Kommentar
Amerikanske tall har funnet at kvinnelige dyrleger har fire ganger høyere risiko for å dø i selvmord enn befolkningen har på generell basis. En norsk studie som ble publisert i tidsskriftet BMJ OPEN i 2022, fant at nesten tre av ti veterinærer i Norge i løpet av det siste året (2021) hadde følt at livet ikke var verdt å leve. Av veterinærer som rapporterte alvorlige selvmordstanker, mente halvparten at det var jobben som gjorde at de hadde det vanskelig.
Ikke så idyllisk likevel
Som barn drømte jeg – i likhet med mange andre dyreelskere, om å bli dyrlege. Men da det gikk opp for meg at det å være dyrlege ville medføre hyppige møter med hardt skadde dyr og regelmessig avlivning av friske dyr, slo jeg det raskt fra meg. Det ville jeg nok ikke klare, tenkte jeg. Men jeg beundrer dem som klarer å stå i det – for det er jo nettopp denne fronten som virkelig kan hjelpe dyr i den ytterste nød. Men hva skjer når dyrlegene selv er i nød – og hva har vi, som brukere av dyrlegetjenester med dette å gjøre?
Kanskje mer enn vi liker å tro.
Særlig i disse dager – hvor beskyldninger gjerne slynges ut over en lav sko – særlig på nett. Da kan vi sitte trygt i vår egen stue og beskylde og klage. For når vi ikke har råd til den operasjonen som vår elskede hund trenger, kjennes det kanskje godt å legge skylden på noen. Noen andre enn oss selv, for det er jo så vondt. Men hva gjør det med dem som må stå der og ta imot?
Overvektig katt – vondt for eieren?
Jeg husker jeg ble overrasket da jeg skrev en artikkel om overvekt og fedme hos katter. For i den ene kildeartikkelen, et veterinærtidsskrift, ble det presisert at man måtte være varsom når man fortalte dyreeiere at familiedyret var overvektig. Mange tok dette ille opp, og identifiserte seg i så stor grad med familiedyret at de opplevde det som krenkende. Med andre ord kan en så enkel diagnose som overvekt av og til føre til en vanskelig prat og vonde følelser, og hvem vet – kanskje til og med en skyllebøtte på Facebook etterpå.
Psykisk helsekrise
I en større artikkel fra BBC Worklife i oktober 2023, har forfatterne sett nærmere på det de refererer til som en psykisk helsekrise – og høy andel selvmord – blant dyrleger.
De viser til flere enkelthistorier der unge, hardtarbeidende dyrleger har tatt sitt eget liv. Amerikanske tall viser at nesten 400 veterinærer døde av selvmord i perioden 1979 til 2015. Resultatene fra denne statistikken, som er fra amerikanske Centers for Disease Control and Prevention, viste at mannlige dyrleger har dobbelt så stor sannsynlighet for selvmord som befolkningen generelt har. Kvinnelige dyrleger har fire ganger så høy sannsynlighet for selvmord som befolkningen generelt har.
En annen studie BBC viser til fant at nesten 70 prosent av dyrleger har en kollega som har mistet livet i selvmord. Nesten 60 prosent hadde selv opplevd stress, angst eller depresjon knyttet til arbeidet som dyrlege i en slik grad at de har hatt behov for profesjonell hjelp.
Mulige årsaker
Forskere viser til en rekke ulike årsaker som kan ligge bak denne helsekrisen: økonomi, press og lange arbeidsdager. Forventninger fra dyreeiere, eksponering for traumatiske skader, og hyppige avlivninger.
Dyrleger BBC har snakket med viser blant annet til reaksjoner dyreeiere har på de store dyrlegeregningene. De får gjerne slengt etter seg beskyldninger om at de kun er ute etter penger.
Stipendiat Helene Seljenes Dalum ved Avdeling for atferdsmedisin ved Universitetet i Oslo, står bak den norske studien som ble publisert i BMJ OPEN. I den kan man også lese årsakene som nevnes over som mulig bakgrunn for helsekrisen. I en artikkel fra Universitetet i Oslo peker Dalum også på at veterinærer ofte står alene om de gjør en feil i jobben, og at hets i sosiale medier er en ny og voksende utfordring.
Et spørsmål Dalum løfter frem, er om veterinærer blir preget av at de regelmessig forsvarer at avlivning er riktig løsning når dyrene ikke har et godt liv. Blir terskelen for å tenke slik om sitt eget liv lavere? spør hun.
Cybermobbing
En annen sår hendelse som kan føre til sinne og ondskapsfulle beskyldninger fra dyreeiere, er når dyrleger kan tilby et dyr medisinsk hjelp, men eieren ikke har råd til det.
Slike beskyldninger kan også komme på nett, for eksempel i form av negative anmeldelser.
En undersøkelse fra USA fra 2015, der 350 amerikanske dyrleger deltok, fant at en av fem hadde opplevd cybermobbing selv, eller kjente en kollega som hadde opplevd dette.
Men også dyrevernsorganisasjoner blir hetset i sosiale medier. Privatpersoner som bruker alt av fritid på å redde dyr, kan bli møtt med hets og raseri knyttet til det ene dyret de ikke klarte å redde. Katten de ikke fikk fanget inn i tide. Katten innsender av innlegget har sett gå ute i lang tid, uten at noen grep inn.
Hvem er det du raser mot?
Jeg gjør alt for dyrene mine. De er som barna mine. Mange av oss føler det slik. Og så er man temmelig maktesløs selv, når dyret blir sykt. Av og til er det økonomien som hindrer oss i å redde dyret vi er så glad i. Andre ganger kan dyret ha fått en sykdom som rett og slett ikke kan helbredes. En sjelden gang kan det til og med skje en feil under behandlingen. Slikt hender også med mennesker. Det er fryktelig for alle parter.
Nettopp da bør man minne seg selv om at det er et menneske også i den andre enden. At den som står der og tålmodig forsøker å forklare, er akkurat som deg – en dyreelsker som så gjerne vil gjøre alt hen kan for dyrene.
Hetsen som rammer de som vil hjelpe, gjør ingen noen tjeneste.
Minst av alle dyrene. De trenger alle hender som kan hjelpe og hjerter som banker for dem. Med hat og sinne kan vi slipe bort hjelp og glede, bit for bit. Og slik gjøre verden enda fattigere.
Trenger du noen å snakke med? Mental Helse har døgnåpen hjelpetelefon: 116 123
Kilder:
BBC Worklife: The acute suicide crisis among veterinarians: “You´re always going to be failing somebody” (2023)
Forfatter: Morgan K
Universitetet i Oslo: Mange veterinærer sliter med selvmordstanker (2022)
Forfatter: Cecilie Bakken Høstmark
Forfattere: Seljenes Dalum H, Tyssen R, Hem E