Melanie Merz og Anja Leibiger har startet et opprop med tittelen «Ja til trygg framkommelighet for mennesker og dyr på norske veier».
I oppropet foreslår de annen type skilting i faresoner, og viltgjerder med tunnelover- eller underganger. Andre tiltak er reduserte fartsgrenser, og «Del veien»-skilt.
Forslaget og oppropet skal sendes til samferdselsminister Jon Georg Dale.
– Mange er ikke klar over hvor mange dyr som blir påkjørt
For mange typer dyr finnes det ingen tilgjengelig statistikk, men registrerte hjortedyr er 10 196 (inkludert jernbane). Man anslår at 400 – 600 katter og hunder blir drept eller skadd i trafikken, og at omtrent 57 000 fugler lider samme skjebne. Det finnes – naturlig nok – ingen sikre tall på hvor mange dyr som blir drept i trafikken hvert år.
– Det er viktig at folk får opp øynene for problematikken, og at det settes i gang tiltak som har effekt, sier Merz.
– Mange er nok ikke klare over hvor mange dyr som blir påkjørt, ettersom de døde dyrene ryddes bort nokså raskt, men det er ikke urimelig å anta at så mange som 100 000 dyr (inkludert små dyr) og fugler dør i trafikken hvert år. Dessuten blir også mennesker skadet i slike ulykker, særlig ved ulykker som involverer elg, sier Leibiger.
Les også: Slik reduserer du sjansen for at katten din skal bli påkjørt
Prisen å betale for å komme fort frem?
Merz og Leibiger har gjennom rapporter og studier sett på hvilke tiltak som effektivt kan forebygge slike ulykker.
– I dag brukes stort sett bare varselsskilt, men det finnes andre tiltak som er mye mer effektive. Studier har vist at viltgjerder sammen med viltovergang eller viltundergang er det mest effektive tiltaket. Det kan redusere risikoen for påkjørsel med opptil 80 prosent, sier Merz.
Så langt i 2019 har minst 2000 dyr mistet livet i trafikken, ifølge Merz og Leibiger.
– Det virker som mange tenker at det er prisen man må betale for å komme fortest mulig fram, sier Merz.
Samfunnsøkonomisk
De samfunnsmessige kostnadene for viltpåkjørsler er angitt å være omtrent 600 millioner kroner hvert år. Leibiger og Merz mener at disse midlene bør brukes på tiltak som kan forhindre påkjørsler.
– Det er absolutt samfunnsøkonomisk å sette igang slike tiltak. Når mennesker blir skadd, gir det store, langsiktige konsekvenser, også samfunnsøkonomisk. Det er også en psykologisk påkjenning å kjøre på andre levende vesen. Man må ikke nødvendigvis selv bli skadd for å oppleve dette som belastende. Jeg tenker særlig på de som kjører tog eller vogntog over Saltfjellet og opplever så mange påkjørsler av rein. Psykologisk oppfølging av medarbeidere er dyrt, sier Merz.
Vi er ikke alene
– Hva håper dere å oppnå med oppropet?
– At de tiltakene som beviselig har effekt, blir tatt i bruk, sier Merz.
– Vi ønsker også at dette skal tas med i planleggingen av nye veier. Det bygges så mange nye veier. Da bør de tenke på dette samtidig. Vi vil øke oppmerksomheten i befolkningen rundt dette, og ønsker å formidle at staten har en plikt til å gjøre mer. Staten tilhører ikke bare mennesker, men også det og de som er rundt oss. Etter min mening handler det også om hvilke verdier Norge skal bli assosiert med – om det skal være en nasjon der mennesker tar vare på hverandre og på de ville dyrene som lever her, sier Leibiger.
– Vanlige fareskilt har ikke så god effekt, men «Del veien»- bildene virker, fordi de er så konkrete. Vi håper at de kan bruke slike skilt – gjerne som eksemplene vi har laget til oppropet, for å synliggjøre at vi ikke er alene der ute, når vi kjører bil, sier Merz.
Antallet viltpåkjørsler øker
Ifølge Hjortevilt.no er risikoen for påkjørsel størst de to-tre timene før solnedgang, eller etter soloppgang. Hjortevilt holder ofte sammen i små flokker om vinteren. Ser du ett dyr krysse veien, er det mulig at det kommer flere, skriver de.
Antallet viltpåkjørsler øker. Økt trafikk – flere biler på veiene, og høyere hastighet på veiene er en medvirkende årsak.
Les også: En due i veien
Hvis du kjører på et dyr, eller finner et trafikkskadd dyr:
Hva gjør du dersom du kjører på et dyr, eller oppdager et dyr som er påkjørt?
Alle som finner et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt det er mulig hjelpe dyret. Dersom det er et vilt dyr, eller ikke er mulig å hjelpe det godt nok, skal eier eller politiet varsles snarest.
Ifølge Viltloven er det ikke straffbart å kjøre på et dyr, men du kan straffes dersom du kjører på et dyr og ikke melder fra.
Ifølge Gjensidige gir ikke slik påkjørsel bonustap hos dem. Forsikringsselskapet dekker skadene.
Les mer om hva du bør gjøre på Mattilsynets sider
Oppstykking av leveområder – en trussel
En annen utfordring veiene skaper for dyrelivet, er at viktige trekkruter kan bli sperret av, og dyrenes leveområder bli delt opp i stadig mindre biter. Oppstykking av dyrs leveområder, blir regnet for å være en av de største truslene mot bevaring av det biologiske mangfoldet. I verste fall kan det på sikt føre til at lokale bestander blir isolert, og på lang sikt forsvinner helt, ifølge Statens Vegvesens rapport Veger og dyreliv.
Viltgjerder alene kan i så måte bidra til slik isolering.
Les også: Isolert i naturreservatene: Reservatene alene kan ikke berge truede arter
Ved planlegging av nye veier, vil den beste løsningen være å unngå traseer som gir barriereeffekter. Dette vil i mange tilfeller være umulig. Da kan over- eller underganger for vilt være avbøtende tiltak, kan man lese i rapporten.
Faunapassasjer kombineres alltid med viltgjerder, for å holde dyrene unna veien og lede dem mot passasjene.
Kilder:
Statens vegvesen: Veger og dyreliv, 2014
Mattilsynet: Hva skal du gjøre ved viltpåkjørsler?
Hjortevilt.no: Slik kan du unngå viltpåkjørsler
Gjensidige: Fem gode råd ved viltpåkjørsel
Husby, M. (2016, 6 6). Factors affecting road mortality in birds.
