Dyr og folk
   

Vi mister de mest særegne fuglene først

Det er de fuglene som skiller seg mest ut, de minste, de største og de mest spesielle fuglene, som blir utryddet først. Vi ender opp med en verden som er mindre variert og fargerik.

Fuglen på bildet er en gråkrontrane, en art som er sterkt truet. Foto: Jørgen Kvam.

Det viser en studie som ble publisert i Current Biology i juli 2022. Studien er også omtalt av New York Times.

Verden står overfor en global utryddelseskrise som vil redusere økologisk mangfold og viktige funksjoner i økosystemet.

Årsaken til at vi mister fugler og biologisk mangfold, er at mennesker truer eller har ødelagt de begrensede leveområdene deres.

Les også: Hvilke fugler er det verdt å bevare?

Ikke tilfeldig

Tidligere studier har vist at 96 prosent av pattedyr i verden i dag består av husdyr/tamme dyr. Verdens fuglebestand består av 70 prosent kylling og andre fjærfe. Bare 30 prosent er ville fugler.

Risikoen for utryddelse er ikke tilfeldig, ifølge studien.

Forfatterne av studien så på fysiske trekk hos fugler – størrelse på kroppen, lengde på beina, hvordan nebbet så ut, og vingespenn hos 8455 fugler i naturhistoriske museumssamlinger. De så også på typiske trekk og atferd for de ulike fuglene.

Deretter fjernet de arter, der de begynte med de som var mest truet, og avsluttet med de som var minst truet. De fant at fuglene som ble igjen til slutt var stadig mer like, noe som fører til økologisk reduksjon i de fleste økosystemer.

Les også: Isolert i naturreservatene: Reservatene alene kan ikke berge truede arter

Annonse

Fuglers viktige rolle i økosystemet

De fleste områder forventes å miste de fuglene som ser mest annerledes ut, med større hastighet enn det som forventes av artstap alene. Studien antyder at de største og de minste fuglene har høyere risiko for utryddelse.

Les også: Slik unngår du at måken stjeler maten din

Studien viser også til den viktige rollen fuglene har i verden: de bestøver planter, sprer frø, bekjemper skadedyr, sørger for at skoger fornyes, og graver, hakker eller bygger hjem for tallrike andre arter. Gribben er et eksempel de trekker frem. De er store åtseldyr som fjerner råtnende kadaver, som ellers ville kunne føre til økt spredning av sykdommer. Forfatterne skriver at det er sannsynlig at betydelige tap av mangfold i økosystemet i Himalaya, blant annet kan tilskrives tap av gribb i området.

Annonse

Når en særegen fugleart forsvinner fra sitt leveområde, kan det vise seg å være umulig å fylle hullet den etterlater seg. Fuglene som til slutt blir igjen blir mer like, og verden blir mindre fargerik.

Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.

Kilder:

Current Biology juli 2022: The homogenization of avian morphological and phylogenetic diversity under the global extinction crisis

Forfattere: Hughes EC, Edwards DP, Thomas GH

New York Times: The most fascinating birds will be the first to go extinct

Forfatter: Renault M

PNAS mai 2018: The biomass distribution on Earth

Forfattere: Bar-On YM, Phillips R, Milo R

Merethe Kvam

Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023).

Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest.
Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr".

Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Annonse