Merethe KvamIllustrasjonsfoto
Dette viser studier som ble publisert i tidsskriftene Nature og Science i mars 2026.
Under utgravinger i Tyrkia i 2004 fant arkeologene beinrester fra tre valper i en grop som var rett over graven til et menneske. Beina var for små til at arkeologene kunne avgjøre om det var hunder eller ulver. At de ble funnet så nær mennesker, tydet på at de var hunder. Men det ville bety at beinrestene var mer enn fem tusen år eldre enn tidligere bekreftede funn av hunder.
Over 20 år senere har forskerne fått svaret: DNA-analyser av beinene bekrefter at det var hunder. Studien gir også ny kunnskap om hvordan hunder spredte seg i Europa.
Mye er uklart om hunders opprinnelse
Fortsatt er det mye som er uklart om hunders opprinnelse. Forskere vet at de stammer fra ulver (gråulv), men når det skjedde, og om det skjedde mer enn én gang, er fortsatt uklart. Frem til disse funnene ble bekreftet å være fra hunder, var det eldste bekreftede funnet av beinrester fra hund 11 000 år gammelt. Disse beinrestene ble funnet nordvest i Russland.
Det har blitt gjort flere DNA-tester av funn av det forskere mistenker kan ha vært hunder. Flere er funnet å være ulver, men beinrester fra England, som er 14 300 år gamle, og beinrester fra Sveits som er 14 200 år gamle, er også bekreftet å være hunder.
Europeiske “urhunder”?
Genene til disse tre funnene er slående like selv om det er stor geografisk avstand mellom dem. Kulturen blant menneskene som levde på disse tre stedene var også veldig ulik. Kanskje representerer disse hundene europeiske “urhunder”, foreslår Greger Larson, en av forfatterne bak studien.
Siden ble hunder avlet til ulike formål. Noen ble brukt i jakt, andre beskyttet mennesker og bosteder.
– De tidlige hundene var litt som en sveitsisk lommekniv. Som en ny, veldig kul ting alle ville ha, sier Larson til Science.
Funnene tyder på at håndverkere som laget steinredskaper i Sør- og Øst-Europa for mellom 21 000 og 12 000 år siden, kan ha bidratt til å spre hundene på kontinentet.
Deler DNA med moderne hunder i hele verden
En annen studie i samme utgave av Nature, viser at tidlige jordbrukere tok med egne hunder til Europa da de migrerte hit. Jordbrukerne erstattet så og si alle tidligere europeere, men bare omtrent 50 prosent av de tidlige europeiske hundenes DNA ble erstattet av de nye hundene. Det kan bety at jordbrukerne som kom til Europa, fant at de europeiske hundene var særlig nyttige. – Det ser ut til at de innlemmet hundene fremfor å erstatte dem, sier Anders Bergström, som er hovedforfatter av studien, til Science.
Begge disse forhistoriske hundene deler DNA med moderne hunder i hele verden.
Funnene viser at hunder ble eksportert og utvekslet mellom ulike menneskegrupper, noe som understreker hvor viktige hunder var for tidlige samfunn med ulike levemåter.
Liker du artikkelen? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Andre artikler om hunder:
- – Det er store forskjeller på hvor emosjonelt stabile ulike hunderaser er
- Hunders atferd er knyttet til gener
- Forstår hunder folk bedre enn folk forstår hunder?
- Å forstå hunders ansiktsuttrykk
Kilder:
Marsh, W.A., Scarsbrook, L., Yüncü, E. et al. 2026.Dogs were widely distributed across western Eurasia during the Palaeolithic. Nature. 651, 995–1003.
Bergström, A., Furtwängler, A., Johnston, S. et al. 2026. Genomic history of early dogs in Europe. Nature 651, 986–994.
Grimm D. 2026. World’s oldest dog identified at ancient hunter-gatherer site. Science
