Sebastian Strand jobber for organisasjonen One Whale og er i likhet med Krisztina Balotay, som vi tidligere har skrevet om, engasjert i å ta vare på Hvaldimir. De siste seks månedene har Strand, som er marinbiolog og redningsdykker, hatt oppsyn med Hvaldimir som heltidsjobb.
Det finnes ikke noe statlig program eller prosjekt som følger med på Hvaldimir i Norge. Det er derfor ulike aktører som engasjerer seg i å passe på Hvaldimir og holde han trygg. Strand og One Whale har – på noen områder – en annen oppfatning om hva som skal til for å holde Hvaldimir trygg enn Balotay, og ønsker derfor å fortelle hva de tenker.
One Whale
One Whale er et kollektiv av miljøaktivister, marin-pattedyr veterinærer og havforskere. Målet er å holde Hvaldimir trygg og minimere risikoen for personer som jobber på oppdrettsanleggene Hvaldimir oppsøker, og unngå dyre skader på utstyr.
– Det gjør vi for å forebygge at akvakulturindustrien skal få et negativt forhold til Hvaldimir. Han oppsøker stadig oppdrettsanlegg og er dessverre trent til å jobbe med tau rundt propeller. For firma som opplever at båten er blitt «sabotert» kan det føre til store frustrasjoner og kostnader, sier Strand.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
– Hopper i vannet for å distrahere
I hovedsak jobber Strand med formidling til de som møter Hvaldimir, slik at det skal være minst mulig risiko for både mennesker og hval. Han forteller at det hender han hopper i vannet sammen med Hvaldimir. Han er redd for at det skal fremstå som noe han gjør for moro skyld.
– Av og til hopper vi i vannet for å distrahere han fra farlige situasjoner. Vi har sett han dra i slangene til dykkere uten å vite at det kan være risikabelt. Han har også dratt kniven ut av sliren deres og viftet med den. Dersom oppdrettsanlegget skal utføre arbeid under vann og han oppsøker dykkerne, har vi hoppet i vannet og vært i vannet med han for å få han bort. Vi er redd for at han skal skade yrkesdykkere, og at det igjen skal få ringvirkninger for Hvaldimir, sier Strand.
Av og til svømmer de også med han uten at det har skjedd noe, fordi de ikke ønsker at han skal oppleve det som om han får belønning for å ødelegge utstyr.
– Vi er klar over at det er en risiko og er veldig forsiktige. Vi anbefaler ikke privatpersoner å hoppe i vannet med han. Jeg er selv redningsdykker, sier Strand.
Han forklarer at de vanligvis gir et signal Hvaldimir kjenner igjen. Hvis Hvaldimir svarer på signalet følger han etter båten deres.
– Da vet han at jeg kommer til å være i vannet med han en stund etter at båten har stoppet, sier Strand.
Les også: Hvaldimirs reise
– Hvaldimir viser tegn på stress
Strand er ikke enig med Balotay i at Hvaldimir har det fint.
– Hvaldimir hører til en av verdens mest sosiale dyrearter. Han er dessverre helt alene, med unntak av menneskene han møter på sjøen. Noen dager er han blid som sola. Det er få ting jeg blir mer glad av å se! Samtidig ser vi også atferd som vitner om understimuli og stress. Han slår kjeven i bunnen på båter, svømmer monotont rundt med tau i munnen i timevis og klapper med kjeven demonstrativt. Dette er ikke atferden til en hval som alltid har det fint, sier Strand.
Hvithval lever vanligvis i flokk.
– Når han får selskap av folk han kjenner igjen, ser vi at det har positiv innvirkning på humøret hans. I mars tok en oppdretter kontakt og skrev at Hvaldimir hadde redusert biting og stanging i båten kraftig etter at vi møtte opp,
– Han får endel småskader som følge av at han følger etter båter. Men han har også noen veldig fine dager. Noen oppdrettsanlegg synes det er bare koselig at han er der. Andre er frustrerte. Jeg er bekymret for fremtiden hans med tanke på bryet han påfører industrien. Om de taper mye penger, kan det skape et negativt press mot dyret, sier Strand.
