Hester som går ute i flokk forstår tegn fra mennesker bedre

Dette ifølge en studie som ble utført i Åbo i Finland og publisert i tidsskriftet Animal Cognition i april 2023.

Ville hester lever i komplekse sosiale grupper og kan forflytte seg 9–16 kilometer per dag. Tamme hester blir oftest holdt i luftegårder av varierende størrelse. Noen hester går alene, andre går i flokk med flere hester.

Hester som har store områder å boltre seg på er mer aktive. De kan bevege seg som de vil og finne ly om de trenger det. Lever de i flokk får de dekt sosiale behov, samtidig som de har nok plass til å unngå uønskede sammenstøt.

Hvordan påvirker omgivelsene hesters reaksjon?

– I tidligere studier har man sett at hester med tilgang til luftegård med andre hester lærer bedre. De er også mindre aggressive mot mennesker enn hester som går alene. Vi ønsket å undersøke om hesters sosiale og fysiske omgivelser påvirker hvordan de reagerer på tegn fra mennesker, sier Océane Liehrmann i en pressemelding fra universitetet i Åbo.

Liehrmann er hovedforfatter av den aktuelle studien og jobber ved avdeling for Biologi på Universitetet i Åbo.

Studien har også forfattere fra Universitetet i Helsinki og National Research Institute for Agriculture, Food and Environment (INRAE) i Frankrike.

Annonse

Eksperimentet

En kvinne i rosa jakke peker på en hvit bøtte med lokk. Foran henne står en brun hest, og en dame som holder hesten. — *Bildet fra studien. Her kan du se hvordan hestene ble presentert for bøttene. Foto: Océane Liehrmann.*

Totalt ble 57 privateide hester i Åbo i Finland rekruttert til studien. Målet var å se om omgivelsene hestene levde i påvirket hvordan de reagerte på tegn fra mennesker.

Forskerne undersøkte også om det var forskjell på hvordan hestene reagerte når det var en fremmed som ga disse tegnene, sammenlignet med når det ble gitt av noen hesten kjente.

I eksperimentet sto en person mellom to bøtter med lokk. Det var en gulrot i hver av bøttene. En annen person leide hesten frem til den som sto med bøttene. Personen som sto mellom bøttene flyttet seg mot en av bøttene og pekte på den. Hesten ble så sluppet løs.

Dersom hesten gikk til bøtten det ble pekt på, ble lokket åpnet og hesten fikk gulroten. Men om den gikk til den andre bøtten, fikk den ingenting.

Eksperimentet ble utført ti ganger med hver hest.

Hester i flokk hadde bedre sosiale ferdigheter

Hester som levde i flokk med minst tre hester valgte oftere bøtten det ble pekt på enn hester som levde alene eller med kun en annen hest.

De fleste hester som hadde store luftegårder levde i flokk. Det var derfor vanskelig å avgjøre om det var tilgang til store områder eller en større flokk som påvirket oppførselen.

Annonse

– Men det ser ut til at tamme hester som lever i flokk kan ha fordeler av at de får mer kognitiv stimulering. Å kunne velge å være med ulike hester kan føre til bedre læring og bedre sosiale ferdigheter. Det kan også forklare hvorfor hester som lever i flokk klarte oppgaven som involverte kommunikasjon med mennesker bedre, sier Liehrmann.

Åpent diskutert i hestemiljøet

Tidligere har de samme forskerne publisert en studie der de fant at å være med en kjent person gjorde hester tryggere i en stressende situasjon. I den nye studien fant forfatterne at kjennskap til personen med bøttene ikke så ut til å ha noen betydning for hvordan hesten løste oppgaven.

Forskerne tror at det er forskjell på hesters reaksjon i en stressende situasjon og en situasjon der hesten føler seg trygg og får belønning.

– Studien vår viser at hesters leveforhold påvirker evnen til å følge tegn fra mennesker. Hesters leveområder og sosiale omgivelser blir åpent diskutert i hestemiljøet. Resultatene fra denne studien støtter tanken om at hester som får tilgang til en stor luftegård og mulighet til å fritt samhandle med andre hester, kan bidra til utvikling av sosial oppførsel som kan forlenges til også å gjelde samhandling med mennesker, sier Liehrmann.