Funnene ble publisert i det vitenskaplige tidsskriftet Cell i desember 2022. Forskerne har vist at områder av genomet relatert til hjerneutvikling, inneholder varianter som kan forklare atferdsforskjeller mellom ulike hundelinjer.
Genomikk er studier av alle gener i en organisme. I genomikk jobber man med hele arvemassen, hele genomet, mens man i genetikk studerer kun ett eller noen få gener.
– Det største og mest suksessfulle genetiske eksperimentet mennesker har utført er å skape 350 hunderaser, sier Elaine Ostrander. Hun er en av forfatterne bak studien.
– Vi trengte hunder til å gjete dyr, hunder til å holde vakt, og hunder til å hjelpe oss på jakt. Vår overlevelse var avhengig av det, sier hun videre.
Les også: Ekstrem redsel hos hunder kan behandles
Samlet informasjon om genomet til 4000 hunder
For å finne de genetiske driverne for atferdstendenser som gjør at hunder er gode til å utføre spesifikke oppgaver, samlet forfatterne informasjon om genomet til over 4000 hunder. Hundene var både rasehunder, blandingshunder, delvis ville hunder og ville hunder.
De samlet også inn informasjon om hunder via spørreskjema. Der fikk de svar fra 46 000 hundeeiere. Spørsmålene dreide seg om egenskaper som hvor lette hundene var å trene, hvor energiske de var, og graden av frykt for fremmede.
Forskerne identifiserte ti store hundelinjer og atferdstrekk som var typisk for disse. Ved å se på de vanligste rasene, kunne de se hvordan hver avstamming av hunderaser var unik i sin genetiske variasjon og oppførsel.
Les også: Ryggmargsinfarkt hos hund
Knyttet til utviklingen av nervesystemet
De fant at genomiske forskjeller mellom hunderaser er knyttet til utviklingen av nervesystemet deres. For gjeterhunder involverer genomiske forskjeller hvordan nerveceller i hjernen organiserer seg for å danne nevrale kretsløp i de tidlige stadiene av utviklingen.
Noen av genene som var forbundet med ulike hundelinjer kan relateres til gener som er involvert i atferden til andre arter, som mennesker. Resultatene antyder at hunder og mennesker kan ha lignende biologiske baner som gir opphav til spekteret av forskjeller i hjernefunksjon og atferd som finnes innenfor en art.
– Resultatene kan peke mot hvordan forskjeller i det menneskelige genomet kan bidra til ulik oppførsel hos mennesker. Videre forskning kan hjelpe oss å trekke en sterkere kobling mellom gener som er viktig for atferd hos hunder, og gener som kan spille en rolle i menneskelige atferdsforhold, sier Ostrander i en pressemelding fra National Institutes of Health.
Les også: Hundeeier som ikke plukket opp etter seg ble sporet opp via DNA-test
Finnes hos dagens ulver
Et av de mest overraskende funnene var at mange av de genomiske endringene som definerte de store hundelinjene, også finnes hos dagens ulver. Det tyder på at mennesker valgte variasjoner blant hunders ville forfedre for å skape hunder som er egnet for å utføre bestemte oppgaver.
I tusenvis av år har selektiv avl formet hunderaser som er spesialiserte til å utføre bestemte oppgaver, inkludert jakt, gjeting og vakthold.
Gjeterhunder – for eksempel border collie, vet instinktivt hvordan de skal gjete dyr, med minimal trening.
Hvordan forskjellige hunderaser har tydelige atferdstrekk og personligheter, og hvordan disse egenskapene spores tilbake til genomet deres, har stort sett vært ukjent frem til nå.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Kilder:
National Human Genome Research Institute: Canine brain wiring influenced by human-driven breeding practices
Cell, 2022, 185 (25): Domestic dog lineages reveal genetic drivers of behavioral diversification
Forfattere: Dutrow EV, Serpell JA, Ostrander EA
Store Norske Leksikon: Genomikk
