Close-up portrait of a smiling man with blond hair and a beard, wearing a patterned knit sweater outdoors in winter.

Veterinæren: – Jeg har til gode å høre noen si at de avlivet dyret for tidlig

Når er det riktig å avlive et dyr? Hva kan eieren gjøre for å bidra til at slutten av livet blir så bra som mulig for dyret? Og hva er fordeler og ulemper med å få veterinæren til å avlive dyret der det bor? Dette er noen av spørsmålene veterinær Linas Johan Hauge Wenghaug svarer på i dette intervjuet.

Foto: Privat

Linas Johan Hauge Wenghaug (bildet) er veterinær i hjemkommunen Salangen i Troms. Der driver han Salangen Dyreklinikk sammen med samboeren sin. Verdig slutt – et konsept der han tilbyr hjemmeavliving av selskapsdyr – er en del av tilbudet til klinikken.

I studietiden jobbet han ved en akuttavdeling i Oslo. Der måtte han dessverre avlive en del dyr.

– Jeg så at mange dyr var stresset og at situasjonen ikke var særlig god for dyret. Da tenkte jeg at det ville være bedre for dyret å bli avlivet hjemme, sier han.

En fin slutt

Etter at han startet med dette tilbudet, har han hatt flere oppdrag.

– Jeg får veldig positive tilbakemeldinger. Folk opplever at det blir en fin slutt for dyret. Det gjelder særlig de som har dyr som er redde, katter som klorer og ikke vil inn i bilen for eksempel. Når dyret er redd, blir det ikke en verdig slutt – verken for dyr eller eier, sier Hauge Wenghaug.

Fordelene ved at veterinæren kommer hjem til dyret og avliver det der, er at det skjer mer på dyrets premisser. Dyret føler seg trygt og eieren trenger ikke å bruke de siste timene av dyrets liv til å krangle med det.

– Noen har ikke mulighet til å komme seg til veterinær på egen hånd. Da kan opplevelsen bli veldig ubehagelig, sier Hauge Wenghaug.

Annonse

Ulemper ved å avlive hjemme

Men å få veterinæren til å avlive dyret hjemme kan også ha noen ulemper.

– Noen kan oppleve at det blir enda mer personlig. Du klarer ikke å distansere deg fra det. Du tar døden inn i ditt eget hjem. Noen kan forbinde sofaen eller en bestemt pute med døden. Det kan kjennes sårt å ta en fremmed inn i huset når du selv er sårbar. Det er også litt dyrere – prisen er lik, men veterinæren tar litt for kjøringen. Er det langt å kjøre kan det bli kostbart, sier Hauge Wenghaug.

Størst tilbud i Oslo

Hjemmeavliving er ikke et veldig utbredt tilbud. Mange steder finnes det rett og slett ikke mulighet for det. Oslo er trolig stedet i Norge der tilbudet er mest utbredt.

– Jeg tror etterspørselen er der, men å avlive dyr er ikke den hyggeligste delen av jobben. Kanskje er ikke alle veterinærer komfortable med å tilby hjemmeavliving. Den delen av jobben kan være psykisk krevende, men personlig synes jeg det går greit, sier han.

En «naturlig død» er forbundet med smerte

 – Noen håper kanskje at dyret skal sovne fredelig inn av seg selv, i hjemmet. Men hvor vanlig er det at dyret dør på den måten?
– Det er jeg usikker på. Ved mange sykdommer vil dødsprosessen være forbundet med lidelse og smerte i forkant. Det er ikke gitt at man plukker opp symptomene tidlig nok. Hva har dyret da vært igjennom? Det vet vi ikke. Som regel er det ikke ønskelig, sier Hauge Wenghaug.

Når mennesker dør, får de gjerne palliativ behandling for å redusere smerter og plager i dødsprosessen. – Når dyr dør «en naturlig død», kan det skyldes feilbehandling, uflaks eller at man ikke har oppdaget at dyret er sykt, forklarer Hauge Wenghaug.

