Dyr og folk

Dyremishandling: Etterforskning av dyremishandling og drap av dyr

Hvordan jobber politiet for å avdekke alvorlig kriminalitet mot dyr, og hvordan kan vi alle bidra til at slik kriminalitet begrenses? Vi har spurt Karine Tiller Larsen som er etterforsker i dyrekrimgruppa i Trøndelag.

Bildetekst: Karine Tiller Larsen er etterforsker i Dyrekrimgruppa i Trøndelag. Foto: Privat.

Altfor ofte kan man lese om katter som er funnet alvorlig skadde eller døde – der det er mistanke om at skadene er påført av mennesker. Nylig (26.mai 2021) ble det funnet en katt uten hode og forlabber i Loddgårdsbekken på Melhus. I sosiale medier er det mange som har delt innlegg om at Dyrekrimgruppa i Trøndelag etterlyser tips i denne saken.

Les også: Dyremishandling: Drap og mishandling av katter

Dyrekrimgruppa i Trøndelag har som mål at alvorlig kriminalitet mot dyr skal føre til straffesak eller domfellelse. Vi har tatt kontakt for å høre mer om hvordan de jobber med slike saker, og hvorfor det er så viktig at denne type vold tas på alvor.

-Hvordan etterforsker dere denne type hendelser?

-Det kan for eksempel være åstedsundersøkelse, rundspørring i nabolag, se på videoovervåkning, gå ut i media og etterlyse tips, avhør av aktuelle personer, innhenting av journaler fra veterinær, og sende dyr til obduksjon på Veterinærinstituttet for å finne dødsårsak, sier Karine Tiller Larsen som er etterforsker i dyrekrimgruppa i Trøndelag.

Vanskelige saker

-Hvor ofte blir denne type vold mot dyr (med ukjent gjerningsperson) oppklart?

-Dette er vanskelige saker å etterforske da dyr er tause vitner og ikke kan fortelle selv hva de har vært utsatt for. Vi er derfor avhengig av andre gode bevis for at saken skal kunne holde i en eventuell rettsak. I tilfeller med katter kan det være ekstra vanskelig ettersom katter ofte oppholder seg alene ute over lengre perioder. Det kan da være vanskelig å fastslå nøyaktig hva skaden kommer av og hvor det skjedde. Er det slåssing med en annen katt, er den påkjørt, har det skjedd en ulykke? Eller er det menneskeskapt? Det trenger ikke alltid å være enkelt å finne ut av, og vi er ofte avhengige av tips fra publikum i slike saker. For at noen skal bli dømt for noe i Norge må det bevises utover enhver rimelig tvil, sier Tiller Larsen.

Mennesket er dyrenes stemme

-Hvordan skal dyreeiere som bor i områder der det mistenkes at (flere) dyr har blitt utsatt for vold/tortur/drap/forgiftninger forholde seg til dette?

-De må være oppmerksomme på dette, ta litt ekstra forhåndsregler og varsle politiet dersom det skjer noe mistenkelig.

-Hvordan kan vi, alle, bidra til at slike hendelser begrenses?

-Ved å varsle fra til Mattilsynet eller politiet dersom du ser eller hører om dyr som ikke har det bra. Mennesket er dyrenes stemme utad. De er avhengige av at vi varsler for dem om forhold som ikke er bra.

Viktig å fange opp tidlig

Det er viktig at dyremishandling fanges opp tidlig.

-Forskning viser at det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Blir det fanget opp tidlig kan man potensielt forebygge kommende voldshandlinger mot både dyr og mennesker. Dette har vi også erfart i noen av våre saker, og det viser viktigheten av at dyrevelferdssaker blir prioritert, sier Tiller Larsen.

Merethe Kvam

Utdannet journalist med 15 års erfaring.
12 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no.
Er engasjert i dyrevern, og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Har selv to katter, en hund og flere års erfaring med hest.

Facebook