Hjelper det med bind for øynene til en hest i en krisesituasjon?

I en stressende situasjon, som brann i stallen eller der man raskt må laste en hest på henger, er det gjerne anbefalt å bruke bind for øynene til hesten for å få den roligere. Men fra før av er det lite forskning som har undersøkt om denne metoden faktisk har effekt.

Jeg husker en episode jeg var vitne til i 13-års alderen. Da var det noen i stallen som skulle laste en nervøs hest på henger. De forsøkte med alle slags lokkemidler, uten at det hjalp. Til slutt knytte de et tøystykke rundt hodet (og øynene) på hesten, i håp om at den ville bli roligere om den ikke så den skumle hengeren. Da de så forsøkte å laste hesten, ble den enda mer urolig og endte med å rykke leietauet ut av hendene på hun som skulle laste han. Synet av en hest med bind for øynene som galopperte avgårde med leietauet flagrende etter seg, satt en skikkelig støkk i meg.

Heldigvis gikk det bra med både hesten og menneskene som var samlet der.

To delstudier der hester fikk bind for øynene

Den aktuelle studien ble publisert i tidsskriftet Applied Animal Behaviour Science i februar 2024.

Studien var delt inn i to delstudier.

I den første ble 33 rideskolehester ført fra en kjent stall og ut. En gang med, og en gang uten, bind for øynene.

I den andre ble 27 av de samme hestene ført ut av stallen, en gang med og en gang uten bind for øynene. Deretter ble de ført gjennom en hinderløype. Hinderløypen besto av kjegler som hestene måtte manøvreres rundt, en passasje de måtte rygge gjennom, en presenning de måtte gå over, og en «port» laget av fargerike bassengleker i skumgummi. Sistnevnte berørte flankene til hestene da de gikk gjennom porten.

I begge delstudiene så forfatterne på hvor lang tid det tok å gjennomføre oppgavene med og uten bind for øynene til hestene. De så også på pulsen hestene hadde før og under øvelsen, og på hvor mye av atferden til hestene som var unnvikende eller motvillig.

Annonse

Brukte lenger tid med bind for øynene

De fant at hester med bind for øynene brukte lenger tid på å komme seg gjennom hinderløypene. De trengte også mer trykk på leietauet under håndtering. Hestene var mer unnvikende og motvillige til å gå rundt kjeglene og rygge gjennom passasjen. På den annen side brukte hestene mindre tid på å passere hindre som så skumle ut, når de hadde bind for øynene. De trengte også mindre press på leietauet og viste mindre tegn til unnvikende og motvillig oppførsel i disse tilfellene.

I den første delstudien, der hestene bare ble leid ut fra stallen, hadde de høyere puls med bind for øynene. I den andre delstudien var det ikke nevneverdig pulsforskjell med og uten bind for øynene. Men når hestene fikk prøve seg gjennom løypen for andre gang, hadde de lavere puls både med og uten bind for øynene.

Annonse

Fornuftig å ha brannøvelser i stallen

Funnene antyder at det kan hjelpe med bind for øynene til hesten når man skal lede den forbi noe som ser skremmende ut og man har god tid. Men i en akuttsituasjon, som en brann, vil bind for øynene til hesten sannsynligvis føre til at det tar lenger tid å få den ut. Det kan også gjøre det vanskeligere å håndtere hesten. Noe som igjen kan medføre at både hest og menneske er utsatt for høyere risiko.

I konklusjonen skriver forfatterne at det er fornuftig å sørge for at lokalt redningspersonell får mulighet til å trene på akuttsituasjoner. At pulsen går ned den andre gangen hesten skal gjennom en utfordrende løype, tyder på at brannøvelser der man trener på å raskt evakuere hester kan være nyttig.

Forfatterne understreker at det er behov for flere studier på dette området, og gjerne mer realistiske simuleringer av akuttsituasjoner.