Merethe KvamI mars 2023 ble Marina Kovrigina i Fuglebeskyttelsen i Trondheim oppringt av en dame som hadde funnet en gråmåke i en tunnel. Faren hennes kjørte måken til Kovrigina.
– Han mente det var håpløst å prøve å hjelpe den, sier Kovrigina.
Men Kovrigina tok den med til veterinær.
– Det var en stor og flott fugl. Jeg ble betatt av den med en gang, sier hun.
Da hun kom til veterinæren, tryglet hun dem om å hjelpe fuglen, som åpenbart hadde brukket den ene vingen.
Komplisert og dyr operasjon
– Mange tenker at det ikke er noen vits i å prøve å redde en fugl med brukket vinge. Men jeg var sikker på at det var mulig, sier Kovrigina.
Veterinæren fortalte at det var mulig å operere måken. Men det kom til å bli dyrt – med en kostnad på 10 000 kroner.
Operasjonen var komplisert og måken – som fikk navnet Mars – måtte holde vingen i ro i flere uker for at den skulle bli bra.
Fuglebeskyttelsen Trondheim la ut en spleis samme dag. Ett døgn senere var hele beløpet samlet inn av medlemmer i gruppen.
– Det var helt utrolig! Det gikk så fort, sier Kovrigina.
– Ikke enkelt
Mars ble operert. Det ble satt inn en metallstang i vingen som skulle være der til beinet hadde grodd.
– Vi skjønte at det ville bli utfordrende å holde en vill fugl i ro så lenge. Men Mars oppførte seg eksemplarisk, sier Kovrigina.
Kovrigina måtte ha Mars i et spesielt bur i flere dager etter operasjonen. Han måtte også ha antibiotika hver dag. Med andre ord måtte hun også løfte på Mars.
– Han var en stor fugl med brukket vinge. Det var ikke enkelt, men det gikk. Men da jeg skiftet antibiotika fra flytende til tabletter, la jeg tabletten i ett blåskjell som han fikk før resten av maten. Han var veldig glad i blåskjell, så spiste han tabletten selv, sier hun.
Musikk og aktivitet
Samtidig jobbet hun hardt for å holde humøret til Mars oppe. Hun spilte naturlyder på musikkanlegget på rommet fuglen var i, og la blåskjell under steiner i buret for at han skulle ha noe å jobbe med.
Tre uker senere hadde beinet grodd og metallet i vingen kunne fjernes. Det innebar nye uker med bandasjer og begrenset aktivitet.
– Han kunne ikke komme ut av buret før vingen var stabil, sier Kovrigina.
Toroms-leilighet med bad
Igjen måtte Kovrigina være kreativ for å holde motet til fuglen oppe.
– Jeg grublet på hva jeg kunne gjøre for ham, og så fikk jeg en idé, sier hun.
Hun kjøpte stolper, netting og et lite plaskebasseng på Biltema. Dette satte hun opp i en liten innhengning med inngang fra buret. Han hadde ikke plass til å flakse med vingene, men kunne bade. I tillegg festet hun et ekstra bur til buret han allerede hadde, slik at Mars fikk en liten «leilighet».
– Han ble så glad! Han plasket og koste seg i bassenget og sprutet vann overalt, ler Kovrigina.
Da den siste bandasjen kom av, fikk Mars bevege seg fritt rundt i hele rommet. Han begynte å hoppe i vannet fra høyden, flakset med vingene og snakket mye.
– Hele tiden var han så rolig og blid. Og han snakket hele tiden og svarte når jeg snakket til ham. Det var så rørende, sier Kovrigina.
Han var på dette rommet i tre måneder. Først i tre til fire uker med metall i vingen, og deretter i to til tre uker med bandasje. Siste del av denne perioden fikk han gå fritt i rommet, men måtte holdes relativt rolig. Alt ble gjort etter råd om rehabilitering fra veterinæren som opererte Mars. De siste ukene var det flere måker der som fikk behandling for andre skader.
– Kommer aldri til å glemme ham
Tre måneder etter operasjonen ble Mars sendt til et rehabiliteringssenter med en stor luftegård for fugler i et annet fylke, slik at han fikk plass til å trene seg opp og være sammen med andre måker. Marina reiste sammen med ham til rehabiliteringssenteret.
Hun gråt da hun dro hjem igjen uten Mars. Han var slett ikke tam, men hun opplevde at de kom hverandre nært.
– Til slutt ble han helt frisk og sluppet fri! sier Kovrigina, tydelig rørt.
– Jeg kommer aldri til å glemme ham, sier hun.
Liker du artikkelen? Abonner på vårt nyhetsbrev!
