Mye papirarbeid og lite godtgjørelse for å gi nødhjelp til ville dyr

Foto: Atie Skarveland

Skarveland er med i Pinnsvinhjelpen. Hun får inn pinnsvin som trenger hjelp av ulike grunner. Det kan være helt små pinnsvin om sommeren som har mistet moren sin, svake pinnsvin på høsten som må få mer fett på kroppen for å bli store nok til å greie dvaletiden eller skadde pinnsvin. Noen av de som er skadde har så store skader at de må avlives. Det kan til tider være utfordrende.

– En av dyrlegene som avlivet et pinnsvin jeg kom med i sommer, fortalte at skjemaene de måtte fylle ut for å få dekt utgiftene av Mattilsynet var svært tidkrevende. Selv om vedkommende la ned mye tid i skjemaene kom de i retur fordi de ikke var godt nok utfylt, sier Skarveland.

Skarveland har hørt at også andre dyrleger får skjemaer i retur. Noen bryr seg derfor ikke om å be om å få dekket utgiftene. Andre har gode rutiner og får det de skal ha.

– Noen dyrleger sier at de helst ikke tar imot ville dyr. De har plikt til å ta imot dem, men sier for eksempel at de ikke har kunnskap om slike dyr, sier Skarveland.

Frykter konsekvensene

Atie Skarveland holder et pinnsvin i hendene, med grønne hagehansker. — *Atie Skarveland i Pinnsvinhjelpen får inn pinnsvin som trenger hjelp av ulike grunner. Foto: Privat.*

Etter å ha sett på skjemaene som skal fylles ut, forstår hun at det er krevende arbeid.

– Det kreves blant annet at man skal legge ved en journal! Dersom jeg kommer inn med et pinnsvin som har et stort sår på det ene beinet og en skulder som er fylt av fluelarver, bør det være nok å skrive dette som grunn til avlivning etter min mening. Hvorfor gjøre det så vanskelig og tidkrevende? spør Skarveland.

Skarveland er redd for at skjemavelde skal være en grunn til at dyr i nød ikke får den hjelpen de trenger.

– Folk flest har ikke erfaring med å avlive dyr. Det har vært flere artikler i aviser om folk som har blitt bøtelagt fordi de avliver dyr på feil måte, sier Skarveland.

Annonse

– Får ikke dekt de reelle kostnadene

Norsk veterinærforening bekrefter at mange veterinærer opplever disse skjemaene som tidkrevende.

– Kan det omfattende papirarbeidet føre til at enkelte dyrleger gruer seg til å ta på seg nødhjelp til ville dyr?

– Ja. Veterinærer får dessverre ikke dekket de reelle kostnadene de bruker på arbeidet, sier Camilla Larsen som er fagsjef i Veterinærforeningen.

Veterinærforeningen har lenge jobbet for å endre Mattilsynets forvaltningspraksis ved godtgjørelse for nødhjelp til dyr, utført av veterinær.

Det viktigste har vært å endre fastsettelsen av godtgjørelsen. Veterinærforeningen mener at den bør reguleres i takt med prisutviklingen i samfunnet.

Etter flere henvendelser fra Veterinærforeningen utarbeidet Mattilsynet et utkast til ny forskrift i 2016, der satsene skulle reguleres jevnlig. To år senere svarte Landbruks- og matdepartementet at nødhjelpssatsene ikke skulle endres på daværende tidspunkt og at reviderte forskrift ikke ville bli vedtatt.

Annonse

I 2018 halverte Mattilsynet timesatsene på avliving av ville fugler og dyr. Veterinærforeningen klaget på dette, og fra 31.12. 2019 ble det ikke lenger foretatt noen avkorting av beløpet basert på estimert tidsbruk.

Vil gå gjennom skjemaet

Dyr og folk har tatt kontakt med Lars Erik Lundblad, seniorrådgiver ved seksjon dyrehelse på Mattilsynets hovedkontor, for å finne ut mer om dette.

– Hva er årsaken til at skjemaene som må fylles ut for å få godtgjørelse for nødhjelp er så omfattende?

– Det er viktig at veterinæren beskriver og dokumenterer saken for å få dekket sine utgifter. I veterinærens søknad om godtgjørelse av nødhjelp må det synliggjøres at det var nødvendig å yte nødhjelp. Når det er sagt, vil Mattilsynet i forbindelse med vurdering av satsene, gå gjennom skjemaet for å se om det kan forenkles, sier Lundblad Rondestveit.

– Uvesentlig om pasienten er et vilt eller holdt dyr

– Mennesker og tamme dyr har gjerne en journal som kan være nyttig å ha ved gjentatte besøk hos lege eller dyrlege for å vite sykdomshistorien. Hvilken nytte har man av en journal til et dyr som avlives eller skal slippes ut igjen? Hvorfor må det legges ved en egen journal for et pinnsvin som ble avlivet?

– Dyrehelsepersonell skal (ifølge dyrehelsepersonelloven § 24 annet og tredje ledd) føre ordnede opptegnelser over sin virksomhet. Opptegnelsene skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde fullstendige opplysninger om pasienter og deres behandling, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle melde- og rapporteringsplikten etter tredje ledd. Opptegnelsene kan kreves fremlagt som bevis i en rettssak eller administrativ sak om vedkommendes virksomhet. Dyrehelsepersonell skal avgi rapportene og meldingene som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer. Om pasienten er vilt eller holdt dyr er uvesentlig i denne sammenheng. Hvis veterinæren journalfører alle sine pasienter slik regelverket krever, vil det være enkelt å legge ved journalen for pinnsvinet når veterinæren ber om godtgjørelse for nødhjelp, sier Lundblad Rondestveit.

Enig i at satsene kan vurderes

– Hvorfor er ikke satsene økt i takt med prisendringer ellers i samfunnet?

– Satsene er fra 2012, og har ikke blitt justert siden da. Mattilsynet er enig i at satsene kan vurderes, og vil vurdere å endre forskriften på eget initiativ, sier Lundblad Rondestveit.

Nødhjelp til ville dyr

Formålet med nødhjelp til ville dyr er først og fremst å spare dyret for unødige lidelser. Ordningen med godtgjørelse omfatter enkel behandling eller avliving av dyret. Hjelpen skal lindre alvorlige smerter eller annen lidelse så raskt som mulig. Videre undersøkelser, behandling eller rehabilitering regnes ikke som nødhjelp, og blir eventuelt en sak mellom behandlende veterinær og dyreeier.

– For ville dyr som er skadet eller alvorlig syke, vil avliving i de fleste tilfeller være den beste løsningen. Det er komplisert og krevende å behandle og rehabilitere ville dyr, sier Lundblad Rondestveit.