Foto: Irene Nyrud
Familien Johnsen har i dette intervjuet fortalt historien om familiehunden Ravn som brått falt om under lek og ble lam i bakparten. Diagnosen han fikk var ryggmargsinfarkt.
Dyr og folk har tatt kontakt med Helle Novang Pedersen (bildet), som er dyrlege med mastergrad i nevrologi, for å lære mer om tilstanden. Novang Pedersen jobber til daglig ved AniCura Jeløy Dyresykehus.
– Hva skjer i kroppen ved et ryggmargsinfarkt?
–Et ryggmargsinfarkt kan beskrives som en «propp» som tetter blodårer til ryggmargen og fører til nerveskade. Hos hund er det vanligst at den proppen består av det gelelignende materialet som finnes inne i mellomvirvelskivene. Hvordan dette kommer seg inn i blodårene er ikke helt klarlagt, sier Novang Pedersen.
Les også: Nikotinforgiftning hos kjæledyr
Ryggmargsinfarkt hos hund: ikke uvanlig
Hun forteller at tilstanden ikke er uvanlig hos hund og at de ser 10 til 15 slike pasienter hvert år. Ryggmargsinfarkt kan også forekomme hos katter, men det er mye sjeldnere enn hos hunder.
Da Ravn fikk diagnosen forklarte dyrlegen som behandlet han at hunder de fikk inn med akutte lammelser ofte har lekt med ball eller pinne. Hunden løper først i full fart. Deretter bråbremser den. Da blir ryggen først strekt ut, og så smeller den sammen. Blod og væskeansamling presser sammen nervene – hunden har fått et ryggmargsinfarkt.
– Bør man være forsiktig med lek med ball eller andre leker der man kaster noe som får hunden til å løpe fort, for så å bråstoppe?
– I omtrent halvparten av tilfellene oppstår infarktet i forbindelse med bevegelse som for eksempel lek, men det kan også oppstå helt spontant. Lek hvor hunden løper etter noe og bråstopper kan føre til ulike typer skader og er belastende i store mengder. Jeg tenker likevel ikke at man skal la være å leke med hunden sin i frykt for ryggmargsinfarkt, sier Novang Pedersen.
Les også: Slik gjør du hjemmet trygt for dyr
Viktig å starte raskt med opptrening
Opptreningen etter et ryggmargsinfarkt bør starte så raskt som mulig etter at skaden har oppstått.
– Det er ingen spesifikk behandling for tilstanden utover opptrening. Opptreningen består av ulike ting, men noe av det viktigste er trening i vann, som svømming eller vanntredemølle. I tillegg lages det ofte et treningsprogram med øvelser som for eksempel leddmobilisering, ståtrening og etterhvert styrketrening og balansetrening. Et slikt program tilpasses hver enkelt pasient og bør utarbeides av noen med kunnskap om rehabilitering av hund.
Prognosen – sjansen for at hunden skal kunne gå igjen – er ofte god.
– Det tar ofte uker til måneder, avhengig av hvor alvorlige symptomene er innledningsvis. Noen hunder blir helt friske igjen, andre blir mye bedre og kan fungere i hverdagen, men går ikke helt normalt. Prognosen er svært mye dårligere dersom hunden ikke har dyp smertefølelse. Det vil si at den ikke kjenner beina sine, sier Novang Pedersen.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
