Dyr og folk

Farlige hunderaser – ulik tilnærming

I Norge er det som regnes som farlige hunderaser forbudt. I Andalucia i Spania er det som regnes som farlige hunder ikke forbudt, men hundeholdet er strengt regulert. Det er interessant å se hva som kreves av hundeeiere i denne sammenhengen.

Illustrasjonsfoto: Hunden på bildet er ikke en av de rasene som blir omtalt som potensielt farlige.

Ifølge Mattilsynet er det i Norge forbudt å holde enkelte hunderaser. Dette inkluderer pitbullterrier, amerikansk staffordshire terrier, fila brasileiro, tosa inu, dogo argentino, og Tsjekkoslovakisk ulvehund. Det er også forbudt å avle eller innføre hunder, sæd eller embryo fra disse rasene.

Bakgrunnen for at disse rasene ikke er tillatt er at de anses som potensielt farlige hunder som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende. Uansett rase er det også forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholder mot mennesker eller andre hunder, eller å innføre hunder som er spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper, som kan gjøre dem farlige for andre mennesker eller dyr.

Krever munnkurv og kort bånd

I Andalucia i Spania ble lokale lover for hundehold trukket fram i media, etter at en person nylig ble skamfert av en flokk med (farlige) hunder i Malaga.  Området regner totalt ni hunderaser som farlige. Disse er dobermann, pitbull, amerikansk staffordshire terrier, rottweiler, dogo argentino, fila brasileiro, tosa inu og akita inu.

De lokale myndighetene i Andalucia krever at alle hundeeiere må registrere hunden sin i et eget dyreregister.

De som er eiere av potensielt farlige hunderaser må registrere hunden sin innen en måned etter overtagelse. De som eier hunder av andre raser har tre måneder på seg.

Hunder som regnes som farlige registreres i et eget register – «Registro Municipal de Perros Potencialmente Peligrosos», et register for potensielt farlige hunder. Denne registreringen må fornyes hvert år. Ved fornyet registrering kreves ID-bevis og og microshipsertifikat. I tillegg kreves en attest fra dyrlege om at hunden er ved god helse.

De som lufter hunder av rasene som regnes som farlige må:

  • Bruke munnkurv på hunden
  • Bruke et kobbel/bånd som ikke er lengre enn to meter
  • Kan kun håndtere en hund om gangen
  • Får ikke lov til å ta med hunden til områder der barn leker.

Må bevise at man er mentalt og fysisk i stand til å ta vare på hunden

Det som kanskje er særlig interessant, er å se hva som kreves av eierne:

Av dem kreves det nemlig en egen lisens.

  • De må ha plettfri vandel
  • De må bevise at de er mentalt og fysisk istand til å ta vare på hunden
  • De må ha forsikring på hunden
  • De må fremlegge attest/bevis på at alle vaksiner er gitt
  • De må fremlegge attest/bevis på at hunden er chippet
  • De må fremlegge attest/bevis på at hunden har deltatt på kurs på hundeskole

Det er sjelden man ser slike krav stilt til eiere av dyr. Her er kanskje hovedpoenget å beskytte mennesker mot eventuelt farlige hunder, men ved å stille strenge krav til eierne, øker også sjansen for at hunden blir godt ivaretatt.

I fremtiden kan man kanskje håpe at det ved dyrehold – i mange land, og ikke bare for potensielt farlige hunder, kan stilles strengere krav til eiere.

Sommeren 2018 kunne man lese i flere nyhetssaker at Dyrebeskyttelsen Norge ønsker at ID-merking av familiedyr skal være lovpålagt. Slik kan man enklere spore opp og straffeforfølge dyreeiere som dumper og mishandler dyr, sier de.

Å spørre om dyreeiere er mentalt og fysisk istand til å ta vare på et dyr, og kreve at dyrene følges opp med anbefalte vaksiner og grunnleggende trening, ville også kunne heve dyrevelferden betraktelig. Ikke minst vil det synliggjøre hvilket ansvar det er å ha et dyr.

Kilder:

Mattilsynet: Forbudte hunder (raser)

Lovdata: Lov om hundehold (hundeloven)

The OlivePress: Everything you need to know about dangerous dogs in Spain’s Andalucia. Forfatter: Smith C.

 

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook