Foto: Jørgen Kvam
– Aksel skulle bare være her til vi fant et hjem til han. Vi skulle egentlig ikke ha en ny katt, sier Tove-Merete Lilledal.
Slik har det vært med alle kattene familien har hatt. Noen har ringt og spurt om de ville ha en katt. Om ikke ble den avlivet. Men Aksel hadde en uvanlig dramatisk start på livet.
Blindpassasjer
Faren til Lilledal, Thorleif Lilledal, drev Thorleifs Bussreiser. I juni 2006 kjørte han et oppdrag fra Gudbrandsdalen, fulgt av en rundtur på Fosen. På ferjen fra Fosen hørte han desperat mjauing fra bussen. Det var da han oppdaget at de hadde fått med seg en blindpassasjer: en forskremt kattunge som satt på understellet i bussen. De klarte ikke å få tak i kattungen og måtte til slutt kjøre av ferjen.
Bussen ble kjørt til service på Sorgenfri i Trondheim. Fra smøregrava kunne mekanikeren se den livredde kattungen.
– De forsøkte å lokke han ut, men det var håpløst. Til slutt måtte de spyle han ut derfra med vann, sier Lilledal.
Like etter fikk hun en telefon fra faren: Kunne hun ta vare på kattungen?
Saken ble den gang omtalt i Adresseavisen. Håpet var å finne eierne, men ingen meldte seg.
– Jeg har tenkt at han kanskje ikke var alene. At de kan ha vært flere der, som falt av underveis, sier Lilledal.
En skremt, grå kattunge
Da Aksel, eller Bak-aksel som han egentlig ble kalt ettersom det var der de fant han, kom hjem til Lilledal, var det en grå kattunge de mottok. Den var veldig redd og luktet diesel. Familien ville gi han ro til å finne seg til rette og lot han være på badet. Der fikk han mat og vann og dokasse. De første dagene bodde han under badekaret. Da han hadde roet seg var det lettere å få kontakt med han.
– Da fikk vi vasket han og oppdaget at han var rød, ikke grå. Han var veldig liten. Antagelig ikke mer enn seks uker, sier Lilledal.
Blir 17 år i mai
Aksel ble værende. I juni 2023 er det 17 år siden han kom med buss til Trondheim. En anselig alder for en katt. Han bor sammen med flere hunder av rasen whippet, og tilbringer tid med hele storfamilien. Men han er en tilbaketrukket og forsiktig type.
– På dagtid bor han på en stol under kjøkkenbordet. Han kommer frem om kvelden, etter at hundene har lagt seg, for å få kos.
Aksel er den eldste hannkatten familien har hatt. Han er kastrert, men har alltid fått lov til å gå ute. Der har han sitt område som han passer på, hagen til huset han bor i og litt av naboens hage.
– Vanligvis har han vært ute hver dag. Men i vinter har han nesten ikke vært ute. De siste årene virker det også som han har blitt mørkredd. Nå kommer han hjem om kvelden istedenfor å være ute om natten.
Det er familien glad for. I nærområdet er det både rev, grevling og en annen katt som er mer territorial av seg.
Mer sosial med årene
Aksel har blitt mer sosial med årene. Tidligere var han mer engstelig når han var ute, og kunne være vanskelig å få inn. Faste rutiner har hjulpet. Nå blir han alltid sluppet ut og inn gjennom samme dør, og til faste tider.
– Han har lært at han er trygg her. Han vil ligge i fanget og få kos.
– Har dere endret på rutiner eller fôr eller lignende nå som han er gammel?
– Vi skjemmer han kanskje bort litt mer. Og så får han litt mer bløtfôr. Jeg tenker at det er viktig å passe på at han får i seg nok mat. Når vi reiser bort på ferie, er han inne i huset og blir passet på der, sier Lilledal.
Tidligere har Aksel stelt pelsen sin selv. Nå er han ikke like flink til det, og blir børstet og stelt av familien. Men både syn, hørsel og helsen ellers virker god. Han hopper opp på de samme stedene som før, men ser ut til å tenke seg mer om før han gjør noe.
– Gøy når katter får lange, gode liv
– Hva tenker du om at han har blitt så gammel?
– Jeg synes det er gøy når dyra får leve lange, gode liv. Særlig kattene. Det er så mange katter som blir påkjørt, får sykdommer og blir forlatt i ferier. Men jeg tror nok han blir den siste katten vår, sier Lilledal.
Hun tenker seg om.
– Men vi skulle jo egentlig ikke ha Aksel heller, sier hun.