har virkelig tuklet det til med insekter. Det er for lite insekter til dyr som lever av dem. Over 70 prosent av det pinnsvin spiser er insekter. Man snakker mye om trusselen katter utgjør for fugler, men jeg tror heller vi må begynne å fôre fuglene. De finner heller ikke nok insekter å leve av, sier Fosse.
Hun er frustrert over hvordan folk behandler naturen – og ikke minst hagene.
– Det finnes ikke trær å gjemme seg i for fuglene. Jeg lurer også på hvorfor folk vil ha hage, når de ender opp med en nedklipt gressplen. Vi tar fra dyrene de store gammeldagse hagene. Vi bygger veier overalt og vi kjører ikke sakte. Det er mange dårlige valg som ikke er i pinnsvinets favør, sier hun.
Fosse synes robotgressklippere får mye oppmerksomhet for skaden de gjør. Moderne robotgressklippere stopper når de møter større hindringer og mange bruker dem kun om dagen. Ingen snakker om bensindrevne kantklippere.
– Pinnsvin lever i buskene. Kantklippere er like ille som gressklippere – om ikke verre, sier Fosse.
Ifølge WWF dør hele 60 til 70 prosent av pinnsvin i løpet av det første leveåret.
Lag en matstasjon
Vanlige årsaker til at folk tar kontakt med Pinnsvinhjelpen er at de har funnet pinnsvin som er veldig små eller tydelig skadet. Eller de befinner seg på feil sted. Mange pinnsvin slår seg ned i tomme barnehager i sommerferien. Men når barna kommer tilbake er det ikke så bra å bo under en rutsjebane.
– Hva bør du tenke på hvis du finner et pinnsvin som du tror trenger hjelp?
– Du må tenke og se. Trenger det dyret virkelig hjelp? Om det løper rundt på plenen, graver i jorden og slafser og spiser, er det sannsynlig at det har det bra. Men om det ligger helt stille på plenen midt på dagen, eller har tydelige skader, bør du ta kontakt med oss, sier hun.
Dersom du er så heldig å ha pinnsvin i hagen, kan du gjerne lage en matstasjon for å hjelpe dem. Oppskrift finner du her – på nettsidene til Pinnsvinhjelpen.
– Du trenger ikke å lage hus til dem. De er utrolig flinke til å bygge hi. Alt de trenger er helt tørt løv og mose og lignende. Det er mat de mangler. Vi anbefaler å bruke kattemat. Det kan du få i alle prisklasser, sier Fosse.
Tørrfôr er å foretrekke ettersom våtfôr fort kan bli surt. Pinnsvin liker ikke kattemat med fiskesmak.
– Du kan og få kaier, måker og skjærer til matstasjonen. De sliter også med å finne mat. Hvis du vil øke sjansen for at pinnsvinet skal finne det, bør du mate om kvelden.
Rykker aldri ut
Pinnsvinhjelpen kjører aldri ut og henter syke eller skadde dyr. De som finner pinnsvinene kjører dem hjem til noen som kan hjelpe.
– Vi forventer at folk som kan plukke opp et pinnsvin og ringe til oss, også kan kjøre dem til oss. Da tar vi over og gir dyrene alt de trenger av veterinærtilsyn, mat og pleie. Det er kostbart og arbeidskrevende å pleie pinnsvin, og vi må også betale bompenger og bensin av egen lomme, sier hun.
Første steg når de tar inn et pinnsvin som trenger hjelp, er vanligvis å varme det opp. De verken spiser eller drikker om de er for kalde. En enkel oppvarmingsmetode er å fylle en brusflaske med varmt vann fra springen (rundt 50 grader), surre flasken inn i en håndduk og legge det ned i esken ved siden av pinnsvinet. Før de eventuelt kan ta det med til veterinær må dyret observeres og eventuelle symptomer fanges opp, slik at disse kan videreformidles. Hvert dyr må behandles for seg.
