Nyttårsaften -årets store festkveld. Men ikke for alle. Enkelte mennesker har selv opplevd brann og traumer. Noen har varige skader fra tidligere rakettoppskytninger. Men mennesker flest vet i det minste hva som skjer, og vi kan selv velge om vi vil ta del i oppskyting av fyrverkeri eller ikke.
Her i huset har vi med jevne mellomrom spilt av fyrverkerilyder på stereoanlegget, slik at hunden og kattene våre skal bli vant til lydene. Men fyrverkeri er mer enn lyder. Det er lys, lukt og kanskje også andre ting som vi mennesker ikke merker så godt. Vi er bekymret for dyrene våre, men legger planer som skal føre til minst mulig stress for dem: Nyttårsaften skal de få tilbringe i et kjellerrom uten vinduer. Der kan vi spille musikk og distrahere med godbiter.
Påfører hunder store traumer
Alle som har dyr selv, vet hvor sterk effekt fyrverkeri har på dyrene. Forskning har vist at fyrverkeri påfører hunder store traumer. Hunder rømmer, eller blir påført varige mentale skader. Hester, som i utgangspunktet er fluktdyr, stikker ut i frykt, og skader seg på gjerder eller ting som kan komme i veien.
Blir fyrverkeriet fyrt opp på dager og tider der man ikke venter det, kan også ryttere blir skadet av slike hendelser. Det er estimert at 79 prosent av hester reagerer med angst på fyrverkeri, og 26 prosent får skader på grunn av (angsten for) fyrverkeri.
Men hva med ville dyr og fugler – hvordan påvirker vår festaften, dem?
Ifølge organisasjonen Coexisting with Wildlife påføres både ville og tamme dyr frykt, stress og angst. Frykten får ofte dyrene til å flykte i panikk. Den frykten fører til at dyrene oftere ender opp i veibanen på slike dager, og blir påkjørt.
Fuglene flykter
Nederlandske forskere publiserte i 2011 en studie i tidsskriftet Behavioral Ecology, der de så på hvordan fyrverkeri påvirket fugler. Tre år på rad brukte forskerne værradar for å følge med på hvordan nyttårsrakettene påvirket fuglene. De fant at tusenvis av fugler (i områdene som ble undersøkt) tok til vingene like etter midnatt på nyttårsaften, og fløy i minst 45 minutter sammenhengende, og så høyt som 500 meter over bakken. Forskerne estimerer at dette gjelder flere hundre tusen fugler i Nederland, hvert år, på nyttårsaften.
Det er ingen grunn til å tro at ville fugler i Norge reagerer annerledes.
Andre studier viser at når fuglene flykter fra fyrverkeri i vill panikk, kan dette føre til at mange av dem dør – ofte fordi de flyr inn i trær, gjerder, og bygninger og knekker nakken eller nebbet (fordi de ikke ser hvor de flyr). Det mest kjente eksemplet på massiv fugledød i forbindelse med avfyring av fyrverkeri, var da 5000 rødvingede svarttrost falt fra himmelen og døde i en småby i Arkansas i 2010. Det var ingen tegn til sykdom hos fuglene. Analysene som ble gjort i etterkant fant at fuglene døde av akutt fysisk traume.
Varig skadet hørsel
Dyrs hørselsorganer er ofte langt mer følsomme enn våre, derfor kan eksplosjonene fra fyrverkeri påføre dem store skader. Man vet for eksempel at hunder kan få uopprettelige hørselsskader hvis de oppholder seg for nært et gevær som blir avfyrt. Kjemikalier fra fyrverkeri som frigis i luften (såkalt svevestøv)kan også ha en negativ effekt på dyr, miljø, og mennesker som er plaget med for eksempel astma.
Tallrike studier har funnet at fyrverkeri har negativ effekt på folkehelsen gjennom forurensning, og fysiske skader – særlig ofte kan man lese om øyeskader i dagene etter den store festen.
Brann
I tillegg kommer faren for brann – både i hus og hjem, og skog.
Som barn var jeg vitne til at Hjerkinn Fjellstue brant ned til grunnen. Jeg var der på rideleir, da vi ble vekket av brannalarmen. Vel ute, så vi det som bare var en liten brann på kjøkkenet. Vi tenkte at dette nok kom til å gå bra, men på mindre enn en time var bygget overtent. I løpet av kort tid var alt borte. Store historiske, og ikke minst personlige verdier for de som bodde der, ble utslettet i løpet av svært kort tid.
Heldigvis gikk det bra med alle menneskene som befant seg der og de fleste av dyrene – så vidt jeg vet. Men det ble et skremmende minne for livet om hvor raskt en brann kan oppstå og utvikle seg. Selv jeg som vet hva som skjer rundt meg, synes altså at nyttårsaften er en skremmende dag.
Stille fyrverkeri i Italia
Jeg prøver stort sett å se en sak fra flere sider, men jeg synes det er vanskelig å se noe positivt med fyrverkeri. Fargene kan være flotte å se på, men det varer så kort og skader så mange.
Noen sier at de gjør det for barnas skyld. Jeg har dessverre møtt flere mennesker som har hatt en vond barndom. Ingen av dem har nevnt mangel på fyrverkeri som årsak til traumer. Dessuten kan også barn plages av fyrverkeri.
I Italia har innbyggerne i byen Collechio innført en lov om at alt fyrverkeri som skytes opp må være stille, slik at man kun har lav lyd og lyseffektene. Dette gjør de av hensyn til lydfølsomme barn, personer som tidligere har vært utsatt for krig, eldre mennesker, familiedyr og ville dyr og fugler.
Kan man finne et hyggelig alternativ?
Kanskje finnes det også andre alternativer til fyrverkeri. For det folk flest ønsker er jo å være sammen og feire det nye året i felleskap, ikke bare å sprenge ting. Kanskje kan vi gjøre noe hyggeligere enn å sende opp raketter, noe som skaper varige minner om en fredelig og høytidelig festaften som alle kan glede seg over – eller i det minste ikke skremmes til døde av.
Og pengene som går opp i røyk – millioner av kroner – de kan sikkert brukes til noe annet.
Noe fint.
Kilder:
Animal Ethics: How fireworks harm nonhuman animals
Behavioral Ecology, 2011: Birds flee en mass from New Year’s Eve fireworks
Forfattere: Shamoun-Baranes S, Dokter AM, Van Gasteren H, Van Loon EE, Leijnse H, Bouten W.
Coexisting With Wildlife: Loud Fireworks Affect Wildlife
New York Times 2011: For Arkansas Blackbirds, the New Year Never Came
Forfatter: Robertson C
Forbes 2017: How do fireworks harm wild birds?
Forfatter: GrrlScientist
New York Times: «Quiet fireworks» promise promise relief for children and animals
Forfatter: Yin S
