Merethe KvamEt vrinsk fra en hest begynner som et skarpt, høyt skrik som følges av en lavere, guttural rumling. Gutturale lyder er lyder som dannes når tungeryggen berører den bløte ganen.
Den høye og den lave lyden lages på ulike måter.
Den lave tonen kommer når stemmebåndene til hesten vibrerer – og den høye lyden er hesten som plystrer! Dette er det første beviset på at et pattedyr kan plystre og vibrere stemmebåndene samtidig.
Dette ifølge en studie som ble publisert i Current Biology i februar 2026. Dyr og folk har også brukt tidsskriftet Science som kilde.
To toner
Når pattedyr lager lyder, skjer det vanligvis ved at luft presses forbi stemmebåndene og får dem til å vibrere. Store dyr har vanligvis lavere tonehøyde fordi de har tyngre stemmebånd som vibrerer over lavere frekvenser. Det er slik hester lager mesteparten av lydene sine. Men når en hest vrinsker fordi den er stresset eller opphisset, lager den en veldig høyfrekvent lyd.
Tidligere studier har vist at et vrinsk har to toner, altså to frekvenser. Få andre dyr kan gjøre dette. Generelt er slike lyder da sporadiske, men det er det ikke hos hester.
Studien
I studien ble ti hingster undersøkt. Veterinærer filmet strupehodet til hestene da de vrinsket.
Analysen viste at vrinsket startet med en høy tone forbundet med at strupehodet blir klemt, før lyden fra vibrerende stemmebånd kobles inn – altså den lavere, dype tonen.
Forskerne undersøkte så strupehodet til døde hester. Tester av strupehodene viste at den første, høye tonen, var plystring.
Hos hester med en tilstand som rammer stemmebåndene på den ene siden av strupehodet, fant forfatterne at den lave, gutturale lyden var rotete, men den høye tonen var helst normal. Det viser at stemmebåndene ikke lager den lyden.
Etologen Katrina Merkies sier til tidsskriftet Science at denne evnen gir hestene et «større vokabular». Det gir dem også mulighet til å kommunisere mer effektivt over store avstander, ved at lyden kan høres til tross for naturlige forstyrrelser som vind og rennende vann.
Første gang
I konklusjonen på studien skriver forfatterne at dette, så vidt de vet, er første gang man har funnet bevis for at et pattedyr kan plystre og bruke stemmebåndene samtidig. Det er også første gang man har funnet klare bevis på plystring fra strupehodet hos et pattedyr som ikke er gnager. Hos hjortedyret Wapiti tyder analyser på at de har en lignende blanding av bruk av stemmebånd og plystring. Men her tror forskere at plystringen kommer av en forsnevring i stemmebåndet og ikke i strupehodet. Også hos asiatisk villhund (dhole) kan man høre en lyd som har to toner. Dette tror man er en virvelavgivende plystring som lages i nesehulene.
Liker du artikkelen? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Andre artikler om hester:
- Hesters evne til å tenke og planlegge er undervurdert
- Hester som går ute i flokk forstår tegn fra mennesker bedre
- Hva betyr hestens ansiktsuttrykk?
- Kamilla (29) har eid hesten Tosca (27) i 15 år: – Tosca er babyen min
- Hester kan kjenne igjen sitt eget speilbilde
Kilder:
Lefèvre RA, Barluet de Beauchesne, Sabarros F, et al. ( 2026). The high fundamental frequency in horse whinnies is generated by an aerodynamic whistle. Current Biology, 36.
Lesté-Lasserre C, (2026). Whoa! When horses whinny, the whistle and sing at the same time. Science.
