På toppen av det hele feirer Dyrebeskyttelsen Norge 165 år.
Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag er den aktive organisasjonen i Trondheim i dag, men lokalene DNST benytter seg av er eid av Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn.
Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag er en selvstendig organisasjon, men er sterkt knyttet til Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn gjennom vedtektene. Det er samme styre i begge organisasjonene.
I løpet av de nærmeste dagene – 17. – 20. oktober – markerer organisasjonene i Trondheim jubileet i lokalene sine på Lerkendalsminde (Klæbuveien 111) og Brakka på Sluppen.

Dette skjer i jubileumsuka:
Torsdag 17. oktober var det utvidet åpen dag på Brakka.
Fredag 18. oktober er det hundetreff på Lerkendalsminde – ett for små hunder fra klokken 18.00-19.00, og ett for mellomstore og store hunder fra 19.00-20.00. OBS! Arrangementet har en maksgrense på ti hunder per gruppe. Påmelding finner du på DNST sine Facebooksider.
Lørdag 19. oktober fra klokken 12.00-15.00 kan du levere inn dyreutstyr du ikke bruker på Lerkendalsminde. Alle bidragene går til dyreeiere som trenger en hjelpende hånd. Utstyret må være helt og ordentlig.
Og søndag 20. oktober fra klokken 12.00 til 15.00 avsluttes feiringen med familiedag på Lerkendalsminde. Det blir aktiviteter for hele familien og salg av drikke, bakst og egne produkter.
Litt om å være aktiv på 1990-tallet

Dyr og folk skulle gjerne snakket med noen som kjenner historien til Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn, men har ikke klart å finne noen på så kort varsel. Men undertegnede kan fortelle det jeg husker fra den gang jeg ble engasjert i Dyrebeskyttelsen – som vi sa den gangen.
Det startet med et loddsalg. Pussig nok fikk jeg et bilde fra en av de to venninnene mine om dette loddsalget tidligere i år. Det var fra klubbavisen vår, Lyngsligaen, som kom ut 1991. Her har vi beskrevet både vær, varer og besøkende (det var kaldt og Hanne ble forkjølet etterpå). Pengene vi tjente – 1090 kroner og 50 øre (!) sendte vi til Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn. Vi fikk et diplom i posten og ble invitert til årsmøtet som ble avholdt 2/12-91 i Folkets Hus.
Selvsagt møtte vi opp! Og siden fortsatte vi å møte opp, spørre om vi kunne gjøre noe, og ble sendt ut på små og store oppdrag. Noen ganger lette vi etter dyr som satt fast i ting, andre ganger var vi med på stand og samlet inn penger. Vi gikk i tog og markerte Forsøksdyrenes dag 24. april, og vi markerte Dyrenes dag i oktober. Jeg og ei venninne satt blant annet i et trangt bur på Trondheim Torg en hel lørdag – den gangen var det burhønsdrift vi demonstrerte mot.
Astrid Moe
På den tiden jeg ble engasjert var Astrid Moe leder i organisasjonen. Hun ble et viktig forbilde for meg – og sikkert mange andre. Hun var hyggelig, smart, livlig og hadde en herlig smittende latter. Hjemme hadde hun to store papegøyer som lo like godt som henne. Astrid hadde rødt hår som skilte seg ut i mengden, og alltid veldig fine negler. Men først og fremst var hun en sann dyrevenn som fikk gjort mye.
Den første tiden hadde Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn lokaler i Hornemannsgården – så sentralt i Trondheim som man får det. Det var et avlangt, smalt kontor i andre etasje. Deretter tok vi over et større lokale i Kongens gate på den andre siden av veien for Hospitalskirka i Trondheim.
Bemannet kontor og dyreambulanse
Gjennom et samarbeid med det som den gangen het Aetat, ble kontoret bemannet alle ukedager. Selv satt jeg vakt en ettermiddag i uken, fra 16.00-20.00. Da tok jeg imot folk som hadde spørsmål, ville donere penger, eller trengte hjelp eller informasjon. Gjennom samme type samarbeid fikk Astrid også satt i gang en dyreambulanse, som hentet skadde eller døde dyr. Det var helt sikkert mye praktisk arbeid med hjemløse dyr den gangen også, men det var ikke blant oppgavene jeg hadde.
Blant saker jeg husker at vi jobbet særlig mye med på den tiden var protester mot levekårene til pelsdyr, burhøner og bruk av forsøksdyr. En ung student som var engasjert i organisasjonen jobbet iherdig med å skrive leserinnlegg som hadde som mål å bedre brannvernet i norske fjøs.
En kort periode hadde vi en egen ungdomsorganisasjon – Dyrebar.

Fellesskap
Jeg ble kjent med mennesker i alle aldre som jobbet hardt for dyrene – jeg nevner bare Astrid ved navn, men hun var på ingen måte alene og hun var ikke leder i organisasjonen i hele perioden jeg var aktiv. Det er noe eget med å jobbe så målrettet sammen, å finne et fellesskap med personer som ellers er vidt forskjellige.
Jeg forble aktiv i organisasjonen frem til jeg ble ung voksen. De siste årene slet jeg med min egen helse og var ikke like aktiv som før. Men Astrid fortsatte å invitere meg med på ting, hun fikk meg engasjert, og det betydde mye for meg.
Det var en spennende, inspirerende og lærerik tid, som jeg alltid kommer til å være takknemlig for å ha vært en del av.
Gratulerer så mye med jubileet til Dyrebeskyttelsen Trondheim og Omegn, Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag, og Dyrebeskyttelsen Norge. Takk for alt det fine dere gjør for folk og dyr.
Har du minner om Trondheimsorganisasjonene? Del dem gjerne i kommentarfeltet!
Les også:
Har over 100 katter inne: – Kapasiteten er sprengt – vi trenger flere fosterhjem nå!
Bygger hjelpesenter for dyr i verneverdig bygg: Vil du hjelpe til?