Dyr og folk
   

Passiv røyking skader også dyr

Skadevirkningene av røyking og passiv røyking er i dag godt kjent. Men kanskje er ikke skadevirkningene dyr får av å leve i et hjem der det røykes, like velkjente.

Foto: Jørgen Kvam

Skadene dyr får av av passiv røyking kommer av at dyret inhalerer røyk direkte, ved at de oppholder seg nært et menneske som røyker. I tillegg rammes de gjennom det som omtales som et tredje nivå: rester fra sigarettrøyking. Dette fester seg i hud, klær, møbler, tepper og andre ting i miljøet der det røykes – inkludert pelsen til et dyr eller fjærdrakten til fugler.

Dette tredje nivået er den gamle røykluften du kjenner når du går inn i et rom eller en bil som det tidligere er røkt i. Noe er klebrig og fester seg lett til ulike overflater. Andre rester frigis på nytt i luften.

Dyr har større risiko for å få skader fra passiv røyking enn mennesker. Dette skyldes at de tilbringer mer tid i hjemmet og er nærmere tepper og andre overflater hvor kreftfremkallende partikler befinner seg, ifølge forskere fra University of Glasgow.

Det finnes ingen risikofrie nivå av passiv røyking.

Les også: Kan dyr være allergiske mot mennesker?

Mer enn 7000 ulike kjemikalier

Vi vet at skadene mennesker kan få av røyking og passiv røyking er mange. Blant røykerelaterte sykdommer er hjertesykdom, lungesykdom, mange typer kreft, blodåresykdommer og astma. Blant sykdommene det er økt risiko for at passive røykere kan pådra seg er hjertesykdom, slag, lungekreft, astma, øreinfeksjon og plutselig spedbarnsdød.

Så langt er det funnet 70 ulike stoffer i røyken som kan forårsake alvorlige sykdommer. Totalt er det identifisert mer enn 7000 ulike kjemikalier i tobakksrøyk.

De mest kjente er tjære, karbonmonoksid og nikotin.

Hunder og katter tilbringer mesteparten av tiden på gulvet, hvor forbindelser i tobakksrøyk konsentreres i blant annet støv og tepper. Kjæledyr (og barn!) kan få i seg disse stoffene gjennom huden, eller de kan inhalere det gjennom forurenset støv og partikler i luften.

Dyr kan også få i seg disse stoffene når de slikker eieren, eller når de steller sin egen pels eller fjærdrakt.

Les også: Allergi hos hund og katt

Annonse
Annonse med bilde av boken Julemonsteret

Hunder og passiv røyking

Hos hunder vet man at passiv røyking kan forverre hoste og symptomer ved eksisterende sykdommer som påvirker pust eller luftveier. Langsnutede hunder, som mynde og doberman, som er utsatt for omgivelser der det røykes har dobbelt så høy risiko for kreft i snuten som hunder som ikke blir utsatt for dette. Kortsnutede hunderaser og hunderaser med mellomstore snuter, som mops, bulldog og beagle, har økt risiko for lungekreft dersom de blir utsatt for røykfulle omgivelser.

Årsaken til at de ulike snutelengdene gir økt risiko for ulike typer kreft er at en kort snute filtrerer ut færre av de skadelige tobakkspartiklene. Hos hunder med lang snute blir disse partiklene fanget i snuten.

I tillegg har hunder som bor i røykfylte miljø oftere øyeinfeksjoner, allergi og luftveisproblemer. Kastrerte hunder som blir utsatt for røyk, har også høyere sannsynlighet for å legge på seg enn de som bor i et røykfritt hjem.

Les også: Kastrering og sterilisering av katt

Katter og passiv røyking

Passiv røyking skader både dyr og mennesker

Katter steller seg mye. De som lever i hjem der det røykes er derfor særlig utsatt for skader. Akkurat som hunder puster de inn røyken. I tillegg får de i seg de skadelige stoffene som klistrer seg til pelsen.

Studier har vist at katter som lever i røykfulle omgivelser har 2.4 ganger høyere risiko for å få en aggressiv type kreft i munnen. Denne typen kreft blir ofte funnet under festet til tungen, hvor tobakkspartiklene samles opp når katten vasker seg.

