Dyr og folk
   

Forfangenhet: Har funnet forebyggende medisin

Forfangenhet er en alvorlig sykdom som særlig rammer ponnier. Nå har forskere funnet ut hva som er årsaken til den vanligste typen forfangenhet, og en medisin som kan forebygge tilstanden.

Illustrasjonsfoto: Jørgen Kvam. Shetlandsponnier er blant de hardføre rasene som oftere blir rammet av forfangenhet.

Forskere ved Queensland University of Technology har funnet at en ny veterinærmedisin, som ligner på en medisin som blir brukt til å behandle metabolsk syndrom hos mennesker, kan forebygge forfangenhet hos ponnier som har hesteversjonen av metabolsk syndrom.

-Dette er veldig gode nyheter for heste- og ponnieiere fordi vi tidligere ikke har hatt medisiner til å forebygge forfangenhet, som rammer opp til 20 prosent av ponnier, sier professor Martin Sillence, i en pressemelding på universitetets nettsider.

Forfangenhet er en potensielt lammende sykdom som påvirker følsomt vev i hestens hov. Den vanligste formen for forfangenhet er knyttet til det forskerne refererer til som hesteversjonen av metabolsk syndrom. Den er forbundet med overvekt, og det er denne varianten av forfangenhet som er undersøkt i studien.

Trigges av høyt insulinnivå

Særlig ponnier, men også hester, blir rundere med alderen – spesielt om de har ubegrenset tilgang på mat. Ifølge forskerne kan dette stadiet sammenlignes med metabolsk syndrom hos mennesker.

Metabolsk syndrom er et samlebegrep som omfatter overvekt og økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier, og ugunstige kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at man kan utvikle diabetes type 2, hjertesykdom, trange pulsårer i beina, eller hjerneslag.

Les mer om metabolsk syndrom på nettsidene til NHI.no

Forskerne fant at det er noe ganske annet som skjer hos ponnier med stor mageomkrets. Dette funnet førte til et gjennombrudd som viste at forfangenhet trigges av høye konsentrasjoner av insulin.

Annonse
Annonse med bilde av boken Julemonsteret

Oppnår lavere insulinnivå med medisin

Når ponnier overspiser energirikt fôr som frigir mye glukose, pumper bukspyttkjertelen ut enda mer insulin, noe som fører til insulinforgiftning.

Dette bryter ned bindevevet i føttene til ponniene og forårsaker halthet og store smerter. En studie viser at 1/3 av hester/ponnier med forfangenhet blir avlivet innen ett år etter å ha utviklet tilstanden.

Forskerne fant at forfangenhet kan forebygges ved å behandle ponnier med høye insulinnivå med en medisin kalt velagliflozin. Medisinen virker ved at den får nyrene til å skille ut mer glukose i urinen, slik at man oppnår lavere insulinnivå.

Medisinen er testet i kontrollerte forsøk i Brisbane, og testes nå på europeiske gårder. Det er ikke vist noen negativ effekt av medisinen så langt.  En ulempe med studien er at det er en liten testgruppe. 49 ponnier med høye insulinkonsentrasjoner ble brukt i studien. 12 ponnier fikk den nye medisinen, mens 37 ponnier fungerte som kontrollgruppe.

Les også: En lang natt

Gjennombrudd

Ved tegn på forfangenhet er det viktig å få ponnien unna eventuell matbeite og ta kontakt med dyrlege

At man endelig har funnet ut hva som forårsaker den vanligste typen forfangenhet, beskrives som et stort gjennombrudd.

Annonse
Annonse med bilde av boken Julemonsteret

Ifølge en tidligere pressemelding, som også er publisert på nettsidene til Queensland University of Technology, er forfangenhet en kompleks og smertefull tilstand i hestens hov, som kan påvirke opp til 34 prosent av hester/ponnier.

Det er den vanligste årsaken til at tamme hester blir avlivet, og en av de vanligste årsakene til at hesteeiere oppsøker veterinær. Når en hest har hatt tilstanden en gang, øker det risikoen for at det skal skje igjen.

Tegn på forfangenhet kan variere. I mange tilfeller er sykdommen godt i gang før den blir oppdaget, ettersom det ofte ikke er synlige tegn på skade i hoven.

Les også: Hest: Plutselig død under trening eller konkurranse

Typiske tegn på forfangenhet:

  • Hesten klarer ikke, eller vil ikke gå
  • Hesten kan legge seg ned, eller den vil ikke reise seg
  • Smerter
  • Dersom hesten går på hardt underlag, eller i sirkel, ser man tydelig at den er halt
  • Hesten kan lene seg bakover, og legge vekten på bakbeina for å lette presset på forbeina
  • Hesten kan plassere hælen ned før tåen
  • Ved tegn på forfangenhet er det viktig å raskt ta kontakt med dyrlege, og ta hesten unna eventuell mat/beite
  • Kronisk forfangenhet gir synlige forandringer i hov/hovvekst

Les også: Passer salen?

Rammer særlig hardføre ponniraser

Det er særlig det første, kraftige gresset om våren, og gresset om høsten, som er mest risikabelt for sårbare ponnier og hester, ifølge forskerne ved Queensland University of Technology.

Tilstanden forekommer oftere hos ponniraser som er avlet frem for å tåle magre vintre med lite mat. Disse ponniene tapte ofte mye vekt om vinteren, og spiste mye på vår og sommer for å lagre opp fett til en ny tøff vinter. I dag opplever ikke tamme ponnier slike svingninger i fôrtilgang, og de får problemer med overvekt og fedme når de spiser seg opp.

Strategier som kan redusere risikoen for forfangenhet inkluderer å begrense tilgangen til beite. Trening kan også bedre insulinfølsomheten hos ponnier og hester med overvekt eller fedme, men i noen tilfeller vil forebyggende medisin være nyttig.

Forskningen til Martin Sillence og kollegaene ble publisert i tidsskriftet PLOS One i september 2018.

 

Kilder:

Queensland University of Technology, desember 2018: Giddy up: Help for plump ponies is fast on its way

PLOS ONE, september 2018: The sodium-glucose co-transporter 2 inhibitor velagliflozin reduces hyperinsulinemia and prevents laminitis in insulin-dysregulated ponies

Forfattere: Meier A, Reiche D, de Laat M, Pollitt C, Walsh D, Sillence M

Queensland University of Technology, februar 2014: Surviving laminitis: QUT launches worldwide horse study

Blue Cross UK: Laminitis in horses

author avatar
Merethe Kvam
Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023). Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr. Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest. Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr". Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Merethe Kvam

Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023).

Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest.
Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr".

Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Annonse