«Curiosity killed the cat». Jeg har hatt mange nok katter til å forstå at det er sannhet i de ordene. Katter flest er kloke dyr, men mange av dem har likevel en egen evne til å havne i trøbbel. Denne morgenen var det Stella vi ikke klarte å finne. Vi lette kvelden før også. Inne i skap, bakom esker, i hyller, under senga, under sofaen, i skapet i gangen. I et hus der mye av møbler og ting allerede var fjernet fordi vi skulle flytte, var det ikke så mange plasser å gjemme seg. Kunne hun være ute?
Det var umulig å vite det helt sikkert, men Stella var en innekatt. Om døren til verandaen sto oppe en sommerdag dristet hun seg ikke fram til døra en gang. Nei, om hun var ute, måtte det ha skjedde noe virkelig ille.
Vil du lese flere artikler som denne? Abonner på vårt nyhetsbrev: Meld deg på her!
Men tenk om hun var det? Den novembernatten hadde minusgradene krøpet ned til ni. Stella var ikke rustet for å være ute. Og var hun det, ville det bli svært vanskelig å finne henne.
Stella ble født ute og tatt i hus etter flere måneder. Vi brukte mye tid på å vinne tilliten og hengivenheten hennes, men vi klarte det til slutt – med visse forbehold. Stella var trygg og selvsikker i andre etasje. I første etasje og i kjelleretasjen var hun langt i fra trygg. Der var vi som virket snille nok i andre etasje, skumle. Stort sett.
Vi ropte navnet hennes og lokket. Men jeg visste at det var håpløst. Om Stella satt fast et sted og ikke kom seg ut, ville hun være livredd og ligge helt stille. Likevel ropte vi, i håp om at årene vi har hatt sammen skulle gjøre henne i stand til å endelig rope tilbake.
Jeg har lett etter katter ute. Jeg har mistet to katter. Det er mange år siden nå, men når det skjer slutter du aldri å lete. For tenk om du plutselig finner den? Etter alle disse årene forstår jeg at den gangen familiekatten på 13 år sluttet å komme hjem, måtte det ha skjedd henne noe. Selv nå vil jeg ikke tenke ordentlig på det, men det var nok en grunn til at hun forsvant.
Les også: Slik reduserer du risikoen for at katten skal bli påkjørt
Men når katten forsvinner inne i huset? Da må du bare finne den. Om du så må rive ned skap og vegger.
Katter er utrolig flinke til å finne gjemmesteder. Da jeg var liten skjønte jeg at katten vår gjemte seg et sted på dagtid. Men hvor? Det tok flere uker før jeg gjennomskuet henne. Jeg satt i stuen da jeg oppdaget at skyggen av bøkene i tredje hyllerad i bokhyllen som var over peisen, var mer taggete enn den skulle være. Og der – bak bøkene, lå hun. Ikke en bok var veltet. Ikke et spor avslørte henne. Bare den forræderske skyggen.
Når katter forsvinner ute bør man lete i boder, garasjer og andre områder der katten kan ha søkt ly. Flere katter har blitt med som blindpassasjerer i biler og lastebiler. Eller de blir funnet i motorrommet – der det sikkert var varmt og godt en liten stund.
Panikken begynte å feste seg. Tenk om Stella satt fast et sted, og døde, mens vi var for udugelige til å finne henne? Den andre katten vår, Luna, og hunden vår Lyra, var overhode ikke til hjelp. «Hvor er pusen?» Spurte jeg. Lyra løp til vinduet. Luna malte og strøk seg inntil beina mine. Nei, det blir nok ingen etterforskningskarriere på noen av oss.
Les også: Ble kastet ut da han ikke var liten og søt lenger
Kvelden før hadde vi tatt ned listene under kjøkkenet. Alle bortsett fra den som var under skapet innenfor komfyren. Hullet bak komfyren var så lite at hun umulig kunne kommet seg inn der. Kunne hun vel?
Vi ble usikre og mannen min dro fram komfyren. Ganske riktig – et tricolorfarget lyn strøk forbi oss, raste opp trappene, og stupte inn under den trygge sofaen i andre etasje.
Hun kom seg inn, men ikke ut igjen.
Heldigvis fant vi henne i tide. Men har hun lært å ikke stikke hodet inn på ukjente plasser? Vil hun ta klokere valg neste gang hun blir skremt, eller hva som enn var grunnen til at hun havnet i en slik knipe?
Neppe.
Listene under kjøkkenskapene skal i alle fall tettes helt – etter at vi har sjekket at området er tomt for katter. Så er i hvert fall det området sikret.
Håper vi.