Skåner sin beste venn for lidelse

– Vi moderne mennesker har veldig behov for kontroll. Vi vil unngå lidelse. Unngå dødsangst. Unngå døden, sier Sebastian von Hofacker, som er faglig leder ved Verdighetssenteret i Bergen, i et intervju med NHI.no fra 2021. Når det gjelder vår egen død, er det vanskelig. Men vi kan kontrollere når familiedyret skal dø. Hva er viktig for folk i en slik prosess?
– Jeg har til gode å høre noen si at de har avlivet for tidlig. Men folk har flere ganger sagt at de synes det har ventet for lenge. Det er vanskelig å gi slipp på sin beste venn. I vestlig medisin er vi veldig opptatt av at døden er et tap. Men hos dyr må man ta en avveining på om det er verdt den lidelsen det vil gi å behandle sykdom. Når vi ikke har gode nok argumenter for å behandle dyret, og vi vet at veien videre vil bli smertefull, velger mange å skåne vennen sin for lidelse. Jeg har selv sett nær familie dø av sykdom. Det tar tid og er vondt. Å ta kontroll og gi dyrene en verdig slutt kan ha mye å si, sier Hauge Wenghaug.

Hauge Wenghaug har flere ganger fått inn dyr til rutinesjekk og oppdaget at dyret er alvorlig sykt. Da blir eieren veldig lei seg.

– Hvorfor så vi ikke dette? Kan de spørre. Men man kan ikke forvente at man ser alt når man ikke er trent til det, sier Hauge Wenghaug.

– Når er det riktig å avlive et dyr?

– Det er riktig å avlive når sannsynligheten for et godt liv i etterkant er liten. Jeg avliver ikke unge og friske dyr. Det skal være min faglige vurdering at det er bedre for dyret, sier han.

Det riktige tidspunktet er før plagene blir ille. Det kan også være riktig å avlive når man ikke har råd til behandling, eller når man ser at behandlingen ikke fungerer godt nok.

– Man bør heller avlive dyret litt for tidlig enn litt for sent. For å ta en riktig avgjørelse tror jeg at god dialog med dyrehelsepersonellet er viktig. Det er en vanskelig avgjørelse å ta på egen hånd, sier han.

Hva kan dyreeiere gjøre?

For å gi dyret en best mulig avslutning på livet, bør dyreeiere oppføre seg mest mulig som vanlig. Noen velger å gi dyret et siste godt måltid. Ellers handler det om å gi omsorg og kjærlighet.

– Dyr leser oss veldig godt. De leser nok oss bedre enn vi leser dem. Det er en vanskelig situasjon å være i, men man må prøve å være sterk. Ta best mulig vare på dyret frem til avlivingen. Og det gjør de aller, aller fleste, sier Hauge Wenghaug.

Han er opptatt av at dyreeiere ikke må klandre seg selv i ettertid.

– Jeg tror at de færreste har grunn til å klandre seg selv. Det er biologi. Det finnes ingen fasit. Det er viktig å ta vare på seg selv og de rundt seg i denne prosessen. Dyret lider jo ikke lenger, sier Hauge Wenghaug.

Vil du lese flere artikler om dyr og fugler? Abonner på vårt nyhetsbrev!

Les også:

Merethe Kvam

Journalist med 19 års erfaring, 16 år som helsejournalist og redaktør for nettsiden NHI.no. Forfatter av: Den hvite hesten (august 2024), Farlig ferie (2022), en spenningsbok som tar opp viktige tema innen dyrevelferd, og Julemonsteret (2023).

Merethe er veldig glad i dyr, engasjert i dyrevern og har hatt verv i Dyrebeskyttelsen. Hun har også jobbet frivillig for omplasseringen for dyr.
Helt siden Misti kom til familien i en liten pappeske med blå hyssing rundt, da Merethe var ti år gammel, har hun hatt katt. For tiden har Merethe to katter og en hund. I tillegg har hun flere års erfaring med hest.
Personlige historier finner du under fanen "Å leve med dyr".

Ingen av artiklene er sponset eller inneholder noen form for skjult reklame. Målet vårt er at artiklene skal bidra til bedre kunnskap om dyr, bedre dyrevelferd og ellers være interessant for dyrekjære mennesker.

Annonse

Dyr og folk er medlem av Fagpressen og redigeres etter redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.