Henriette Johnsen har problemer med å holde tårene tilbake når hun skal fortelle historien om familiehunden.
– Ravn er verdens skjønneste pelsdott, sier Johnsen.
Da familien fikk Ravn, hadde Johnsen ønsket seg hund i flere år. Mannen hennes, Daniel, var redd for at det skulle bli mye jobb for henne ettersom han reiste mye. Så kom hun over en annonse på Facebook og fikk overtalt han til å bli med og se på hunden.
– Vi dro dit med døtrene våre Ylva og Aurora. Da vi kom frem, hadde Daniel alt bestemt seg. Vi skulle ha den hunden. Jeg var så glad at jeg gråt, sier Johnsen.
Siden den gang har Ravn gitt familien mye glede.
– Han er verdens beste kompis. Han elsker katter og barn. Vi har vært kjempeheldige med han, sier hun.
Ulykken
Men 20.mai i år ble en vanlig lekestund med ball, plutselig et mareritt.
– Daniel skulle bare kaste litt ball med Ravn før vi skulle spise middag. Han sto i et skogholt ikke så langt unna huset og kastet, da Ravn, som løp i full fart, plutselig skrek til og rullet rundt, sier hun.
Først trodde Daniel at Ravn hadde blitt bitt av hoggorm. Men da han kom bort til hunden, så han at bakbeina var helt slappe.
Ulykken skjedde på en fredag kveld. Paret kjørte straks til nærmeste dyrlege. Der ble det tatt røntgen, men bildet viste ikke noen skade.
– Først ble vi lettet. Men så skjønte vi at dyrlegen tenkte at dette var alvorlig, sier Johnsen.
På klinikken hadde de ikke utstyr til videre utredning. Dyrlegen ringte derfor til andre klinikker for å finne ut hvem som kunne undersøke hunden videre.
– En av de hun snakket med kunne ikke skjønne at noen ville bruke så mye penger på en hund. Det var fryktelig vondt for oss å høre. Den dyrlegen anbefalte avlivning uten at han hadde sett på hunden. Men dyrlegen vi var hos ville at vi skulle undersøke mer, sier Johnsen.
Les også: Snakker du babyspråk til hunden? Det gjør hunden mer interessert
Hva hadde skjedd?
Til slutt fant de en klinikk som hadde CT-apparat. Men de som kunne betjene maskinen var bortreist. Derfor måtte de vente i et par dager.
– Vi fikk beskjed om at det kunne være en type lammelse som spredte seg videre oppover i kroppen. I så fall kunne lammelsen nå lungene og hunden ville ble kvelt, sier hun.
Derfor turte de ikke ta hunden med hjem. Om dette skulle skje med Ravn, avtalte de med dyrlegen at hun skulle avlive han.
Heldigvis spredte ikke lammelsen seg videre. Det ble satt inn kateter fordi Ravn ikke klarte å tisse.
Da de omsider fikk CT av Ravn, viste heller ikke det hva som feilte Ravn. De ble derfor anbefalt å kjøre ut til en dyreklinikk på Jeløya med MR-apparat.
– Det gjorde vi, med dyrlegens velsignelse. Om Ravn skulle avlives, ville vi først vite at vi hadde gjort alt vi kunne for han, sier Johnsen.
Les også: En katt med tre bein
Diagnosen
Takket være MR-bildene fikk familien omsider et svar på hva som hadde hendt. Ravn hadde fått et ryggmargsinfarkt. Blod og væskeansamling har presset sammen nervene. Antagelig har noen av nervene dødd.
– Dyrlegen sa at med god tid og mye trening kunne Ravn kanskje få følelsen tilbake i bakparten. Han fortalte også at skaden ikke er helt uvanlig. Og at når dyrleger får inn hunder som er akutt lamme, skyldes det ofte lek med ball eller pinne. Hunden løper først i full fart. Deretter bråbremser den. Da blir ryggen først strekt ut, og så smeller den sammen. Det er som om den har fått et slag mot ryggen, men den gjør det selv ved å bråbremse, forklarer hun.
Om bare … Johnsen sliter med følelsen av at noe så uskyldig som lek med ball, skulle gi en slik skade. «Om vi bare hadde kastet ballen inn i skogen, slik at han heller måtte lete litt», er en tanke som stadig vender tilbake.
– Jeg synes det er viktig at folk får høre om tilstanden. At flere vet at dette kan skje.
Les også vårt intervju med dyrlege Helle Novang Pedersen om ryggmargsinfarkt hos hund.