– Folk klamrer seg til en forestilling om at pinnsvin lever i familier. Det gjør de kun i Disneyfilmer, sier Fosse.
Flytter pinnsvin til steder de ikke kan overleve
Pinnsvinhjelpen har erfart at folk som vil hjelpe gjerne tar med seg pinnsvin langt inn i skogen. Om det er gran- eller furuskog finner de ikke noe de kan spise og må gå langt for å finne det. Andre har langt mer egoistiske grunner til å flytte på pinnsvin.
– Det er ingen menneskerett å ha pinnsvin i hagen! Man må tenke på hvor de vanligvis lever. Det er for eksempel helt naturlig at de ikke finnes på fjellet. De overlever ikke der, sier hun.
Fosse har flere ganger hørt om folk som har tatt med seg pinnsvin til hytta på fjellet.
– En gang hørte jeg om en som tok med mange pinnsvin til hytta for å bli kvitt hoggorm. De spiser ikke mye hoggorm en gang! Året etter var det ingen pinnsvin der. Hytteeierne virket overrasket, men det er jo ikke livsgrunnlag for pinnsvin på fjellet. De som plukker med seg pinnsvin tar kanskje også en pinnsvinmor fra ungene hun har. Noen tar dem med seg ut på øyer. Der skal de ikke være. Kanskje spiser de egg fra truede fugler, sier Fosse.
Hun er fortvilet og frustrert over hva vi mennesker gjør mot ville dyr. Noen ganger får hun høre argumentet om at «det var pinnsvin her før», som en grunn til at noen har flyttet et pinnsvin.
– Det kan være 50 år siden. Men har det ikke skjedd noe her siden den gang? spør jeg da. Ny industri, motorveier, en firedobling av antall innbyggere. Bekker og andre vannkilder er lagt i rør. Kanskje har ikke pinnsvinene noe sted der de kan leve lenger, sier hun.
– Pinnsvin sliter på grunn av mennesker
Søppelet vårt er en annen utfordring. Plast, hermetikkbokser og annen emballasje kan føre til at pinnsvin setter seg fast eller får store sår. De setter seg fast i fiskenett og krabbeteiner som ligger på bakken.
– Grunnen til at pinnsvin sliter er ene og alene mennesker. Og det er lett å gi blaffen, for det er ingen som blir stilt til ansvar for det.
Pinnsvinhjelpen hjelper omtrent 500 pinnsvin hvert år. I tillegg er det mange som får råd fra dem slik at de kan hjelpe pinnsvin hjemme hos seg selv.
Det er gratis å be om hjelp fra Pinnsvinhjelpen.
Grasrotandelen er avgjørende
Organisasjonen har store kostnader. Omtrent 100 000 kroner i året går til mat. I tillegg kommer veterinærutgifter og medisin.
– Vi prøver å dekke utgiftene som våre hjelpere har. Vi synes ikke at folk skal betale dette av egen lomme i tillegg til all den tiden de legger i det.
Grasrotandelen er helt avgjørende for at de skal ha råd til å gi den hjelpen de gir. I tillegg har organisasjonen noen betalende medlemmer og de får noen donasjoner.
Mer om pinnsvin:
Pinnsvin er nattdyr. De er mest utbredt langs kysten i området fra Østfold til Bergen. Pinnsvin har god luktesans og spiser allsidig kost, deriblant snegler, biller og andre insekter, mark, frosk, fugleegg, frukt, bær, sopp, eikenøtter og av og til slanger og fugler. De skal ikke ha melk, det tåler de ikke.
De får som regel unger i juni og juli. Vanligvis består et kull av fire-fem unger. For å overleve vinteren bør de veie minst 700 gram når de går i dvale om høsten. Voksne pinnsvin veier 700 gram til 1,6 kilo.
Les også:
Redder måker: – Det er vi som tar deres områder, ikke omvendt
Hvor søker sjøfugler ly i en storm?
