Den aktuelle studien ble publisert i tidsskriftet Applied Animal Behaviour Science i juni 2024.
Sosialisering av kattunger har et kritisk tidsvindu i to til syv ukers alder. Hvordan kattungene har det da, kan påvirke hvor omgjengelige de blir, det kan redusere frykt for mennesker, og bedre det mennesker opplever som emosjonell støtte fra katten.
Kattunger som vokser opp i omplasseringsenheter har høyere dødelighet på grunn av smittsomme sykdommer. Mange dyrevernsorganisasjoner velger derfor å plassere kattunger i fosterhjem. Det øker kattungenes sjanse til å overleve og for at de skal bli trygge på mennesker.
Funn fra tidligere studier
Tidligere studier har vist at kattunger som blir skilt fra mor før de er åtte uker gamle, har høyere risiko for aggresjon i voksen alder. Andre tidligere studier har antydet at kattunger som blir fostret opp med flaskemelk, og ikke er sammen med mor eller søsken, har dårligere helse og atferd, skriver forfatterne av den aktuelle studien. De skriver videre at det så langt har vært få og små studier som har sett på sosialisering av kattunger. Med andre ord vet man lite om hvordan spesifikke sosialiseringsfaktorer virker på kattungers helse og atferd.
Slik ble studien utført
Forskerne hentet informasjonen gjennom spørreskjema som ble sendt ut til 223 ulike fosterhjem for kattunger. Fosterhjemmene fikk blant annet spørsmål om kattungenes vekt og alder ved inntak, hvor mange dager de var i fosterhjemmet, hvor mange kattunger det var i kullet, om tilstedeværelse eller eventuelt fravær av kattemor, og om oppførsel og sykdom. I tillegg ble de spurt om kattungene ble utsatt for støy, om de traff barn, hvor mange voksne de fikk møte, hvor i huset de befant seg, hvor mye de var alene, og om de ble behandlet for ringorm.
Kattungene var i gjennomsnitt fire og en halv uke da de ankom fosterhjemmet. I snitt tilbragte de 47 dager i fosterhjem. Åtti av kattungene var i fosterhjem sammen med mor, mens 180 ble flasket opp. De fleste var i fosterhjem sammen med en eller to andre kattunger. Mer en halvparten av kattungene var aldri alene, mens elleve var mye alene.
Støy og håndtering
Støynivået i fosterhjemmene var generelt lavt i 37 prosent av tilfellene, og gjennomsnittlig hos litt over halvparten. Noen få bodde i hjem der støynivået var høyt eller svært høyt. Over halvparten ble regelmessig håndtert av to voksne, en fjerdedel av en voksen, og resten av tre eller flere voksne. De fleste av kattungene omgikk ikke barn, men hos de som gjorde det, var omgangen generelt varsom, lekende og omsorgsfull.
De fleste frykttilfeller oppsto i møtet med en ny person.
Positivt å treffe barn
Kattunger som ble holdt i sosiale deler av huset hadde større sjanse for å reagere positivt når omsorgspersoner kom inn i rommet. De reagerte også oftere positivt når et nytt objekt ble tatt inn i rommet, og de var mer positive til lek enn kattunger som ble holdt i mindre sosiale deler av huset. Kattunger som ikke traff barn i hjemmet hadde 3.6 ganger høyere sannsynlighet for å reagere negativt når omsorgspersonen deres kom inn i rommet, sammenlignet med de som regelmessig fikk møte barn. Kattunger som ofte traff barn, var også mer lekne.
Totalt fant forskerne at fosterhjem hadde en positiv innvirkning på kattunger. Det bidro til lav dødelighet og høy sjanse for adopsjon. Fosterhjemmene oppga få bekymringer.
Best å holde kattene i sosiale deler av huset
De skriver at det er best å holde kattungene i sosiale deler av huset. Men kattungene trenger også litt tid for seg selv – altså unna både kullsøsken og mennesker. Blant annet har de stort behov for søvn. Det kan være vanskelig å få til om de aldri får være i fred. For mye alenetid er heller ikke bra.
Katter har svært god hørsel. Da er det kanskje ikke rart at kattungene trivdes best i hjem der støynivået ikke var høyt.
Kattunger som ble flasket opp
Kattunger som ble flasket opp klarte seg utmerket. De hadde lav dødelighet og god atferd. Det beviser at det er verdt å legge ned den ekstra innsatsen i dem, skriver forfatterne. Å vokse opp uten mor eller kullsøsken, så heller ikke ut til å ha noen negativ innvirkning på kattene.
På den annen side så de at kattunger som ble behandlet mot ringorm ble mer engstelige for nye ting i hjemmet. Slik behandling medfører at man daglig må få kattungene til å svelge medisin. Da lærer kattungene å forbinde nye ting med ubehag. Å gi fosterhjemmene opplæring i bruk av positiv forsterkning (riktig belønning gitt til rett tid), kan hjelpe, foreslår forfatterne.
Forfatterne konkluderer med at kattunger har det best når de inkluderes som en del av familien, får vokse opp i et hjem der støynivået ikke er for høyt, og har mulighet til å være litt for seg selv.
Kattunger som ble flasket opp og var uten kontakt med andre katter, var ikke mer engstelige enn kattunger som vokste opp med mor og kullkamerater.
Andre artikler om kattunger:
- Søte kattunger
- Kattunger: Større risiko for aggresjon om de blir tatt for tidlig fra mor
- Sosialisering: Å la kattunger møte fremmede kan forebygge redsel og aggresjon
- Katten var reddet – men så fikk hun melkespreng
- Dramatisk start på livet: Katten Aksel kom til Trondheim i motorrommet på en buss
Kilder:
Applied Animal Behaviour Science, juni 2024: Impact of early socialisation in foster care on kitten behaviour
Forfattere: Campbell GR, Arnott ER, Graham C, Niel L, Ward MP, Ma G.
