Merethe KvamBildetekst: Christine Olsen, her sammen med hunden Gråmanns Apollo, skrev sin doktorgrad om dyreassisterte tiltak ved demens. Foto: Silje England
Demens er en kronisk sykdom som gradvis svekker hukommelse og andre funksjoner i hjernen, altså slikt som tenking, hukommelse, læring, språk og hvordan man løser problemer. Sykdommen påvirker også oppførsel og evnen til å gjøre hverdagslige oppgaver.
Det finnes foreløpig ingen behandling mot demens. De fleste behandlinger som blir gitt ved sykdommen dreier seg om å bedre symptomer hos den enkelte og oppførsel som kan være utfordrende for familie og helsepersonell. En metaanalyse som ble publisert i Psychiatry Research i 2022 fant at personer med demens som mottok dyreassisterte tiltak hadde en betydelig reduksjon i symptomer på demens, særlig depresjon. Forfatterne konkluderer med at tiltakene kan redusere psykologiske symptomer og utfordrende atferd knyttet til demens.
Doktorgrad om dyreassisterte tiltak og demens
Christine Olsen forsvarte sin doktorgradsavhandling om nettopp dyreassisterte tiltak mot depresjon. Resultatene av denne ble publisert i International Journal of Geriatric Psychiatry i 2016. Olsen er forsknings- og utviklingsansvarlig for Dyrebar Omsorg, som tilbyr ulike former for dyreassisterte tiltak og terapi.
Dyrene skaper gode øyeblikk hjemme og på institusjoner. Mange opplever økt glede, aktivisering og samtaler som vekker minner – særlig for personer med demens, skriver de på nettsiden.
Olsen har master i atferdsbiologi og doktorgrad i folkehelsevitenskap.
– Doktorgradsarbeidet mitt handlet om dyreassisterte tiltak hos eldre med demens. En viktig del av årsaken til at jeg skrev min avhandling om dette, er at det er et behov for å finne gode aktivitetstilbud for eldre med demens. I denne gruppen var det også enklere å få nok deltagere til å få en studie av god kvalitet, sier Olsen.
Studie av god kvalitet
En studie av god kvalitet er en såkalt randomisert kontrollert studie. Dette er en studie der deltakerne blir tilfeldig inndelt i to grupper som skal være mest mulig like. Den ene gruppen får det dyreassisterte tiltaket og den andre gruppen fungerer som en kontroll man kan måle effekten mot. En slik studie som har tilstrekkelig med deltakere – i dette tilfellet 193 personer totalt – regnes som en studie av god kvalitet.
Mest mulig relevant for den enkelte
I studien var det ulike hundeførere og hunder som besøkte personer med demens. Tiltaket ble tilrettelagt slik at det skulle være mest mulig relevant for den som fikk besøk.
– De måtte tilpasses dagsformen til den som fikk besøk og miljøet de skulle være i. Forutsigbarhet er viktig for personer med demens, men hundeførerne måtte også være fleksible, forklarer Olsen.
Mål: Stimulere til aktivitet og engasjement
Et av målene var at besøket skulle stimulere til aktivitet og øke sjansen for engasjement. Bakgrunnen for det er at eldre i større grad er stillesittende enn yngre er.
– I begynnelsen jobber man gjerne med det fysiske for å skape en relasjon. Det kan være å klappe hunden, kaste ball eller børste hunden. Det kan også være omsorgsoppgaver som å gi hunden vann og kose med den. Dette handler om å fremme omsorgsbehovet. Alle har vi behov for å gi omsorg, ikke bare få det, sier Olsen.
Spennende funn
Resultatet fra studien til Olsen var at depresjonssymptomer og livskvalitet ble bedre. I tillegg fant de at balansen til de som fikk tiltakene ble bedre.
– Det var veldig spennende funn. Hvorfor det bedret balansen er litt uvisst, men jeg har diskutert det med fysioterapeuten som var involvert i studien. Vi tror at styrking av kjernemuskulaturen gjennom enkle hverdagslige bevegelser som å bøye seg, klappe hunden og kaste ball kan ha virket inn på balansen. Men også at samværet med hunden skapte et engasjement som gjorde at deltakerne var mer aktive resten av dagen. Det har også stor betydning for balansen, sier Olsen.
