Illustrasjonsfoto – bildet er ikke fra det området som omtales i artikkelen.
Dette ifølge en studie som ble utført av forskere ved Newcastle University, UCL og University of Queensland. Studien ble gjengitt i en pressemelding på nettsidene til Newcastle University, og den ble publisert i tidsskriftet Conservation Letters i september 2018.
Sundaland
Forskerne bak studien analyserte biologisk mangfold i området Sundaland, som omfatter Malayhalvøya, Borneo, Sumatra, Java og nærliggende øyer.
Studien har fokusert på hønsefugl som fasaner, rype og vaktel. I noen deler av verden er disse fuglene blant de mest truede artene.
Forskerne fant at opp til 13 bestander var lokalt utryddet. Disse eksisterte da kun i naturreservatene i området. Særlig Sumatra var hardt rammet: Over halvparten av hønsefuglene i områder som ikke var beskyttet, var gått tapt.
Resultatet av dette er at enkelte arter nå kun finnes i reservatene. Biologisk mangfold i de områdene som ikke er en del av naturreservatene, er nødvendig for å opprettholde tilkobling og økosystemfunksjoner.
Les også: Hvilke fugler er det verdt å bevare
Reservatene var ikke tenkt som en siste utvei
Forskerne argumenterer med at reservatene ikke var tenkt som en siste utvei. Naturreservatene trues av at områdene utenfor reservatene går tapt til landbruk og infrastruktur. Dette medfører at artene blir innesperret i naturreservatene.
Forfatterne skriver at som et av de mest biologisk nedbrutte områdene, bør Sundaland være en sterk advarsel til resten av verden. Målet for bevaring er ikke øyer av biologisk mangfold, fanget i et hav av ødeleggelse. Større landområder må bli forvaltet på en måte som imøtekommer biologisk mangfold på sikt.
Les også: Kråker – Årvåkne, smarte og lærer av hverandre
Mister muligheten til å tilpasse seg klimaendringer
Sundaland har et rikt biologisk mangfold, men området er i fare for å bli ødelagt. Selv naturreservatene er ikke nødvendigvis varige. De siste årene har nedgradering ført til tap av 8360 kvadratkilometer beskyttet land.
Når artene blir mer isolerte, mister de muligheten til å følge og tilpasse seg klimaendringer, påpeker forfatterne.
Forfatterne sier i pressemeldingen at disse funnene gir ny innsikt i hvordan vi bør betrakte beskyttede områder og evnen til å bevare arter på kryss av ulike landskap. I en tid hvor debatten dreier seg om hvor store landområder som skal beskyttes, er det kanskje hvordan disse blir integrert i globale mangfoldsmål, som er kritisk.
Les også: Bildehistorie – Pelikan
Kilder:
Newcastle University: Land-based bird populations are at risk of local extinction
‘The extirpation of species outside protected areas’. Dr. Elizabeth Boakes (UCL Life Sciences), Professor Richard Fuller (University of Queensland School of Biological Sciences), Dr Philip McGowan (Newcastle University School of Natural and Environmental Sciences). Conservation Letters.
DOI 10.1111/conl.12608