Håp og trening
Etter MR–undersøkelsen var familien først og fremst lettet. De hadde et håp å klamre seg til.
– Til tross for skaden er han så glad og så med. Til og med like etter ulykken, da jeg kom løpende, var han mer opptatt av å slikke meg i ansiktet enn av at han ikke kunne reise seg, sier Johnsen.
De fikk raskt kontakt med en dyrlege som også var fysioterapeut. Hun ga beskjed om at treningen måtte starte med en gang.
Får behandling i Portugal
Noen uker senere ble de oppfordret til å ta kontakt med et dyresykehus i Portugal der de forsker på slike skader hos hund.
– Der fikk vi snakket med Angela Martin, som er dyrlege og professor. Hun har forsket på nettopp denne skaden hos hunder og på hvordan de kan trenes opp igjen, sier Johnsen.
De fikk plass til Ravn på klinikken. Det neste de måtte gjøre var å sørge for vaksiner og annen behandling for å klargjøre han til reise. En av bekymringene de hadde var at Ravn aldri hadde reist mer enn et kvarter fra huset han bodde i.
– Vi grudde oss veldig til å sende han med fly. Noen mener at vi er egoistiske når vi forsøker å redde han. Det har vi ikke kjent på, bortsett fra flyturen. Han var sårbar og ikke vant til å reise.
De øvde mye på å bruke flyburet før de reiste. Likevel var Ravn helt skjelven da de hentet han ut på flyplassen i Portugal. Ettersom han brukte så mange medisiner på det tidspunktet, var det ikke forsvarlig å gi han beroligende medisiner.
– Vi gruer oss til han skal fly tilbake, men nå har han sluttet med de fleste medisiner. Derfor kan han få beroligende medisiner når han skal reise hjem.
Les også: Vi mistet hunden vår da vi var på ferie i Spania
Har begynt å få bevegelse i beina
Tilbakemeldingene fra dyrehospitalet har vært kjærkomne høydepunkter for familien som nå er hjemme og venter.
– De sier at han er helt spesiell og veldig gøy å jobbe med. Han vil være med på alt. Jobber og blir aldri lei. Han vil bare fortsette, sier Johnsen.
Fortsatt er det usikkert om han vil bli i stand til å gå igjen.
– Men om han blir ustø kan han gå med rullestol på tur. Og får de han på beina igjen, kan han lære å tisse igjen.
Hun påpeker at hun virkelig har forstått hvorfor det er så viktig at hunders hale er intakt.
– Halen har mange triggerpunkter som de stimulerer i behandlingen.
Ravn har begynt å få bevegelse i beina igjen.
– Han klarer å stå selv, men han må ha hjelp til å komme opp. Når de har et belte under magen hans som holder han oppe, beveger han beina som om han kan gå. Dersom han kan gå litt vil han også få det bedre i rullestol. Rullestol må han uansett bruke en stund for å bygge muskler, sier Johnsen.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Har brukt over 250 000 kroner
Kostnadene knyttet til Ravns ulykke har ikke bare vært i form av hjertesorg. Forsikringen dekket kun 20 000 kroner. De forsvant den første dagen.
– Vi har ikke regnet ut nøyaktig hvor mye penger vi har brukt, men vi har nok brukt over 250 000 kroner, sier Johnsen.
Hele familien har stått sammen om å trene opp og legge til rette for at Ravn skal bli bra. Han er høyt elsket av dem alle. Den yngste datteren deres opprettet en spleis til Ravn tidlig i sommer.
– Vi syntes det var veldig vanskelig å gå ut slik, men vi fikk inn over 70 000 kroner. Vi har også lånt penger. Nå har vi satt i gang en ny spleis. Der har vi fått inn 20 000 kroner, sier Johnsen.
Mye kjærlighet og støtte
Hun er rørt over hvor mye hjelp de har fått. Ikke bare økonomisk.
– Vi har fått så mye kjærlighet og støtteerklæringer til Ravn. Blant annet på Facebook-siden vi opprettet: Ravn´s vei tilbake på beina. Vi vet ikke hvordan vi skal få takket alle nok, sier hun.
Men familien har også opplevd negative tilbakemeldinger.
– Noen av de som har delt spleisen har opplevd å bli skjelt ut. De mener at man bør prioritere andre saker og forstår ikke hvorfor det skal brukes så mye penger på en hund. Kjøp en ny, sier de. Men vi kan ikke kjøpe en ny Ravn. Han er en av oss, sier Johnsen.