Falske redningsvideoer: Trykker du liker på en video der dyret blir mishandlet?

Hvem liker vel ikke litt positiv oppmerksomhet? Et klikk, et hjerte, en ekstra deling?

Noen er villig til å gå langt for å få oppmerksomhet. Ikke bare på egne vegne. De siste årene har vi kunnet lese om at ambulanser og annet redningspersonell har problemer med å komme seg frem til ulykkessteder. Hvorfor? Fordi folk som burde kommet seg ut av veien, er mer opptatt av å ta bilder. For noen uker siden passerte mannen min en mann som plutselig fikk et illebefinnende og kastet opp i gata. Fra kaféen like ved, var tre mobiler klistret mot vinduet. For å filme hendelsen.

Liker du artikkelen? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.

Vær medmenneske først, ikke fotograf

Jeg har flere ganger sett videoer som skal være morsomme, men som gjør meg opprørt. Gjerne av små barn eller dyr. De er ikke nødvendigvis i farlige situasjoner, men i ubehagelige situasjoner der de aktivt søker etter hjelp. Som en stabbende ett-åring som holder en vannslange slik at vannet treffer han (ovenfra) og ikke skjønner hvorfor han blir blaut og kald. Han er åpenbart opprørt. Personen bak kameraet filmer (og deler), fremfor å løpe til å hjelpe.

Det gjør meg sint. Lever vi virkelig i en verden der det er viktigere å dele en video, enn å være medmennesker?

Hendelsen med det lille barnet kan kanskje skyldes et øyeblikks ubetenksomhet. Men for noen er det penger i å skade dyr og utnytte gode menneskers empati.

Les også: Tegn på mishandling av dyr

Annonse

Tjener penger på arrangerte videoer

National Geographic viser i en artikkel om temaet blant annet til en video der en burmesisk pytonslange klemmer seg fast rundt en gibbon. Apen sloss for livet, men slutter etter hvert å røre seg. En mann løper til og frigjør apen.

Eksperten tidsskriftet snakker med forklarer at videoen åpenbart er arrangert, men folk tror på det de ser. Noen har altså iscenesatt situasjonen, for å filme en video der de «redder» dyret.

Det er flere år siden dyrevernsgrupper ble klar over problemet. Det finnes et utall variasjoner av dyr som blir angrepet, og i siste sekund reddet av et menneske. Produksjonen av videoene påfører dyr stress og skader. Sannsynligvis dør også endel av dyrene som følge av hendelsen.

Målet med videoene er klikk, liker og delinger. Får man tilstrekkelig klikk på en video, kan man tjene gode penger på det. Slike videoer appellerer særlig til to grupper, ifølge en av ekspertene National Geographic viser til: De som er tiltrukket av hjertevarme scener der dyr blir reddet, og de som liker å se dyr slåss og plages.

Typiske trekk ved arrangerte redningsvideoer:

Ifølge World Animal Protection er det typiske trekk ved falske videoer der ville dyr er involvert:

Se etter åpenbare tegn på skader hos dyret, som kutt, sår eller avklippede vinger. Se også etter atferd som viser at dyret er stresset før «angrepet».
Er dyrene i omgivelser som er vanlige for arten?
Utviser de typisk atferd? Har slangen et løst grep om katten, eller er det fast? Er den aggressiv eller tilbaketrukket når et menneske griper inn?
Har du sett det samme dyret og/eller de samme omgivelsene i flere lignende videoer?
Hvordan oppfører «redningspersonen» seg etter å ha skilt dyrene? Bærer vedkommende dyrene bort sammen – en i hver hånd? Holdes dyrene fortsatt nær hverandre?

Les også: Drap og mishandling av katter

Redningspersonen er dyremishandleren

Dogtime viser til arrangerte videoer med hunder i fryktelige situasjoner – gjerne med trist musikk i bakgrunnen. Det kan være hunder som sitter fast og tilfeldigvis blir funnet av noen – ofte et barn. En av videoene de viser til er av en hund som sitter fast i et sykkehjul. En annen viser en hund som er festet med tau til en stein, og kastet i et gjørmehull.

Annonse

Four Paws International beskriver andre eksempler. En kattunge som synker i et dypt gjørmehull, en kanin som blir angrepet av en hund, en valp som blir angrepet av en slange. Problemet er at redningpersonen, som får hjerter og jubel i kommentarfeltene, er den som satt dyret i den farlige situasjonen.

De som lager videoene tjener på dyrevenners empati. Dyrevenner deler dem, og dyremishandlerne tjener mer penger. Dyrevenner som aktivt jobber for å avsløre slike videoer, har gjort arbeid som har ført til at flere kanaler for slike videoer har blitt stengt. Men slike videoer fører også til at flere produserer lignende vidoer.

Viktigheten av å være kritisk til det vi leser og ser, gjelder på alle arenaer. Slike videoer skader også de som aktivt jobber med å redde dyr, og som får økonomisk støtte fra å vise frem noe av arbeidet de gjør.

Les også: Etterforskning av dyremishandling og drap av dyr

Ser videoen arrangert ut?

Før du deler en video bør du vurdere følgende:

Ser videoen arrangert ut?
Ser dyret kjent ut? Har du sett det samme dyret i en annen redningsvideo?
Hva skjer med dyret etterpå? Blir det tatt med til dyrlege og tatt vare på, eller slutter videoen straks redningen er over?
Hvem laget videoen?
Hvordan ankom redningspersonen? Ved virkelige redningsaksjoner har det som regel kommet inn et tips som gjør at organisasjonen rykker ut. De kommer ikke tilfeldigvis forbi med et hundekobbel i hånda.
Varer filmen lenge før noen griper inn?
Hva gjør redningspersonen med dyret? Får det hjelp med en gang, eller virker det som om det fokuseres mer på å få et godt bilde?

Dersom du ser en video du mistenker er falsk, er det viktig å rapportere den.

Husk at de beste redningsdådene er de du ikke får se – fordi de som gjør jobben er opptatt av dyret, ikke filmen.