Denne kreftdiagnosen har høy dødelighet. Mindre enn ti prosent lever fortsatt ett år etter at de har fått diagnosen – selv etter å ha blitt behandlet med cellegift, kirurgi, og/eller stråling.

Annonse
Annonse med bilde av boken Julemonsteret

Katter som bor med personer som røyker mer enn en pakke sigaretter om dagen, har også tre ganger så høy risiko for å få en krefttype kalt lymfom. Denne typen kreft rammer immunsystemet, og minner om non-Hodgkins lymfom hos mennesker.

Typisk overlevelse hos katter som får lymfom er seks måneder, selv med kreftbehandling.

De har også høyere risiko for lungekreft.

Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.

Fugler og passiv røyking

Passiv røyking skader også fugler

Fugler er særlig følsomme for luftforurensning. Dette gir stor sannsynlighet for at de skal utvikle lungebetennelse og lungekreft når de blir utsatt for tobakksrøyk. De får også i seg giftstoffer gjennom stell av fjærene og blir dermed dobbelt rammet. Fugler som bor i hjem der det røykes har høyere risiko for plager fra bihulene, lungebetennelse, allergi, lungekreft, for å plukke av seg fjær, øyeproblemer, hudproblemer, hjerteproblemer og fruktbarhetsproblemer.

Marsvin og passiv røyking

Marsvin som blir utsatt for et røykfylt miljø kan utvikle lungeemfysem og høyt blodtrykk i lungekretsløpet. Passiv røyking kan også skade marsvins forbrenning.

Fisk og passiv røyking

Ettersom nikotin er lett å løse opp i vann, kan det forgifte fisker som lever i akvarium. Fisk som utsettes for giftige nivå av nikotin kan få muskelkramper, stive finner og de kan miste farge. De kan og dø. I et eksperiment la forskere en sigarettsneip i vann med to uker gamle akvariefisk (storhodet ørekyte). I løpet av 96 timer var halvparten av fiskene døde.

E-sigaretter og dyr

Mange tenker at e-sigaretter er trygge i bruk, men i et brev til redaktøren i the Journal of the American Veterinary Medical Association, rapporterte the Texas Poison Center Network om 11 tilfeller der hunder hadde blitt utsatt for elektroniske sigaretter eller refillbeholdere. På samme måte som inntak av sigaretter, sigarettsneiper, sigarer og lignende utgjør medisinske nødtilfeller, gjelder dette også e-sigaretter og nikotinholdig refill til disse. E-sigaretter utgjør også fare for brann og eksplosjoner. Dyr som får tak i og gnager på slike produkter kan komme til å få hull på dem, eller de kan komme til å slå på enheten. Av den grunn bør alle typer tobakksprodukter, inkludert elektroniske sigaretter, holdes utenfor rekkevidde til både barn og dyr.

Motivasjon til å slutte

En undersøkelse blant dyreeiere i Australia viser at 28 prosent av røykere ble motivert til å slutte å røyke, etter at de hørte om farene passiv røyking utgjør for familiedyr. 19 prosent av dyreeierne ville ikke lenger tillate røyking i hjemmet.

Ofte blir vi motivert til å ta sunne valg på grunn av kjæledyrene våre. Vi går flere turer, vi leker mer, og blir kanskje mer sosiale. Dersom du ikke blir motivert av tanken på hva røykeslutt kan gjøre med egen helse, hjelper det kanskje å vite at du også gjør en positiv innsats for andre du har rundt deg – både mennesker og dyr.

Trenger du mer motivasjon? Her kan du lese hva som skjer i kroppen når du slutter å røyke.

 

Kilder:

U.S. Food and Drug Administration (FDA): Be Smoke-free and Help Your Pets Live Longer, Healthier Lives

NHI.no: Tobakkens innhold

Tobacco in Australia: Health effects of secondhand smoke on pets

Forfatter: Campbell MA.

VCAhospitals.com: The effects of secondhand smoke on pets

Forfatter: Buzhardt L

The Telegraph: Pets at more risk from passive smoking than humans, find scientists (2015) 

University of Glasgow: Quit smoking for the sake of your pets, 2015.

 

author avatar
Merethe Kvam
Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023). Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr. Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest. Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr". Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Merethe Kvam

Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023).

Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest.
Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr".

Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Annonse