Les også: Hvilke fugler er det verdt å bevare?
Ønsker hvalreservat
One Whale mener at Hvaldimir i en overgangsfase bør plasseres i et hvalreservat. De har samlet inn penger og samarbeidet med Hammerfest kommune for å sperre av en fjord i Finnmark med not, slik at Hvaldimir skal holde seg der.
– Vi har et ønske om å holde han i et trygt område. Helst sammen med en annen hvithval. Vi vil gjerne at han skal være sammen med andre hvithvaler som har blitt holdt fanget, og prøve å rehabilitere dem slik at de kan danne en gruppe. Vi håper at de skal knytte bånd og siden slippes ut sammen, og da være mer tilpasset et fritt liv uten menneskelig innflytelse. Vi tror at det er bedre enn at han skal følge arbeidsklokken til et oppdrettsanlegg.
– Er det en reell mulighet? Å finne andre hvithvaler og frakte dem til Norge?
– Det finnes flere hvithvaler som lever i fangenskap og i dårlige kår. De har i hovedsak vokst opp i små akvarier og innendørsfasiliteter. Det er mye press på de som holder dem fanget nå, om at de skal slippe dem fri. Men de vil ikke uten videre klare seg selv i naturen. Vi ønsker derfor å rehabilitere dem i en fjord før de blir sluppet ut i sjøen. Gjennom det håper vi at Hvaldimir skal bli del av en flokk og slik bli bedre rustet til å leve et lengre liv uten menneskers innflytelse, sier Strand.
I planene til reservatet inngår besøkssenter eller hvalmuseum og salg av eksklusive hvalsafariturer, ifølge en artikkel som ble publisert på NRK.no i april 2022.
– Det høres jo ut som en forretning?
– Vi ønsker ikke noen forretning. Vi ønsker et kunnskapssenter, et bygg i Hammerfest der folk kan lære om hvaler uten å forstyrre dyrene. Vi ønsker ikke å tilby eksklusive hvalsafarier. Tvert imot, vi vil ha dem bort fra showbiz. Hvordan folk skal se hvalene, om de skal stå på land med kikkert eller tas med ut i båt vet vi ikke, men målet er ikke å tjene penger på Hvaldimir, sier Strand.
Les også: Hvorfor har sebraen striper
Fiskeridirektoratet mener at han bør få være fri og i fred
Det er Fiskeridirektoratet som har overordnet ansvar for Hvaldimir. Dyr og Folk har derfor tatt kontakt med dem for å høre hva de mener.
– Har Hvaldimir det bra, eller trenger han hjelp?
– Vi får til tider rapporter fra folk på kysten, oppdrettere og egne ansatte som observerer hvithvalen, kjent som Hvaldimir, og vi har ingen indikasjoner eller rapporter på at han ikke har det bra. Han trenger ikke hjelp, slik vi vurderer det, sier Olav Lekve som er senior kommunikasjonsrådgiver for Fiskeridirektoratet.
– Har han det best når han får være fri, som nå, eller bør han inn i et reservat?
– Den har det best når den får være fri og i fred for nærgående mennesker. Noen velmenende folk og nysgjerrige mennesker oppsøker hvalen og til og med svømmer med den. Dette advarer vi mot og det er også brudd på forskriften om hvalsafari. Denne forskriften har en generell bestemmelse om at sjøpattedyr ikke skal forstyrres i sin naturlige habitat, som i dette tilfellet er sjøen. Vi mener at hvalen ikke skal fanges og settes i reservat, som i realiteten vil være fangenskap, noe som er i strid med fredningsbestemmelsene som omfatter marine organismer, sier Lekve.
– Skaper han store problemer for oppdrettsnæringen, eller går det greit?
– Vi får av og til meldinger om at hvithvalen har vært til bry ved noen oppdrettsanlegg ved at den kan være svært nærgående, oppsøker folk og følger etter arbeidsbåter på oppdrettsanleggene, noe som kan innebære en viss risiko og skadepotensiale, først og fremst for hvalen, men også for mennesker i nærheten. I det store og hele vil vi si at det har gått greit og at den ikke har skapt noen alvorlige hendelser, sier Lekve.