Dokumentasjonen av at balansen faktisk ble bedret er både viktig og uvanlig ved dyreassisterte tiltak.
– Det er få studier, også internasjonalt, som har kunnet dokumentere dette. Men denne studien var av god kvalitet og vi kunne dokumentere funnene, forklarer Olsen.
Positivt å være nær dyr
I studien fikk deltagerne besøk av hund og hundefører to ganger i uken i tre måneder. Hvert besøk varte i 20-30 minutter.
– Besøkstiden er basert på konsentrasjonsvinduet til alle mennesker, sier Olsen.
Hun forklarer at nærværet av dyr i seg selv er positivt for mennesker. Kontakten man får ved berøring og det fysiske nærværet har en fysisk gunstig virkning på oss.
– I tillegg får du et annet fokus. Det skifter fra å være hos deg selv, til noe annet som kan ha stor betydning. Slik at man føler at man har verdi overfor andre også, og ikke bare er mottaker, sier Olsen.
Enkelte grupper med demens kan ha sterkere effekt av dyreassisterte tiltak enn andre.
– De med langtkommen demens hadde bedre utbytte enn de med mild demens. Det er derfor viktig å se på graden av utvikling i sykdommen når man velger tiltak, sier Olsen.
Mest hunder
Størsteparten av dyreassisterte tiltak er tiltak med hunder. Men også katter bidrar i terapien, og enkelte gårdsdyr. Men sistnevnte handler først og fremst om større tiltak der hele grupper besøker en gård. Da har man gjerne også flere aktiviteter, som stell av dyr og å dekke på til et hyggelig fellesmåltid.
Hunden må være robust og utadvendt
Dyrene som er innlemmet i de dyreassisterte tiltakene knyttet til Dyrebar Omsorg, har gjennomgått en personlighetstest (PADA). Denne kartlegger hundens personlighet og ser om den passer til å jobbe med slike tiltak. Da handler det blant annet om hunden er robust nok.
– Det kan være krevende å stå i slike situasjoner over tid. Hunden må være utadvendt og den må komme seg greit om den blir utsatt for ting som kan være litt ubehagelig, sier Olsen.
I tillegg til at dyrene som deltar i tiltakene har blitt kartlagt gjennom personlighetstester, blir de også regelmessig helsesjekket og ivaretatt etter strenge dyrevelferdsstandarder.
– Det er viktig for å ta vare på både hunden og personen de møter, sier Olsen.
Robotdyr hjelper også
I flere studier om dyreassisterte tiltak – inkludert Olsens forskning – er det også brukt robotdyr. De har vist seg å ha mange av de samme virkningene som ekte dyr.
– Det synes jeg er kjempefint. Vi forsket på robotsel i samværet med demente personer. Der fant vi at robotselen hadde en positiv virkning på agitasjon. Det hadde ikke hunder, sier hun.
Agitasjon er uro og rastløshet, som også kan komme til syne som irritasjon.
Forskjellen på dyreassistert bistand og dyreassistert behandling
I studien som ble brukt i doktorgradsarbeidet til Olsen var det dyreassistert bistand som ble utført.
– Hva er forskjellen på dyreassistert bistand og dyreassistert behandling?
– Ifølge den internasjonale terminologien, som også er oversatt til norsk, har de som jobber med dyr i behandling universitetsutdanning i dette. Ved dyreassistert bistand kan hundeføreren være en person som ikke nødvendigvis har noen profesjonsutdanning, men som gjennom ulike tiltak bidrar til positiv aktivitet – ikke terapi, sier Olsen.
Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
Les også:
- Slik kan hunder bidra til en bedre skoledag
- Terapikatt: Noen katter trives med å bidra i terapien
- Hunden reddet meg
- Familiedyr: Bra for menneskers psykiske helse
- Besøksvenn med hund: Lise og Shabonee sprer glede
Kilder:
Olsen C, Pedersen I, Berland A, Enders-Slegers MJ, Patil G, Ihlebaek C (2016). Effect of animal-assisted interventions on depression, agitation and quality of life in nursing home residents suffering from cognitive impairment or dementia: a cluster randomized controlled trial. Int J Geriatr Psychiatry. S. 1312-1321
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/gps.4436
Chen H, Wang Y, Zhang M, et al. (2022). Effects of animal-assisted therapy on patients with dementia: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Psychiatry Research.
